Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
38 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
sysle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýsla
‘fullføre’
Betydning og bruk
drive eller holde så smått på med
;
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
Eksempel
sysle litt for seg selv
;
han har
syslet
med så mangt
Artikkelside
sysle
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýsl
,
sýsla
‘gjøremål’
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: embete som en har fått av kongen
om
eldre
forhold
: en
syslemanns
embetsdistrikt
Artikkelside
syssel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sysle
(
1
I)
Betydning og bruk
aktivitet, virksomhet, arbeid
;
jamfør
fritidssyssel
Eksempel
fordrive tiden med musikalske sysler
;
huslige sysler
Artikkelside
sysselmann
,
syslemann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýslumaðr
Betydning og bruk
eldre betegnelse for
sysselmester
om
eldre
forhold
: kongelig tjenestemann som tok seg av rettslige og militære saker i en
sysle
(
1
I
, 2)
Artikkelside
forskjellig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
med ulike egenskaper eller kjennetegn
;
ulik
(1)
Eksempel
ha
forskjellig
bakgrunn
;
de to søstrene er svært
forskjellige
;
forskjellige
synspunkter kom fram
;
komme fra forskjellige land
;
kjøpe forskjellige typer
brukt som
adverb
:
oppleve ulykken forskjellig
;
bli behandlet forskjellig
;
reagere forskjellig
litt av hvert
;
ymse
,
diverse
(
1
I)
Eksempel
vi kjøpte
forskjellige
småting
;
komme i snakk med forskjellige folk
;
pusle med forskjellige ting
brukt som substantiv:
det er
forskjellig
vi må snakke om
;
snakke med
forskjellige
i flertall:
flere
Eksempel
det var forskjellige ting å velge mellom
i flertall:
enkelte
Eksempel
ta kontakt med de forskjellige tillitsvalgte
Faste uttrykk
litt forskjellig
ymse
,
diverse
(
1
I)
studere litt forskjellig
;
sysle med litt forskjellig
Artikkelside
snekkeri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
snekring
Eksempel
sysle med litt
snekkeri
Artikkelside
litt forskjellig
Betydning og bruk
ymse
,
diverse
;
Se:
forskjellig
Eksempel
studere litt forskjellig
;
sysle med litt forskjellig
Artikkelside
gjøre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gera, gøra
Betydning og bruk
forårsake, få til
;
arbeide (til), lage, skape
Eksempel
gjøre
nytte
;
gjøre
ende på noe
;
gjøre
et godt inntrykk
;
gjøre
en dårlig figur
;
gjøre framskritt
;
det er ikke gjort med det
;
det gjør godt å komme seg ut
;
øvelse gjør mester
;
hun vil gjøre det selv
;
det var han som gjorde det
sette i verk
;
utføre
Eksempel
dette kan gjøres enklere
;
gjøre
sitt beste
;
gjøre
en reise
;
gjøre et intervju med statsministeren
;
gjøre
krav på noe
;
gjøre
unntak
;
gjøre
sin plikt
;
gjøre
gode gjerninger
;
gjøre
noen en tjeneste
;
gjøre
noe for noen
;
det er lettere sagt enn gjort
;
gjort er gjort
;
hva kan vi
gjøre
med det?
ingen kan
gjøre
deg det etter
;
han gjorde sin entré
drive med
;
sysle med
Eksempel
ha mye å
gjøre
;
gjøre
forretninger
;
hva gjør du for tiden?
få til å bli
Eksempel
gjøre
oppmerksom på
;
gjøre
rent
;
gjøre
noe forbi
;
gjøre
noe godt igjen
;
gjøre
seg til latter
;
gjøre seg kjent med noe
;
gjøre
noen glad
;
det gjør meg vondt å høre det
;
det gjør verken fra eller til
;
det gjør ikke saken bedre
;
kjærlighet gjør blind
;
gjøre henne mer lysten på jobben
;
gjøre oss til venns med dem
bære seg at
;
oppføre seg
;
handle
Eksempel
gjøre noen imot
;
slikt gjør man ikke!
gjør som jeg sier!
ha å si
;
bety
Eksempel
hva gjør vel det?
