Avansert søk

2013 treff

Bokmålsordboka 963 oppslagsord

tre 3

verb

Opphav

av lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bevege seg med ett eller noen få skritt;
    Eksempel
    • tre fram fra mørket;
    • tre ut av skyggen;
    • hun bad dem tre inn i salongen;
    • han trådte forsiktig over dørterskelen
  2. bli virksom i;
    begynne i
    Eksempel
    • han trer snart i tjeneste;
    • senere trådte hun inn i stillingen igjen;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev
  3. komme eller bli brukt i stedet for;
    Eksempel
    • tre i noens sted;
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke

Faste uttrykk

  • tre av
    i militæret: løs opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • soldatene fikk etter hvert tre av
  • tre/trå fram
    1. stige fram
      • tre fram fra bakerste rad
    2. komme til syne;
      vise seg
      • landskapet trer tydeligere fram når snøen smelter
  • tre/trå i kraft
    bli gjort gjeldende
    • loven trer i kraft 1. oktober;
    • forbudet trådte i kraft etter nyttår
  • tre inn
    1. gå inn
      • tre inn i lyset
    2. i militæret: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer sammen i oktober
  • tre støttende til
    hjelpe til
    • i kriser behøver vi at noen trer støttende til
  • tre tilbake
    trekke seg
    • partilederen trer tilbake før neste landsmøte
  • tre ut
    1. stige ut
      • tre ut av huset
    2. trekke seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde
    • loven trer ut av kraft ved årets slutt

træ, tre 4

verb

Opphav

av tråd

Betydning og bruk

  1. sette tråd i
    Eksempel
    • træ en nål;
    • jeg har trædd veven
  2. føre noe inn i eller tvers gjennom noe
    Eksempel
    • træ i skolissene;
    • træ perler på en snor;
    • de trædde jordbær på et strå;
    • han trær i strikken
  3. kle på seg;
    trekke på seg
    Eksempel
    • træ på seg hanskene;
    • hun trædde genseren over hodet

Faste uttrykk

  • træ ned over hodet på
    påtvinge uten medvirkning fra den det gjelder
    • ordningen er trædd ned over hodet på dem

tre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tré

Betydning og bruk

  1. flerårig plante som har kraftige røtter og forholdsvis høy og kraftig stamme med greiner og kvister som bærer blader, barnåler, kongler, nøtter, blomster eller frukter
    Eksempel
    • et gammelt og kroket tre;
    • løpe inn mellom trærne;
    • hogge et tre;
    • klatre opp i et tre;
    • henge i treet
  2. materiale av stamme, grener eller røtter fra tre (1, 1);
    Eksempel
    • veggene er av tre;
    • skjære ut i tre
  3. stykke eller redskap (opprinnelig) av tre (1, 2)
  4. noe som har form som et tre (1, 1);

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden
    • slike talenter vokser ikke på trær
  • midt på treet
    midt mellom ytterlighetene; noe middels
    • resultatet var midt på treet

tre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrír

Betydning og bruk

  1. grunntallet 3
    Eksempel
    • for tre uker siden;
    • tre meter høy;
    • tre gode venner;
    • de tre største byene i Norge
  2. skolekarakteren 3
    Eksempel
    • han fikk 3 på eksamen

Faste uttrykk

  • par–tre
    noen få
    • hun kjøpte et par–tre skjorter;
    • de siste par–tre dagene har jeg vært syk
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • to–tre
    1. to til tre
      • arbeidet kan ta to–tre dager;
      • det er bare to–tre grader ute
    2. noen få
      • det var bare en to–tre personer på restauranten;
      • la meg tenke meg om i en to–tre minutter
  • tre–fire
    1. tre til fire
      • bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
      • det koster nok rundt tre–fire millioner
    2. noen få
      • har du en tre–fire minutter til overs?
      • de har vært der en tre–fire ganger

fullblodshest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for tre hesteraser som nedstammer fra araberhest, og som er hovedsakelig avlet fram til ridning;
Eksempel
  • en engelsk fullblodshest

tverrmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • tverrmålet i sirkelen er to meter;
  • den største eika hadde et tverrmål på over tre meter

tidsrom

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør rom (3

Betydning og bruk

  1. tid av en bestemt lengde;
    Eksempel
    • kurset foregår over et tidsrom på tre uker
  2. historisk eller definert periode;
    Eksempel
    • tidsrommet mellom verdenskrigene

