Bokmålsordboka
testamentvitne, testamentsvitne
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et testamentsvitne | testamentsvitnet | testamentsvitner | testamentsvitnatestamentsvitnene |
et testamentvitne | testamentvitnet | testamentvitner | testamentvitnatestamentvitnene |
Betydning og bruk
hvert av to vitner om er til stede når noen setter opp et testament (1)