det gjør ingenting
fare over
;
se seg om i
Eksempel
gjøre
Paris på tre dager
ha eller oppnå (av fart)
Eksempel
skipet gjør stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
Eksempel
gjøre
på seg
;
gjøre
seg ut
;
gjøre
i buksa
brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
Eksempel
sitter du godt? Ja, det gjør jeg
;
du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det
;
streve gjør de
;
det er hva vi skal gjøre, gå vår vei
;
snakke kan dere gjøre senere
Faste uttrykk
få med noe/noen å gjøre
få skjenn eller straff av noen
den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
de får med saken å gjøre
gjøre av
plassere
hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
gjøre det av med
drepe
rovdyret gjorde det av med fuglen
ødelegge
bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
gjøre etter
herme, kopiere
dette er det vanskelig å gjøre etter
gjøre greie for
redegjøre for
;
forklare
de gjorde greie for kildene
gjøre lite av seg
være anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjøre med barn
gjøre gravid
gjøre noen noe
skade noen
jeg skal ikke gjøre deg noe
;
har hun gjort ham noe?
gjøre om
endre
gjøre om soverommet til kontor
;
gjøre seg om til et monster
gjøre opp fisk
sløye
fisk
gjøre opp for seg
betale det en skylder
gjøre opp med
få ende på et (økonomisk) tvistemål
hevne seg på
han skulle gjøre opp med tysteren
forsone seg med
hun ville gjøre opp med foreldrene sine
gjøre seg
ta seg godt ut
;
sette en spiss på
det gjør seg med litt blomstrer
;
bildet gjør seg over bokhylla
gjøre seg noe
bli skadd eller plaget
har du gjort deg noe?
gjøre seg selv
være lett
ingenting gjør seg selv
gjøre seg til
skape seg
;
lage grimaser
være seg selv og ikke gjøre seg til
gjøre som om
late som
hun gjorde som om hun forsøkte
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
ha med noe/noen å gjøre
ha forbindelse med
dette kan ha med forsvinningen å gjøre
vedkomme
;
angå
alt som har med henne å gjøre
la seg gjøre
være mulig
så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
mindre kan ikke gjøre det
såpass må til
han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
om å gjøre
viktig
det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
Artikkelside
sysleri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
sysle
(
2
II)
med noe
;
jamfør
mangesysleri
Artikkelside
fuske
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
fuschen, pfuschen
‘gjøre dårlig arbeid’
Betydning og bruk
bruke ulovlige midler
;
jukse
(
3
III)
Eksempel
fuske
til eksamen
;
jeg fusker aldri i spill
gjøre dårlig arbeid
;
fungere dårlig
;
slurve
Eksempel
fuske
fra seg noe
;
motoren
fusket
sysle med uten å være sakkyndig
Eksempel
fuske
i faget
Artikkelside
Nynorskordboka
21
oppslagsord
sysle
2
II
sysla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýsla
‘fullføre’
Tyding og bruk
drive
eller
halde så smått på med
;
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
Døme
sysle litt i heimen
;
han sysla med så mangt
Artikkelside
sysle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýsl
,
sýsla
‘gjeremål’
Tyding og bruk
om eldre forhold: embete som ein har fått av kongen
om eldre forhold: embetsdistrikt til ein
syslemann
(2)
Artikkelside
syssel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sysle
(
1
I)
Tyding og bruk
arbeid, aktivitet, verksemd
;
jamfør
fritidssyssel
Døme
huslege syslar
Artikkelside
sysselmann
,
syslemann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýslumaðr
Tyding og bruk
eldre nemning for
sysselmeister
om eldre forhold: tenestemann for kongen i rettslege og militære saker i ei
sysle
(
1
I
, 2)
Artikkelside
trelast
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samnemning for tømmer og tremateriale
Døme
sysle med skogbruk og trelast
Artikkelside
tøle
tøla
verb
Vis bøying
Opphav
av
tøve
;
med
innverknad
frå
tøl
og
tøler
Tyding og bruk
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
,
sysle
(
2
II)
Døme
tøle med noko
ta seg tid
;
dryge, bie
Døme
du må tøle litt enno
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv:
gjera
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
han gjorde åt seg
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
;
trolle
gjere åt for ei sykje
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
sysleri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
sysle
(
2
II)
med noko
;
jamfør
mangesysleri
Artikkelside
pønske
,
pønse
pønska, pønsa
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
fransk
penser
‘tenkje’
Tyding og bruk
sysle med planar om å gjere noko
;
grunde, spekulere
Døme
pønske på noko
;
pønske ut nye lure måtar
Artikkelside
omgåast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ha (selskapeleg) samkvem med
;
vere saman med
Døme
omgåast med grannane
sysle med
;
pønske på
Døme
han omgjekst med tankar om å bli diktar
bruke, handsame
Døme
sprengstoff er livsfarleg dersom ein omgåst det uvarleg
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100