Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
168 treff

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

takt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin tactus ‘berøring’

Betydning og bruk

  1. i musikk: enhet med en bestemt grunnrytme;
    organisering av tidsenhetene som et musikkstykke kan deles inn i
    Eksempel
    • slå takten;
    • høre noen takter av melodien;
    • ⁴⁄₄ takt skrives ofte C
  2. i metrikk: versefot
  3. rytmisk bevegelse, lyd eller gange;
    samsvar med en bestemt rytme eller bevegelse
    Eksempel
    • komme ut av takten;
    • holde takten;
    • han gikk i rask takt;
    • ro i langsom takt;
    • vogge i takt med melodien;
    • hjertet slo i rask takt
  4. stempelslag i forbrenningsmotor;
  5. tempo, fart
    Eksempel
    • redusere takten i økonomien;
    • naturen bygges ned i økende takt
  6. prestasjon eller ferdighet som kan observeres
    Eksempel
    • vise gode takter;
    • laget viste lovende takter
Artikkelside

takt 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som takt (1

Betydning og bruk

følelse for hva som passer seg i omgang med andre mennesker
Eksempel
  • vise takt overfor noen;
  • håndtere en sak med takt

Faste uttrykk

  • takt og tone
    oppførsel overfor andre mennesker
    • vite hva som er god takt og tone;
    • vise mangel på takt og tone
Artikkelside

tredelt takt

Betydning og bruk

takt med tre (hoved)slag i takten;
Artikkelside

todelt takt

Betydning og bruk

takt med to hovedslag i takten;
Se: todelt
Artikkelside

gradert lønnstillegg

Betydning og bruk

lønnstillegg som øker i takt med lønnen;
Artikkelside

vals 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra tysk Walzer, av walzen ‘snu seg rundt’

Betydning og bruk

(musikk til) pardans i ¾ takt
Eksempel
  • sakte vals

Faste uttrykk

  • slinger i valsen
    avvik fra det fastsatte; slurv
Artikkelside

tritt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk ‘trinn, takt’

Faste uttrykk

  • holde tritt med
    • holde følge med
      • han går så fort at det er vanskelig å holde tritt med ham
    • utvikle seg i samsvar med
      • lovverket bør holde tritt med den teknologiske utviklingen
Artikkelside

tone 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavlig fra gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Betydning og bruk

  1. lyd som er dannet av regelmessige svingninger
    Eksempel
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikke kunne ta en tone – ikke ha sangstemme
  2. oppførsel, skikk og bruk
    Eksempel
    • takt og tone;
    • det er ikke god tone
  3. framstillingspreg
    Eksempel
    • brevet var holdt i en avmålt tone;
    • ikke ta den tonen!
    • rose noe(n) i høye toner
  4. Eksempel
    • håret hennes har en rødlig tone
  5. i flertall: synspunkter
    Eksempel
    • dette er nye og uventede toner fra det holdet
Artikkelside

todelt

adjektiv

Betydning og bruk

som er delt i to, som består av to deler
Eksempel
  • en todelt kjole

Faste uttrykk

  • todelt skole
    skole med flere årstrinn fordelt på to klasser
  • todelt takt
    takt med to hovedslag i takten
Artikkelside

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støt’

Betydning og bruk

  1. rytmisk trykkøkning i pulsåre i takt med hjerteslagene;
    hjerteslag i minuttet;
    Eksempel
    • hun har en puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen til pasienten er ganske uregelmessig;
    • han slapper av og har lav puls
  2. kortvarig, brå forandring av elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelmessig rytme, for eksempel i musikk

Faste uttrykk

  • føle noen på pulsen
    finne ut hva en person virkelig vil eller mener
  • ta pulsen
    telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
  • ta pulsen på
    • telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøke hva som virkelig foregår
      • filmen tar pulsen på samtiden
Artikkelside

Nynorskordboka 83 oppslagsord

takt 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av latin tactus ‘det å røre ved’

