Bokmålsordboka
syslemann, sysselmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en syslemann | syslemannen | syslemenn | syslemennene |
| en sysselmann | sysselmannen | sysselmenn | sysselmennene |
Opphav
norrønt sýslumaðrBetydning og bruk
- eldre betegnelse for sysselmester
- om eldre forhold: kongelig tjenestemann som tok seg av rettslige og militære saker i en sysle (1, 2)