Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
38 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

troende 3, truende 1

adjektiv

Betydning og bruk

som er i stand til å gjøre noe, særlig noe tvilsomt
Eksempel
  • disse folkene er troende til hva som helst;
  • en statsleder som er troende til å bruke atomvåpen
Artikkelside

truende 2

adjektiv

Opphav

av true

Betydning og bruk

  1. som truer, skremmer eller presser
    Eksempel
    • en truende mine;
    • atferden hans ble oppfattet som truende
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg truende
  2. som ser faretruende ut
    Eksempel
    • truende uværsskyer
Artikkelside

tro 5, tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; beslektet med tro (1 og tro (4

Betydning og bruk

  1. holde for sant eller sannsynlig;
    anta
    Eksempel
    • jeg tror det blir regn;
    • du skal vite, ikke tro;
    • det er bare noe du tror
  2. forestille seg;
    tenke seg;
    mene
    Eksempel
    • jeg skulle tro det ville hjelpe litt;
    • du kan tro det smakte godt;
    • det hadde jeg ikke trodd om deg;
    • tro godt om noen
  3. ha tiltro til;
    stole på
    Eksempel
    • en skal ikke tro alt en hører;
    • jeg trodde ikke mine egne øyne;
    • tro på det gode i menneskene;
    • tro det den som vil;
    • de trodde henne på hennes ord
  4. være sikker på at noe guddommelig eksisterer;
    være kristen;
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • den som tror, skal ha evig liv
  5. være overbevist om at noe overnaturlig fins
    Eksempel
    • barna trodde på julenissen
  6. brukt i infinitiv for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • tro om det blir regn?
    • blir det regn, tro?
Artikkelside

true

verb

Opphav

norrønt þrúga; beslektet med trykke (1

Betydning og bruk

  1. tvinge eller presse ved hjelp av skremsler;
    komme med trusler;
    Eksempel
    • true noen med kniv;
    • true til seg penger;
    • han ble truet til å trekke saken;
    • true med streik;
    • han truer med å ringe politiet;
    • hun truet i seg litt mat;
    • hun ble lokket og truet
  2. være utsatt for noe;
    se faretruende ut;
    Eksempel
    • et lavtrykk truer det gode været;
    • taket truer med å dette ned;
    • flere hus var truet av brannen

Faste uttrykk

  • true på livet
    komme med trusler om å drepe
    • han truet henne på livet;
    • de følte seg truet på livet
Artikkelside

spøkelse

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. overnaturlig, menneskelignende skikkelse som forestiller en person som går igjen etter døden;
    Eksempel
    • være redd for spøkelser
  2. noe uhyggelig eller truende
    Eksempel
    • hungersnødens spøkelse

Faste uttrykk

  • se spøkelser ved høylys dag
    være redd uten grunn
Artikkelside

flekke tenner

Betydning og bruk

vise tanngarden for å virke truende;
Eksempel
  • hunden flekte tenner og knurret
Artikkelside

tann

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Betydning og bruk

  1. hardt bite- og tyggeredskap i munnen hos mennesker og de fleste andre virveldyr
    Eksempel
    • slå ut en tann;
    • ha vondt i tanna;
    • pusse tenner;
    • ha hull i tennene;
    • smile med tennene;
    • sette tennene i noe
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstang eller på eggen til en sag eller lignende
    Eksempel
    • tennene på en sag

Faste uttrykk

  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • flekke tenner
    vise tanngarden for å virke truende
    • hunden flekte tenner og knurret
  • føle noen på tennene
    undersøke en annen parts styrke, hensikter eller lignende
    • lagene følte hverandre på tennene
  • få blod på tann
    finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
  • gråt og tenners gnissel
    (fra Luk 13,28, gammel oversettelse) dyp fortvilelse
  • hakke tenner
    skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • med sammenbitte tenner
    med en viss motvilje eller bitterhet
    • si noe med sammenbitte tenner;
    • tapet ble vedgått med sammenbitte tenner
  • rustet til tennene
    være svært godt rustet
  • sette tennene i
    • spise (2, 1)
      • sette tennene i et eple
    • gå i gang med noe (nytt)
      • sette tennene i nye arbeidsoppgaver
  • skjære tenner
    • gnisse tennene mot hverandre
      • som liten skar jeg ofte tenner
    • føle motvilje eller bekmyring over noe
      • forestillingen fikk kritikerne til å skjære tenner
  • tennene på tørk
    (oftest i den uoffisielle formen tenna på tørk);
    brukt spøkefullt om utstående tenner i overmunnen;
    overbitt
    • en ungdom med tenna på tørk
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
    forvitring (1)
    • tåle tidens tann;
    • huset er preget av tidens tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har begynt å vise tenner
  • væpnet til tennene
    svært godt utstyrt eller forberedt
  • øye for øye, tann for tann
    hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensende’; beslektet med horos

Betydning og bruk

  1. rand der en ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Eksempel
    • sola forsvant i horisonten;
    • truende skyer samlet seg i horisonten;
    • det er vid horisont her på vidda
  2. omfang av ens interesser, forståelse eller lignende
    Eksempel
    • utvide elevenes horisont
  3. i fagspråk: storsirkel som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha en snever horisont
    være sneversynt, trangsynt, lite opplyst
Artikkelside

flekke 1

verb

Opphav

beslektet med norrønt flaka ‘stå åpen, gape’

Betydning og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Eksempel
    • flekke fisk
  2. rive, skjære eller hogge av i flak;
    flå av
    Eksempel
    • flekke barken av treet;
    • flekke never
  3. avdekke eller eksponere ved å ta av ytre lag