Tyding og bruk

  1. i musikk: eining med ein viss grunnrytme;
    organisering av tidseiningane som eit musikkstykke kan delast inn i
    Døme
    • dirigenten slår takta;
    • spele nokre takter av låta;
    • ein vals går i ¾ takt
  2. i metrikk: versefot
  3. rytmisk rørsle, lyd eller gang;
    samsvar med ein viss rytme eller rørsle
    Døme
    • kome ut av takt;
    • halde takta;
    • dei gjekk i rask takt;
    • ho rodde i langsam takt;
    • vogge i takt med melodien;
    • hjartet slo i rask takt
  4. stempelslag i forbrenningsmotor;
  5. tempo, fart
    Døme
    • auke takta på bustadbygginga
  6. prestasjon eller dugleik som ein kan observere;
    tendens
    Døme
    • syne gode takter;
    • syne lovande takter;
    • eit lag som syner heilt nye takter
Artikkelside

takt 2

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

frå engelsk; same opphav som takt (1

Tyding og bruk

sans for kva som høver i omgang med andre;
finkjensle
Døme
  • vise takt

Faste uttrykk

  • takt og tone
    framferd overfor andre menneske
    • lære seg reglane for god takt og tone;
    • vise dårleg takt og tone
Artikkelside

taktart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

måte som tonar er organiserte på i faste rytmiske einingar;
jamfør takt (1, 1)
Døme
  • kompliserte taktarter
Artikkelside

vals 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå tysk Walzer av walzen ‘snu seg rundt’

Tyding og bruk

  1. (musikk til) pardans i ¾ takt
    • sakte vals
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • slinger i valsen
    avvik frå det fastlagde; slurv
Artikkelside

tritt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk ‘steg, takt’

Faste uttrykk

  • halde tritt med
    • halde følgje med
      • det er vanskeleg å halde tritt med henne, for ho går så fort
    • utvikle seg i samsvar med
      • produsere nok mat for å halde tritt med folkeauken
Artikkelside

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar
Artikkelside

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støyt’

Tyding og bruk

  1. rytmisk trykkauke i pulsåre i takt med hjarteslaga;
    hjarteslag i minuttet;
    Døme
    • ho har ein puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen hans var høg under treninga;
    • den skadde har svak puls
  2. kortvarig, brå endring i elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelbunden rytme, til dømes i musikk

Faste uttrykk

  • kjenne nokon på pulsen
    finne ut kva ein person verkeleg vil eller meiner
  • ta pulsen
    kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
  • ta pulsen på
    • kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøkje kva som verkeleg går føre seg
      • filmen tek pulsen på samtida
Artikkelside

marsj 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør marsjere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er fem timars marsj mellom hyttene
  2. ordna, taktfast gang;
    Døme
    • kompaniet er på marsj
  3. musikkstykke i to- eller firedelt takt til å marsjere etter
    Døme
    • spele ein marsj

Faste uttrykk

  • blåse ein lang marsj i
    ikkje bry seg om;
    gje ein god dag i
    • bileigarar som blæs ein lang marsj i klimautsleppet
  • stå på staden marsj
    stå og trø på same staden;
    ikkje kome vidare
  • under marsjen
    mens tida går;
    undervegs i arbeidet
    • det ordnar seg under marsjen
Artikkelside

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm
Artikkelside

gradere

gradera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av grad (1

Tyding og bruk

  1. dele inn i grader (1, nivå eller steg;
    Døme
    • gradere prestasjonane
  2. tillempe (i storleik)
    Døme
    • gradere stønaden etter behovet
  3. stemple hemmeleg
    Døme
    • dei graderte alle opplysningar og dokument
  4. stige i grad i kampsport gjennom ein test av kva ein kan
    Døme
    • alle i karateklubben skal prøve å gradere seg før jul

Faste uttrykk

  • gradert lønstillegg
    tillegg i løn som aukar i takt med løna
Artikkelside
Side 1 av 9