Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
668 treff

Bokmålsordboka 287 oppslagsord

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. bruke stemmen til å framføre ord og setninger;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Eksempel
    • tale utydelig;
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noe
  2. kunne snakke (et språk)
    Eksempel
    • de talte engelsk og tysk
  3. gjøre seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Eksempel
    • han taler vår sak
  4. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe
  5. vitne om;
    jamfør talende (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    være et argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg selv
    komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
    • vi lot bildene tale for seg selv
  • tale mot
    være et argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • bevisene taler mot henne
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale til fordel for
    være et pluss for
    • opplysninger som vil tale til fordel for ham
  • tale ut
Artikkelside

tale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. det å tale (2, 1);
    det å si noe;
    snakk, prat
    Eksempel
    • uttrykke seg i skrift og tale
  2. noe en sier;
    måte å uttrykke seg på
    Eksempel
    • dette var klar tale
  3. Eksempel
    • en film med norsk tale
  4. det en sier til et publikum om et emne i en bestemt hensikt;
    Eksempel
    • hun holdt tale i bryllupet
  5. Eksempel
    • tallenes tale

Faste uttrykk

  • få i tale
    få til å uttale seg;
    få til å prate
    • de prøvde å få ministeren i tale
  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • ikke tale om
    det kommer ikke til å skje;
    det er utelukket
    • jeg går ikke på festen. Ikke tale om!
  • tale er sølv, men taushet er gull
    det er ofte bedre å tie enn å si noe
  • talens bruk
    taleevnen
    • han mistet talens bruk
  • være på tale
    være gjenstand for drøfting;
    bli nevnt som en mulighet;
    være aktuell
    • det var på tale å legge ned bedriften
  • være tale om
    dreie seg om;
    gjelde
    • det er tale om et trafikkuhell
Artikkelside

rolig

adjektiv

Opphav

av ro (2

Betydning og bruk

  1. som knapt beveger seg;
    Eksempel
    • sjøen var rolig
    • brukt som adverb:
      • sitte rolig
  2. uten støy, hendelser eller endringer som forstyrrer;
    Eksempel
    • en rolig bydel;
    • rolige omgivelser;
    • ha en rolig natt
  3. uten bekymring;
    Eksempel
    • du kan være helt rolig
  4. uten hast;
    Eksempel
    • en rolig og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale rolig og høflig;
      • ta meldingen helt rolig
  5. uten avbrudd og uten merkbar endring i fart eller intensitet;
    Eksempel
    • leve et rolig og stille liv;
    • landskapets rolige linjer;
    • rolige farger;
    • det var noen rolige år
    • brukt som adverb:
      • elva rant rolig forbi
Artikkelside

personlig

adjektiv

Opphav

av person

Betydning og bruk

  1. som angår, tilhører eller er rettet mot en enkelt person
    Eksempel
    • få personlig kritikk;
    • ha god personlig hygiene;
    • jeg har fått en personlig innbydelse;
    • har du en personlig mening om dette?
  2. Eksempel
    • troen er en personlig sak for ham;
    • han stilte meg et svært personlig spørsmål;
    • hun holdt en personlig tale
  3. som bygger på selvopplevelse
    Eksempel
    • jeg har personlig kjennskap til konsekvensene av mobbing;
    • jeg kjenner henne personlig
  4. som gjøres av en selv
    Eksempel
    • jeg skal personlig ta meg av saken;
    • hun var personlig til stede på møtet
  5. som tenkes å eksistere som personlighet
    Eksempel
    • tro på en personlig gud
  6. i grammatikk: som har med person (4) å gjøre

Faste uttrykk

  • personlig datamaskin
    liten datamaskin beregnet på én bruker;
    pc
  • personlig pronomen
    pronomen brukt for å vise til en grammatisk person (4)
    • ‘vi’ og ‘meg’ er eksempler på personlig pronomen
Artikkelside

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • nå myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig
Artikkelside

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll, opprinnelig ‘noe faststående’

Betydning og bruk

  1. møbel til å sitte på med ryggstø og plass til én person
    Eksempel
    • sette seg på en stol;
    • stoler og bord;
    • alle stolene var opptatt
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: symbol på embete, verdighet eller makt
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: opphøyd plattform til å tale fra
  4. bærende ramme eller stativ til noe
  5. brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
    Eksempel
    • stolen på en fele

Faste uttrykk

  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
    • pasienter med både fysiske og psykiske plager faller ofte mellom to stoler i helsevesenet
  • sette stolen for døra
    tvinge til å ta et valg;
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • stikke noe under stol
    skjule eller fortie noe
    • vi kan ikke stikke under stol at mange er bekymret for framtiden
Artikkelside

klar 1

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lavtysk, fra latin clarus; i betydningen ‘om lyd’ fra engelsk

Betydning og bruk

  1. om lys, luft: strålende, blank (4), ren (1)
    Eksempel
    • klart solskinn;
    • klare stjerner;
    • klar, kjølig høstluft
    • brukt som adverb
      • lyset brant klart
  2. Eksempel
    • himmelen var klar
  3. i overført betydning: strålende, lysende (av glede)
    Eksempel
    • klar i blikket;
    • klare, blå øyne
  4. om væske, glass, farge: blank (3), ren (4), ublandet (1)
    Eksempel
    • klart og kaldt kildevann;
    • friske, klare farger
  5. Eksempel
    • en klar og fin sangstemme;
    • si noe med høy, klar stemme
  6. om bilde og skrift: lett å tyde;
    Eksempel
    • klare bilder;
    • en klar og lettlest skrift
  7. om forestilling, sammenheng, framstilling: tydelig (1), innlysende;
    lett å skjønne, entydig
    Eksempel
    • gjøre noe klinkende klart for en;
    • ha noe klart for seg;
    • se en klar sammenheng i noe;
    • saken er klar;
    • en kort og klar definisjon;
    • uttrykke seg klart;
    • vinne en klar seier
  8. Eksempel
    • ha en klar hjerne

