Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

taus 2

adjektiv

Opphav

av dansk tavs; beslektet med tie

Betydning og bruk

som tier eller er fåmælt;
tagal, stille
Eksempel
  • tanken gjorde henne taus;
  • henfalle til taus resignasjon;
  • radioen er taus

Faste uttrykk

  • den tause majoritet
    et flertall som mener det samme, men som ikke gir uttrykk for sitt syn

taust vitne

Betydning og bruk

Se: vitne
  1. person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
    Eksempel
    • hun var et taust vitne til at faren var voldelig
  2. noe som er på et sted der noe hender
    Eksempel
    • bjørka var et taust vitne til skiftende tider
  3. Eksempel
    • tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede

vitne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Betydning og bruk

  1. person har sett noe skje og som senere kan fortelle om det;
    jamfør tidsvitne og øyevitne
    Eksempel
    • være vitne til en trafikkulykke
  2. i jus: person som gir utsagn i retten om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Eksempel
    • sakkyndig vitne;
    • møte som vitne i en rettssak
  3. person som er til stede for å bekrefte at en handling har foregått på lovlig måte, for eksempel ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • bære vitne om
    vise
    • bygningene bærer vitne om en storhetstid
  • taust vitne
    1. person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
      • hun var et taust vitne til at faren var voldelig
    2. noe som er på et sted der noe hender
      • bjørka var et taust vitne til skiftende tider
    3. indisium, spor (1)
      • tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede

Nynorskordboka 3 oppslagsord

taus 2

adjektiv

Opphav

av dansk tavs, samanheng med teie (2

Tyding og bruk

som teier eller er fåmælt;
tagal, still
Døme
  • han er mutt og taus;
  • dei er tause om sjukdomen;
  • radioen er taus

Faste uttrykk

  • den tause majoriteten
    eit fleirtal som meiner det same, men som ikkje gjev uttrykk for kva dei meiner

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som har sett noko skje og som seinare kan fortelje om det;
    jamfør augevitne og tidsvitne
    Døme
    • vere vitne til ein historisk augeblink
  2. i jus: person som gjev utsegn i retten om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Døme
    • sakkunnig vitne;
    • møte som vitne i ei rettssak
  3. person som er til stades for å bekrefte at ei handling har gått føre seg på lovleg vis, til dømes ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • taust vitne
    1. person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
      • han var eit taust vitne til kva mora gjorde
    2. noko som er på ein stad der noko hender
      • husa står som tause vitne om ei anna tid
    3. indisium, spor (1, 1)
      • skothol i veggen er tause vitne om terroren

taust vitne

Tyding og bruk

Sjå: vitne
  1. person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
    Døme
    • han var eit taust vitne til kva mora gjorde
  2. noko som er på ein stad der noko hender
    Døme
    • husa står som tause vitne om ei anna tid
  3. Døme
    • skothol i veggen er tause vitne om terroren