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
    Eksempel
    • jeg kjørte til byen;
    • vi skal reise til Tromsø;
    • du må gå til tannlegen;
    • jeg skal følge deg til døra;
    • de dro fra sted til sted;
    • hun spilte ballen til keeperen
    • brukt som adverb:
      • publikum strømmet til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
    Eksempel
    • du må ta av til venstre;
    • jeg våknet til en ny dag;
    • hun snudde ryggen til meg;
    • han nikket til naboen;
    • huset har utsikt til sjøen;
    • vi stod ansikt til ansikt
  3. brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
    Eksempel
    • hun kommer til å bli til noe stort;
    • de så tegn til bedring;
    • trollet ble til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten friskner til;
      • dammen fryser til
  4. brukt for å uttrykke tilstand
    Eksempel
    • de står til rådighet;
    • huset er til leie;
    • mange var til stede
    • brukt som adverb:
      • butikken holder til i sentrum;
      • hvordan står det til med dere?
  5. brukt for å uttrykke et intervall
    Eksempel
    • krigen varte fra 1940 til 1945;
    • hun jobber fra ni til fem;
    • vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
    • turen tar to til tre timer;
    • barna er fra seks til åtte år
  6. brukt for å uttrykke grense for noe
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • jeg stod i vann til knærne;
    • summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
    • vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • de begynner på skolen til høsten;
    • jeg er ferdig til 17. mai;
    • skal vi møtes i morgen til samme tid?
    • jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
    • slik har det vært til alle tider
  8. brukt for å uttrykke formål
    Eksempel
    • studentene leste til eksamen;
    • han har fått en bok til gjennomsyn;
    • dette er et redskap til å grave med;
    • det ringte inn til skoletimen;
    • vi kledde oss til fest;
    • jeg har til hensikt å dra tidlig;
    • jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
  9. brukt for å uttrykke evne eller mulighet
    Eksempel
    • denne døra er til å låse;
    • snart er han i stand til å sykle alene;
    • heldigvis hadde hun mot til å si ifra
  10. brukt for å uttrykke årsak
    Eksempel
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • slurv var årsaken til ulykken;
    • hun var til stor glede for foreldrene
  11. brukt for å uttrykke forbindelse
    Eksempel
    • du hører til hos oss;
    • han knyttet seg til stefaren;
    • hun er veldig bundet til bestemoren;
    • de tar gjerne en dram til maten;
    • det ligger til slekta
  12. brukt for å uttrykke sammenligning
    Eksempel
    • du er for liten til å være oppe så lenge;
    • maten er for god til å kastes;
    • han er flink til å være nybegynner
  13. brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
    Eksempel
    • har du nøkkel til kontoret?
    • han er far til to;
    • det er hunden til naboen
  14. brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
    Eksempel
    • det er på tide å gå til sengs;
    • vi satt lenge til bords;
    • i påsken skal vi til fjells;
    • vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
    • de har bare maskinen til låns;
    • hytta er til salgs;
    • kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
    • dette får vi ha til gode;
    • heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

  • få til
    greie, lykkes med, oppnå
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
  • slå til
    1. gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    3. hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    5. akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    6. gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
    • jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
    • de kunne vise til svært gode resultater;
    • han viser til Fønhus’ bøker
  • være til
    finnes, eksistere;
    forekomme
    • reglene er til for å følges;
    • bøkene er bare til pynt;
    • gleden over bare å være til

utvise

verb

Betydning og bruk

  1. nekte fortsatt adgang;
    gi (midlertidig) utestengelse;
    Eksempel
    • de ble utvist fra landet etter å ha sonet straffen;
    • skolen utviste eleven i tre dager
  2. legge for dagen;
    gå fram, vise (2, 4)
    Eksempel
    • utvise stor forsiktighet i omgang med giftige sprøytemidler
  3. i idrett: straffe en spiller og et lag ved at spilleren må forlate banen (midlertidig) og laget må spille med en spiller mindre
    Eksempel
    • bli utvist etter en stygg takling

uværsfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fugl som varsler uvær
  2. person som pleier eller liker å være ute i uvær
    Eksempel
    • tre uværsfugler som liker å seile på sjøen i all slags vær

