Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1935 treff

Bokmålsordboka 922 oppslagsord

tre 3

verb

Opphav

av lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bevege seg med ett eller noen få skritt;
    Eksempel
    • tre fram fra mørket;
    • tre ut av skyggen;
    • hun bad dem tre inn i salongen
  2. bli virksom i;
    begynne i
    Eksempel
    • han trer snart i tjeneste;
    • senere trådte hun inn i stillingen igjen;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev
  3. komme eller bli brukt i stedet for;
    Eksempel
    • tre i noens sted;
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke

Faste uttrykk

  • tre av
    i militæret: løs opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • soldatene fikk etter hvert tre av
  • tre/trå fram
    • stige fram
      • tre fram fra bakerste rad
    • komme til syne;
      vise seg
      • landskapet trer tydeligere fram når snøen smelter
  • tre/trå i kraft
    bli gjort gjeldende
    • loven trer i kraft 1. oktober;
    • forbudet trådte i kraft etter nyttår
  • tre inn
    • gå inn
      • tre inn i lyset
    • i militæret: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer sammen i oktober
  • tre støttende til
    hjelpe til
    • i kriser behøver vi at noen trer støttende til
  • tre tilbake
    trekke seg
    • partilederen trer tilbake før neste landsmøte
  • tre ut
    • stige ut
      • tre ut av huset
    • trekke seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde
    • loven trer ut av kraft ved årets slutt
Artikkelside

træ, tre 4

verb

Opphav

av tråd

Betydning og bruk

  1. sette tråd i
    Eksempel
    • træ en nål;
    • jeg har trædd veven
  2. føre noe inn i eller tvers gjennom noe
    Eksempel
    • træ i skolissene;
    • træ perler på en snor;
    • de trædde jordbær på et strå;
    • han trær i strikken
  3. kle på seg;
    trekke på seg
    Eksempel
    • træ på seg hanskene;
    • hun trædde genseren over hodet

Faste uttrykk

  • træ ned over hodet på
    påtvinge uten medvirkning fra den det gjelder
    • ordningen er trædd ned over hodet på dem
Artikkelside

tre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tré

Betydning og bruk

  1. flerårig plante som har kraftige røtter og forholdsvis høy og kraftig stamme med greiner og kvister som bærer blader, barnåler, kongler, nøtter, blomster eller frukter
    Eksempel
    • et gammelt og kroket tre;
    • løpe inn mellom trærne;
    • hogge et tre;
    • klatre opp i et tre;
    • henge i treet
  2. materiale av stamme, grener eller røtter fra tre (1, 1);
    Eksempel
    • veggene er av tre;
    • skjære ut i tre
  3. stykke eller redskap (opprinnelig) av tre (1, 2)
  4. noe som har form som et tre (1, 1);

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden
    • slike talenter vokser ikke på trær
  • midt på treet
    midt mellom ytterlighetene; noe middels
    • resultatet var midt på treet
Artikkelside

tre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrír

Betydning og bruk

  1. grunntallet 3
    Eksempel
    • for tre uker siden;
    • tre meter høy;
    • tre gode venner;
    • de tre største byene i Norge
  2. skolekarakteren 3
    Eksempel
    • han fikk 3 på eksamen

Faste uttrykk

  • par–tre
    noen få
    • hun kjøpte et par–tre skjorter;
    • de siste par–tre dagene har jeg vært syk
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • to–tre
    • to til tre
      • arbeidet kan ta to–tre dager;
      • det er bare to–tre grader ute
    • noen få
      • det var bare en to–tre personer på restauranten;
      • la meg tenke meg om i en to–tre minutter
  • tre–fire
    • tre til fire
      • bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
      • det koster nok rundt tre–fire millioner
    • noen få
      • har du en tre–fire minutter til overs?
      • de har vært der en tre–fire ganger
Artikkelside

snittverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

dekor laget ved å skjære figurer, særlig i tre;
Artikkelside

snitte 2

verb

Betydning og bruk

  1. dele opp eller åpne noe opp med skarpt redskap;
    Eksempel
    • snitte av en brødskive;
    • snitte en pølse i skiver;
    • snitte hull i noe
  2. skjære, spikke til;
    Eksempel
    • snitte ornamenter;
    • snitte barken av et tre
  3. stryke tett (forbi);
    sneie
    Eksempel
    • snitte gatehjørner i full fart

Faste uttrykk

  • snitte av
    skjære eller kutte slik at noe løsner
    • snitte av teipen på pakken
  • snitte opp
    sprette eller skjære opp;
    åpne
    • snitte opp en pose
Artikkelside

snitt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjære’; av lavtysk sniden

