Bokmålsordboka
vitne 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vitne | vitnet | vitner | vitnavitnene |
Opphav
norrønt vitni; av viteBetydning og bruk
- person som gir utsagn (i retten) om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt
Eksempel
- øyevitne, rettsvitne;
- sakkyndig vitne;
- ha, ta en til vitne på noe;
- si noe med vitner til stede;
- være vitne til et innbrudd;
- kalle til vitne;
- møte som vitne i en rettssak
- i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord
Eksempel
- blodvitne
Faste uttrykk
- taust vitneindisium