Nynorskordboka 1050 oppslagsord

tre 3

verb

Opphav

av lågtysk treden; av same rot som trø (3

Tyding og bruk

  1. gå med eitt eller nokre få steg;
    Døme
    • tre fram i lyset;
    • tre ut av rommet;
    • han bad dei tre inn i stova
  2. bli verksam i;
    byrje i
    Døme
    • snart trer ho inn i stillinga;
    • forskrifta trer i funksjon på nyåret
  3. kome eller bli brukt i staden for
    Døme
    • tre i staden for nokon

Faste uttrykk

  • tre attende
    seie frå seg;
    trekkje seg
    • leiaren trer attende før neste møte
  • tre av
    i militæret: løys opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • kan eg få tre av, kaptein?
  • tre fram
    1. stige fram
      • tre fram frå dei bakre rekkjene
    2. kome til syne;
      syne seg
      • det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft
  • tre inn
    1. gå inn
      • tre inn i rommet
    2. i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
  • tre saman
    om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer saman i oktober
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
  • tre ut
    1. gå ut
      • tre ut av skuggen
    2. trekkje seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    slutte å gjelde
    • lova trer ut av kraft over nyttår

tre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tré

Tyding og bruk

  1. fleirårig plante som har kraftige røter og meir eller mindre høg og kraftig stamme med greiner og kvister som ber blad, barnåler, kongler, nøtter, blomstrar eller frukter
    Døme
    • eit høgt og vakkert tre;
    • sitje i skuggen frå trea;
    • plante eit tre;
    • klatre opp i eit tre;
    • hengje i treet
  2. materiale av stammer, greiner eller røter frå tre (1, 1);
    Døme
    • kjøkeninnreiing i tre;
    • spikke ein figur av tre
  3. stykke eller reiskap (opphavleg) av tre (1, 2)
  4. noko som er forma som eit tre (1, 1);

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • midt på treet
    middels
    • resultatet var midt på treet

tre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrír

Tyding og bruk

  1. grunntalet 3
    Døme
    • tre meter lang;
    • ho kjem om tre dagar;
    • for tre år sidan;
    • tre gode vener;
    • alle dei tre ungane har raudt hår
  2. skulekarakteren 3
    Døme
    • han fekk 3 på eksamen

Faste uttrykk

  • par–tre
    nokre få
    • han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
    • dei siste par–tre åra har han jobba som lærar
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • to–tre
    1. to til tre
      • festivalen varer i to–tre dagar;
      • suppa inneheld to–tre desiliter fløyte
    2. nokre få
      • feberen gav seg etter ein to–tre dagar;
      • ho drakk ein to–tre supar før ho svarte
  • tre–fire
    1. tre til fire
      • prosjektet er ferdig om tre–fire år;
      • det er tre–fire varmegrader ute
    2. nokre få
      • har du tre–fire minutt?
      • ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta

skulle/måtte til pers

Tyding og bruk

bli sett i ein tvangssituasjon;
måtte gå gjennom noko ubehageleg;
måtte bøye seg;
Sjå: pers
Døme
  • debutanten skal til pers;
  • tre personar måtte til pers for å fikse problemet

pers 4

substantiv ubøyeleg

Opphav

opphavleg genitiv av dansk (skam)pæl ‘påle’

Faste uttrykk

  • skulle/måtte til pers
    bli sett i ein tvangssituasjon;
    måtte gå gjennom noko ubehageleg;
    måtte bøye seg
    • debutanten skal til pers;
    • tre personar måtte til pers for å fikse problemet

vaskemaskin

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. maskin til å vaske tøy i
    Døme
    • vaske genserar i vaskemaskinen på 40 grader
  2. runde med vask av tøy i ein vaskemaskin
    Døme
    • no har eg køyrd tre vaskemaskinar og likevel er det att skitentøy

fullblodshest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samnemning for tre hesterasar som stammar frå arabarhest, og som hovudsakeleg er avla fram til riding;
Døme
  • arabisk fullblodshest;
  • engelsk fullblodshest

tveite

tveita

verb

Tyding og bruk

  1. lage innhogg i (trestamme);
    hogge av
    Døme
    • tveite tre, stokkar
  2. vere tverr og vrang

tveit

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þveit i stadnamn; truleg eigenleg ‘avskore stykke’