Faste uttrykk

  • flekke tenner
    vise tanngarden for å virke truende
    • hunden flekte tenner og knurret
Artikkelside

spøkelig

adjektiv

Betydning og bruk

farlig, truende
Eksempel
  • det så spøkelig ut
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

truande 1

adjektiv

Opphav

av tru (3

Tyding og bruk

  1. som trur;
    religiøst (eller ideologisk) overtydd;
    Døme
    • truande folk;
    • vere truande kristen;
    • truande kommunistar
    • brukt som substantiv:
      • dei truande strøymde til kyrkja
  2. som ein må tru på;
    Døme
    • ein truande kar;
    • truande vitnemål;
    • det er lite truande
  3. som er i stand til å gjere noko, særleg noko tvilsamt
    Døme
    • dei er truande til litt av kvart;
    • ho er truande til å bruke vald

Faste uttrykk

  • stå til truande
    vere å tru på (utan at ein har prov)
    • orsakinga står ikkje til truande;
    • veljarane får avgjere om lovnaden står til truande
Artikkelside

trugande, truande 2

adjektiv

Opphav

av truge (3

Tyding og bruk

  1. som trugar, skremmer eller pressar
    Døme
    • ha ei trugande framferd;
    • ho oppfatta guten som trugande
    • brukt som adverb:
      • opptre trugande mot nokon
  2. som ser faretrugande ut
    Døme
    • trugande uvêrskyer
Artikkelside

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru (1 og tru (2

Tyding og bruk

  1. halde for sant eller sannsynleg;
    gå ut frå
    Døme
    • eg trur han er svensk;
    • eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
    • du skal vite, ikkje tru;
    • alle trur eg er rik;
    • dette er berre noko du trur
  2. førestille seg;
    tenkje seg;
    meine
    Døme
    • eg trur eg prøver;
    • ingen skulle tru at ho er bestemor;
    • dette hadde eg ikkje trudd om deg;
    • han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
    • du kan tru ho vart sint;
    • skal tru om han kjem?
    • tru godt om nokon
  3. ha tiltru til;
    lite på
    Døme
    • eg trur ikkje på det ho seier;
    • eg trudde ikkje mine eigne auge;
    • tru på det ein driv med;
    • tru på fri konkurranse;
    • trur du meg ikkje?
    • dei trudde han på hans ord;
    • han er ein svikar, tru du meg!
    • ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
  4. vere viss på at noko guddomleg finst;
    vere kristen;
    Døme
    • tru på Gud;
    • ha vanskeleg for å tru
  5. vere overtydd om at noko overnaturleg finst
    Døme
    • tru på ufoar;
    • ungar som trur på julenissen
  6. overlate med full tillit til nokon;
    jamfør trudd
    Døme
    • tru nokon til å passe huset
  7. Døme
    • tru seg til nokon
  8. brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse
    Døme
    • tru om han kjem?
    • kjem han, tru?
Artikkelside

truge 3, true

truga, trua

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge eller presse med hjelp av skremsler;
    kome med trugsmål;
    jamfør trugande (1)
    Døme
    • truge nokon med kniv;
    • truge til seg pengar;
    • han vart truga til å la saka liggje;
    • truge med streik;
    • han trugar med å politimelde henne;
    • ho truga i seg maten;
    • han både lokka og truga
  2. overtale, nøyde
    Døme
    • dei laut trugast til bords
  3. vere ein trugsel for;
    verke farleg (for);
    jamfør trugande (2)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • det trugar med regn;
    • huset trugar med å rase saman;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga

Faste uttrykk

  • truge på livet
    kome med trugsler om å drepe
    • han truga henne på livet;
    • dei kjende seg truga på livet
Artikkelside

flekkje 2, flekke 3

flekkja, flekka

verb

Opphav

av flak (2 og flake (1

Tyding og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Døme
    • flekkje fisk
  2. rive, skjere eller hogge av i flak;
    flå av
    Døme
    • flekkje av skinnet;
    • flekkje bjørkenever;
    • vi har flekt det gamle tapetet av veggen
  3. berrleggje eller avdekkje ved å ta av ytre lag
    Døme
    • flekkje poteter
  4. gjere narr
  5. fare høgt og lågt;
    flogse ikring

Faste uttrykk

  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke truande
    • ein ulv som flekkjer tenner
Artikkelside

stå til truande

Tyding og bruk

vere å tru på (utan at ein har prov);
Sjå: truande
Døme
  • orsakinga står ikkje til truande;
  • veljarane får avgjere om lovnaden står til truande
Artikkelside

vitnesbyrd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt vitnisburðr

Tyding og bruk

  1. utsegn bygd på personleg kjennskap
    Døme
    • kome med eit vitnesbyrd;
    • rangt vitnesbyrd
  2. i religiøst språk: vedkjenning frå truande
  3. teikn, prov
    Døme
    • eit vitnesbyrd om framgang
  4. dokument som viser at ein har bestått eksamen;
Artikkelside

baptisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk baptizein ‘dyppe, døype’

Tyding og bruk

kristen trusretning som nyttar dåp av vaksne, bevisst truande menneske
Artikkelside

huri

substantiv hokjønn

Opphav

frå arabisk

Tyding og bruk

evig ung, vakker kvinne som ifølgje Koranen lever saman med dei truande i Paradis
Artikkelside

ikkje-truande

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje har noka religiøs tru;
som ikkje er truande (1, 1)
Døme
  • ikkje-truande danskar
  • brukt som substantiv
    • agnostikarar, ateistar og andre ikkje-truande
Artikkelside