Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

trumf

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; samme opprinnelse som triumf

Betydning og bruk

  1. i kortspill: kortfarge som stikker (2 kort av andre farger
    Eksempel
    • ruter er trumf
  2. Eksempel
    • bruke en trumf for å ta stikket
  3. i overført betydning: argument, middel eller lignende som gjør at en vinner
    Eksempel
    • ha en trumf i bakhånden;
    • ordføreren har ikke spilt ut alle trumfene

trumfe

verb

Opphav

av trumf

Betydning og bruk

  1. i kortspill: bruke trumf (1)
  2. i overført betydning: presse (2, 3), tvinge (2
    Eksempel
    • trumfe sitt synspunkt gjennom;
    • trumfe seg fram;
    • sterke krefter trumfer seg til et nybygg
  3. i overført betydning: overgå (1)
    Eksempel
    • trafikksikkerhet må trumfe alt

spar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra spansk espada ‘sverd’

Betydning og bruk

kortfarge eller spillkort merket med svarte, stiliserte spadeblad;
Eksempel
  • spar er trumf;
  • kaste en spar

trumfkort

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. spillkort i trumf (1)
  2. i overført betydning: trumfess (2), trumf (3)

trumfess

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i kortspill: ess (2, 1) i trumf (1)
  2. i overført betydning: noe eller noen som fører til seier
    Eksempel
    • vårt trumfess på olympialaget

grand 1

substantiv hankjønn

Uttale

grang

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

høyeste melding i forskjellige slags kortspill (der en ikke bruker trumf)
Eksempel
  • melde grand

hjerter

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Herzen ‘hjerter’ og fransk coeur ‘hjerte’

Betydning og bruk

kortfarge eller spillkort uttrykt med røde hjerter; jamfør kløver (2, 2), ruter (1 og spar
Eksempel
  • spille ut hjerter;
  • spille ut en hjerter;
  • melde hjerter;
  • hjerter er trumf;
  • ha mange hjertere

matador

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk av matar ‘slakte, drepe’; fra latin mactare

Betydning og bruk

  1. tyrefekter som skal drepe oksen
  2. person med stor økonomisk innflytelse
  3. høy trumf (1) i visse kortspill

kløver 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk klever, i betydningen ‘kortslag’ fra tysk eller fransk, av latin trifolium ‘treblad’; beslektet med kleime (2

Betydning og bruk

  1. slekt av planter med rød, hvit eller gul krone (1, 6) i erteblomstfamilien;
    Trifolium
  2. spillkort merket med svarte kløverblad
    Eksempel
    • spille ut kløver;
    • melde kløver;
    • kløver er trumf

Nynorskordboka 7 oppslagsord

trumf

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; same opphav som triumf

Tyding og bruk

  1. i kortspel: kortfarge som stikk (2 kort av andre fargar
    Døme
    • ruter er trumf
  2. Døme
    • bruke ein trumf for å ta stikket
  3. i overført tyding: argument, middel eller liknande som gjer at ein vinn
    Døme
    • ha ein trumf i bakhanda;
    • forhandlingsleiaren har spela ut alle trumfane sine

trumfe

trumfa

verb

Opphav

av trumf

Tyding og bruk

  1. i kortspel: bruke trumf (1)
  2. i overført tyding: presse (2, 3), tvinge (2
    Døme
    • trumfe gjennom framlegget trass i sterk motstand;
    • trumfe seg fram;
    • dei trumfar seg til å bli med
  3. i overført tyding; overgå (1)
    Døme
    • kunnskap trumfar alt

spar 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå spansk espadas ‘sverd’; samanheng med spade (1

Tyding og bruk

kortfarge eller spelkort med svarte, stiliserte spadeblad som symbol;
Døme
  • spar er trumf;
  • kaste ein spar

trumfkort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. spelkort i trumf (1)
  2. i overført tyding: trumfess (2), trumf (3)
    Døme
    • ha eit trumfkort i diskusjonen

trumfess

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i kortspel: ess (2, 1) i trumf (1)
  2. i overført tyding: noko eller nokon som skal føre til siger
    Døme
    • trumfesset på det norske laget

matador

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk matar ‘slakte, drepe’; frå latin mactare

Tyding og bruk

  1. tyrefektar som skal drepe oksen
  2. rik og mektig person
  3. høg trumf (1) i visse kortspel

kløver

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk klever, i tydinga ‘kortslag’ frå tysk eller fransk, av latin trifolium ‘treblad’; samanheng med kleime (2

Tyding og bruk

  1. slekt av planter med raud, kvit eller gul krone (1, 6) i erteblomsterfamilien;
    Trifolium
  2. spelkort merkte med svarte kløverblad
    Døme
    • spele ut kløver;
    • melde kløver;
    • kløver er trumf