Betydning og bruk

  1. det å snitte eller skjære av eller inn i noe;
    Eksempel
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kommer fram ved gjennomskjæring;
    Eksempel
    • studere snittet der grenen var sagd av;
    • et renskåret snitt på bladkantene i en bok
  3. tegning eller skisse som viser oppbygningen til noe ved å lage et (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Eksempel
    • et snitt av motoren med navn på de ulike delene;
    • vise cellenes oppbygning ved å tegne opp et snitt
  4. sum av en rekke tall dividert med antallet av dem;
    Eksempel
    • holde en fart på 60 km/t i snitt;
    • studenten har karakterer langt over snittet
  5. måte som noe er skåret opp eller laget på
    Eksempel
    • en dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført betydning: måte som noe fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Eksempel
    • en kriminalroman av gammelt snitt;
    • denne kampen var det internasjonalt snitt over
  7. bilde skåret ut i tre;
    figur, tresnitt
  8. redskap til å lage gjenger (1 med;
  9. påfunn, knep (1)
    Eksempel
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snitt
    i matematikk: deling av et linjestykke i to deler slik at forholdet mellom hele linjestykket og den største delen er lik forholdet mellom den største delen og den minste
  • se sitt snitt
    finne en god anledning;
    lure seg til
    • mens alle sang, så de sitt snitt til å snike seg ut;
    • hun så sitt snitt til å legge nøkkelen i lomma
Artikkelside

trille terning

Betydning og bruk

  1. anmelde med terningkast (2)
    Eksempel
    • hvis jeg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
  2. avgjøre noe tilfeldig
    Eksempel
    • de må ha trillet terning for å komme til denne avgjørelsen
Artikkelside

terning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ten(n)ingr, trolig av lavtysk terninc; fra latin quaternio ‘firer i terningspill’

Betydning og bruk

  1. kubisk spillebrikke med (oftest) seks like sider der hver side har mellom én til seks prikker
    Eksempel
    • spille med terninger;
    • kaste terningene
  2. lite, mer eller mindre kubisk stykke av noe, for eksempel av en matvare
    Eksempel
    • skjære kjøttet i terninger

Faste uttrykk

  • terningen er kastet
    avgjørelsen er tatt;
    jamfør loddet er kastet
  • trille terning
    • anmelde med terningkast (2)
      • hvis jeg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
    • avgjøre noe tilfeldig
      • de må ha trillet terning for å komme til denne avgjørelsen
Artikkelside

tavle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lavtysk; fra latin tabula

Betydning og bruk

  1. plate til å skrive på eller digital skjerm festet på vegg eller stativ i klasserom eller møterom
    Eksempel
    • læreren viste regnestykket på tavla
  2. plate av papp, kork eller tre til å slå opp meldinger, kunngjøringer eller lignende på
  3. flat, tynn helle, plate eller skive til å hogge eller risse inn tegn eller skrive på
  4. liste eller oversikt over noe
  5. (ramme med) plate av voks som bier bygger i kuben og forsyner med celler for honning eller yngel;
  6. panel med brytere, kontroll- og måleinstrumenter eller lignende
Artikkelside

Nynorskordboka 1013 oppslagsord

tre 3

verb

Opphav

av lågtysk treden; av same rot som trø (3

Tyding og bruk

  1. gå med eitt eller nokre få steg;
    Døme
    • tre fram i lyset;
    • tre ut av rommet;
    • han bad dei tre inn i stova
  2. bli verksam i;
    byrje i
    Døme
    • snart trer ho inn i stillinga;
    • forskrifta trer i funksjon på nyåret
  3. kome eller bli brukt i staden for
    Døme
    • tre i staden for nokon

Faste uttrykk

  • tre attende
    seie frå seg;
    trekkje seg
    • leiaren trer attende før neste møte
  • tre av
    i militæret: løys opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • kan eg få tre av, kaptein?
  • tre fram
    • stige fram
      • tre fram frå dei bakre rekkjene
    • kome til syne;
      syne seg
      • det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft
  • tre inn
    • gå inn
      • tre inn i rommet
    • i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
  • tre saman
    om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer saman i oktober
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
  • tre ut
    • gå ut
      • tre ut av skuggen
    • trekkje seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    slutte å gjelde
    • lova trer ut av kraft over nyttår
Artikkelside

tre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tré

Tyding og bruk

  1. fleirårig plante som har kraftige røter og meir eller mindre høg og kraftig stamme med greiner og kvister som ber blad, barnåler, kongler, nøtter, blomstrar eller frukter
    Døme
    • eit høgt og vakkert tre;
    • sitje i skuggen frå trea;
    • plante eit tre;
    • klatre opp i eit tre;
    • hengje i treet
  2. materiale av stammer, greiner eller røter frå tre (1, 1);
    Døme
    • kjøkeninnreiing i tre;
    • spikke ein figur av tre
  3. stykke eller reiskap (opphavleg) av tre (1, 2)
  4. noko som er forma som eit tre (1, 1);