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikke omtåket;
      edru
    • med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • klar tale
    tale som ikke er til å misforstå
  • klart språk
    språk, tale som ikke er til å misforstå
    • i klart språk betyr det ytterligere innstramning
  • være klar over
    innse, forstå
Artikkelside

ugudelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke tror på Gud;
    jamfør gudelig (2)
    Eksempel
    • ugudelige mennesker
    • brukt som substantiv:
      • presten prøvde å få de ugudelige i tale
  2. Eksempel
    • ugudelig livsførsel
    • brukt som adverb:
      • leve ugudelig
  3. Eksempel
    • et ugudelig spetakkel
    • brukt som adverb:
      • gressklipperen larmet noe ugudelig;
      • bruke ugudelig lang tid
Artikkelside

tale i tunger

Betydning og bruk

under religiøs ekstase: tale, lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne;
Se: tunge
Artikkelside

tungetale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. uforståelig strøm av lyder eller ord fra en person i religiøs ekstase;
    Eksempel
    • pinsevennene har møte med tungetale
  2. diffus, mangetydig tale
    Eksempel
    • innlegget var ren tungetale
Artikkelside

Nynorskordboka 381 oppslagsord

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Døme
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Døme
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut
Artikkelside

tale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. det å tale (2, 1);
    det å seie noko;
    snakk, prat, røde
    Døme
    • uttrykkje seg skrift og tale
  2. noko ein seier;
    måte å uttrykkje seg på
    Døme
    • dette var klar tale
  3. Døme
    • ein film med norsk tale
  4. det ein seier til eit publikum om eit emne ved eit særleg høve;
    Døme
    • han heldt tale under opninga av utstillinga

Faste uttrykk

  • få i tale
    få til å uttale seg;
    få til å prate
    • det var ikkje mogleg å få han i tale
  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • ikkje tale om
    det kjem ikkje til å hende;
    det er uaktuelt
    • eg går ikkje på festen. Ikkje tale om!
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko
  • vere på tale
    bli drøfta;
    bli gjord framlegg om;
    vere aktuell
    • det er på tale å byggje nytt ferjeleie;
    • det var på tale med evakuering
  • vere tale om
    dreie seg om;
    gjelde
    • det er tale om eit brotsverk
Artikkelside

bukkebein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. bein på ein bukk (1, 1)

Faste uttrykk

  • setje bukkebein
    vere gjenstridig, sta
    • alle sette bukkebein då det vart tale om å byggje nye vegar
Artikkelside

roleg

adjektiv

Opphav

norrønt róligr; av ro (2

Tyding og bruk

  1. som knapt rører seg;
    Døme
    • sjøen var roleg
    • brukt som adverb:
      • sitje roleg
  2. utan støy, endringar eller hendingar som forstyrrar;
    Døme
    • ein roleg stad;
    • rolege omgjevnader;
    • få ei roleg natt
  3. utan bekymring;
    Døme
    • du kan vere heilt roleg
  4. utan hast;
    Døme
    • ein roleg og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale roleg og høfleg;
      • ta meldinga heilt roleg
  5. utan avbrot og utan merkande endring i fart eller intensitet;
    Døme
    • det var nokre rolege år;
    • leve eit roleg liv;
    • rolege linjer i landskapet;
    • rolege fargar
    • brukt som adverb:
      • elva rann roleg forbi
Artikkelside

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. om lys, luft: strålande (2, lysande (1);
    Døme
    • ein klar dag;
    • klare stjerner;
    • klart solskin
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikkje omtåka;
      edru
    • med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå
Artikkelside

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll, opphavleg ‘noko fastståande’

Tyding og bruk

  1. møbel til å sitje på med ryggstø og plass til éin person
    Døme
    • setje seg på ein stol;
    • stolar og bord;
    • alle stolane var opptekne
  2. brukt som etterledd i samansetningar: symbol på embete, makt eller vyrdnad
  3. brukt som etterledd i samansetningar: opphøgd plattform til å tale frå
  4. berande ramme eller stativ til noko
  5. brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
    Døme
    • stolen på ei fele

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
    • pasientar med både fysiske og psykiske plager fell ofte mellom to stolar i helsevesenet
  • setje stolen for døra
    tvinge til å ta eit val;
    gje ultimatum
    • ho sette han stolen for døra
  • stikke noko under stolen
    teie med noko;
    løyne noko
    • vi kan ikkje stikke under stolen at misnøya aukar
Artikkelside

kleise 1

kleisa

verb

Opphav

av kleis

Tyding og bruk

  1. snakke ugreitt;
    Døme
    • kleise på s-ane
  2. tale barnespråk
    Døme
    • kleise for ungane
Artikkelside

kleis

adjektiv

Opphav

norrønt kleiss; samanheng med kleise (2

Tyding og bruk

  1. om person: som taler ugreitt, ureint;
    Døme
    • han er kleis
  2. om tale: utydeleg
Artikkelside

tale i tunger

Tyding og bruk

under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane;
Sjå: tunge
Artikkelside

tungetale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. uforståeleg straum av lydar eller ord frå ein person i religiøs ekstase;
    Døme
    • pinsevenene har møte med tungetale
  2. diffus, mangtydig tale
    Døme
    • innlegget var rein tungetale
Artikkelside