Avansert søk

2107 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

fortolkningslære, fortolkingslære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lære om systematisk tolkning eller tyding av ytringer;
Eksempel
  • juridisk fortolkningslære

Nynorskordboka 2106 oppslagsord

tyding

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þýðing

Tyding og bruk

  1. det å tyde (2, 1);
    utgreiing, tolking, forklaring
    Døme
    • gje ei rang tyding av stadnamnet
  2. det å tyde (2, 2) noko (visst);
    det som noko tyder;
    (tanke)innhald, meining (1)
    Døme
    • tydinga av ordet;
    • symbolet har fleire tydingar;
    • bruke ordet i overført tyding

-tydig

adjektiv

Opphav

av tyde (2

Tyding og bruk

som har tyding slik førsteleddet seier;

hovudpulsåre, hovudpulsår

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. største og viktigaste pulsåre som fører blodet frå hjartet og ut i kroppen;
  2. i overført tyding: stor eller viktig veg eller ferdselsåre
    Døme
    • elva er hovudpulsåra i landet

romsleg

adjektiv

Opphav

av rom (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • romslege klede
  2. i overført tyding: som kan gje rom for mykje;
    Døme
    • ha eit romsleg syn

rommeleg

adjektiv

Opphav

av romme og rom (4

Tyding og bruk

  1. som rommar mykje;
    romsleg
    Døme
    • huset var rommeleg
  2. i overført tyding: som kan gje rom for mykje;
    Døme
    • ha rommeleg samvit
  3. som inneheld mykje;
    Døme
    • ha rommeleg tid;
    • ein rommeleg sum
    • brukt som adverb:
      • leve rommeleg

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein klar dag;
    • klare stjerner;
    • klart solskin
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikkje omtåka;
      edru
    • med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå

gjel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gil; samanheng med geil (1 og gine

Tyding og bruk

  1. (trong, djup) kløft i berg eller fjell
    Døme
    • eit stygt gjel;
    • gjela vart laga under sist istid
  2. i overført tyding: skilje (1;
    Døme
    • det er eit gjel mellom meiningane deira

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    • gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp

synsfelt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. område som ein ser på éin gong eller frå éin stad
    Døme
    • ho hadde eit avgrensa synsfelt
  2. i overført tyding: omfang eller breidd (1, 1) av forståing, interesser eller liknande
    Døme
    • dei tydelege samanhengane ligg utanfor synsfeltet mitt

teig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teigr

Tyding og bruk

  1. utskifta, avgrensa, mindre jordstykke i innmark eller utmark
  2. om eldre forhold: kvart av dei stykka som eit jordstykke er delt i;
    jamfør teigblanding
  3. stykke av eng som ein slår på éin gong
  4. i overført tyding: del, sektor (av arbeid, verksemd, samfunnsliv)
    Døme
    • dette er ein uutforska teig
  5. del av tekst på avis- eller bokside;
    Døme
    • ho har ein fast teig i lokalavisa