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • midt på treet
    middels
    • resultatet var midt på treet
Artikkelside

tre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrír

Tyding og bruk

  1. grunntalet 3
    Døme
    • tre meter lang;
    • ho kjem om tre dagar;
    • for tre år sidan;
    • tre gode vener;
    • alle dei tre ungane har raudt hår
  2. skulekarakteren 3
    Døme
    • han fekk 3 på eksamen

Faste uttrykk

  • par–tre
    nokre få
    • han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
    • dei siste par–tre åra har han jobba som lærar
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • to–tre
    • to til tre
      • festivalen varer i to–tre dagar;
      • suppa inneheld to–tre desiliter fløyte
    • nokre få
      • feberen gav seg etter ein to–tre dagar;
      • ho drakk ein to–tre supar før ho svarte
  • tre–fire
    • tre til fire
      • prosjektet er ferdig om tre–fire år;
      • det er tre–fire varmegrader ute
    • nokre få
      • har du tre–fire minutt?
      • ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta
Artikkelside

snittverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

dekor laga ved å skjere ut figurar, særleg i tre;
Artikkelside

snitte 2

snitta

verb

Tyding og bruk

  1. dele opp eller opne noko opp med skarp reiskap;
    Døme
    • snitte hol i noko;
    • snitte av ei brødskive;
    • snitte ei gulrot i bitar
  2. skjere eller spikke til;
    Døme
    • snitte borken av eit tre;
    • snitte ornament
  3. stryke heilt innåt;
    sneie
    Døme
    • snitte gatehjørna i full fart

Faste uttrykk

  • snitte av
    skjere eller kutte av slik at noko losnar
    • snitte av teipen rundt pakka
  • snitte opp
    sprette eller skjere opp;
    opne
    • snitte opp ein pose
Artikkelside

snitt 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjere’; av lågtysk sniden

Tyding og bruk

  1. det å snitte eller skjere av eller inn i noko;
    Døme
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kjem fram ved gjennomskjering;
    Døme
    • granske snittet der greina var avsaga;
    • eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
  3. teikning eller skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Døme
    • eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
  4. sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei;
    Døme
    • halde ein fart på 60 km/t i snitt;
    • eleven har karakterar langt over snittet
  5. måte som noko er skore opp eller gjort på
    Døme
    • ein dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført tyding: måte som noko fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Døme
    • ein kriminalroman av gammalt snitt;
    • denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
  7. bilete skore ut i tre;
  8. reiskap til å lage gjenge med;
  9. påfunn, knep (1), prette
    Døme
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snittet
    todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
  • sjå sitt snitt
    sjå eit godt høve;
    lure seg til
    • det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe;
    • eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside

hall 2

substantiv hankjønn

Uttale

hål

Opphav

frå engelsk; same opphav som hall (1

Tyding og bruk

rom innanfor ein entré eller inngang og med inngang til dei andre romma;
stor entré;
Døme
  • husvære med tre rom, kjøken og hall
Artikkelside

gåre 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør islandsk gára, gári; truleg samanheng med gard

Tyding og bruk

  1. ring, stripe eller bølgje i vatn på grunn av vind eller båt
    Døme
    • gårer på vatnet
  2. årring på tre
Artikkelside

terning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ten(n)ingr, truleg av lågtysk terninc; frå latin quaternio ‘firar i terningspel’

Tyding og bruk

  1. kubisk spelebrikke med (oftast) seks like sider der kvar side har mellom éin til seks prikkar
    Døme
    • spele med terningar;
    • kaste terningane
  2. lite, meir eller mindre kubisk stykke av noko, til dømes av ei matvare
    Døme
    • skjere kjøt i terningar

Faste uttrykk

  • terningen er kasta
    avgjerda er teken;
    jamfør loddet er kasta
  • trille terning
    • melde med terningkast (2)
      • om eg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
    • avgjere noko tilfeldig
      • dei må ha trilla terning for å kome til denne konklusjonen
Artikkelside

trille terning

Tyding og bruk

Sjå: terning
  1. melde med terningkast (2)
    Døme
    • om eg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
  2. avgjere noko tilfeldig
    Døme
    • dei må ha trilla terning for å kome til denne konklusjonen
Artikkelside