Tyding og bruk

  1. innhogg, skar (til dømes i tre som blir hogge med øks)
  2. grop, renne, fòr (til dømes i jorda)
  3. grasvaksen flekk mellom skog eller berg;
    slåtteland i skogen;
    eng i utmarka (no særleg brukt som eller i stadnamn)

til 3

preposisjon

Opphav

norrønt til

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
    Døme
    • ho køyrde ungane til skulen;
    • dei reiste til Arendal;
    • du må gå til dokteren;
    • han følgde henne til døra;
    • dei drog frå stad til stad;
    • han spelte ballen til spissen
    • brukt som adverb:
      • folk strøymde til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
    Døme
    • ta av til høgre ved det gule huset;
    • dei veik til sides;
    • eg vakna til ein ny dag;
    • dei synte til ei tidlegare sak;
    • ho smilte til kollegaen;
    • han snudde ryggen til dei;
    • huset har utsyn til sjøen;
    • brått stod vi andlet til andlet
  3. brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
    Døme
    • vinden auka frå liten kuling til full storm;
    • han vil bli til noko stort;
    • dei såg teikn til betring;
    • trollet vart til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten frisknar til;
      • isen frys til
  4. brukt for å uttrykkje tilstand
    Døme
    • kontoret står til rådvelde;
    • huset er til leige;
    • mange var til stades
    • brukt som adverb:
      • det står bra til med henne;
      • dei held til i kjellaren
  5. brukt for å uttrykkje eit intervall
    Døme
    • han arbeidde frå sju til tre;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • vi har budd her frå 2013 til i dag;
    • kontoret er ope frå ti til to;
    • reisa tek to til tre timar;
    • deltakarane er frå åtte til tolv år
  6. brukt for å uttrykkje grense for noko
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • eg stod i vatn til knea;
    • eg vil bli hos deg til døden skil oss
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Døme
    • alt til si tid;
    • vi blir ferdige til våren;
    • dei flyttar inn til jul;
    • kan du vente til seinare?
    • dei møttest til same tid kvar dag;
    • eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags;
    • slik har det vore til alle tider
  8. brukt for å uttrykkje føremål
    Døme
    • ho fekk boka til gjennomsyn;
    • eg treng ein reiskap til å grave med;
    • vi kledde oss til fest;
    • har du pengar til taxi?
    • dei ordna alt til eigen fordel
  9. brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
    Døme
    • kommoden har ein skuff til å låse;
    • er du i form til å sykle?
  10. brukt for å uttrykkje årsak
    Døme
    • episoden var opphav til mykje krangling;
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • ho var til stor glede for foreldra
  11. brukt for å uttrykkje samband
    Døme
    • eg høyrer til her;
    • eleven knytte seg til læraren;
    • ho er veldig bunden til bestemora;
    • vi drikk vatn til maten;
    • han blir rekna til familien;
    • det ligg til slekta
  12. brukt for å uttrykkje samanlikning
    Døme
    • du er ikkje gammal nok til å vere med;
    • jakka er for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita
  13. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
    Døme
    • har du nøkkelen til huset?
    • ho er mor til jenta;
    • det er hunden til naboen
  14. Døme
    • han ligg til sengs med influensa;
    • no må de setje dykk til bords;
    • det kom framande til gards;
    • vi reiser til fjells i helga;
    • vi har hytta til låns;
    • bilen er til sals;
    • eg har løn til gode;
    • heldigvis kom dei til rette;
    • flekken kom til syne i dagslys

Faste uttrykk

  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
  • slå til
    1. gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    3. hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    5. akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    6. gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • ta til
    byrje
    • det tok til å mørkne
  • vere til
    finnast, eksistere
    • reglane er til for at vi skal følje dei;
    • frukten var berre til pynt;
    • gleda over berre å vere til
  • vise til
    peike på;
    gje opp (som kjelde eller liknande)
    • dei viste til særs gode resultat;
    • han viser til statistikk