Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1064 treff

Bokmålsordboka 492 oppslagsord

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

ord som refererer til skapninger, steder, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener, og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall;
Eksempel
  • ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver
Artikkelside

voksen 2

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn, av vaxa ‘vokse’

Betydning og bruk

  1. som har nådd sin fulle kroppslige utvikling;
    som har nådd myndighetsalder;
    til forskjell fra mindreårig
    Eksempel
    • et voksent menneske;
    • nå har du blitt voksen;
    • være tidlig voksen;
    • i voksen alder;
    • aldri bli skikkelig voksen;
    • en voksen okse
    • brukt som substantiv: jamfør voksen (1
      • si ifra til de voksne;
      • de voksne har snakket sammen
  2. som består av voksne personer
    Eksempel
    • et voksent par;
    • publikummet var i overkant voksent
  3. som forbindes med voksne personer
    Eksempel
    • bruke en voksen stemme
    • brukt som adverb:
      • det var voksent gjort, syns jeg
  4. stor eller vanskelig
    Eksempel
    • det var jammen en voksen porsjon;
    • de fikk den voksne oppgaven med å holde styr på gjestene
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: som har vokst slik eller slik

Faste uttrykk

  • godt voksen
    som har relativt høy alder
    • på sekstiårsdagen begynte jeg å føle meg godt voksen;
    • sitte ved siden av en godt voksen medpassasjer
  • tre inn i de voksnes rekker
    bli voksen
  • være oppgaven voksen
    mestre oppgaven
Artikkelside

uvedkommende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke vedkommer noen eller noe;
    Eksempel
    • noe som er saken uvedkommende;
    • trekke uvedkommende emner inn i ordskiftet
  2. som ikke har lov eller rett til noe;
    som ikke har med noe å gjøre
    Eksempel
    • betro seg til uvedkommende mennesker
    • brukt som substantiv:
      • adgang forbudt for uvedkommende;
      • sende vekk de uvedkommende som stod utenfor
Artikkelside

kollektivreisende

adjektiv

Betydning og bruk

som benytter kollektivt (2 transportmiddel
Eksempel
  • kollektivreisende byboere
  • brukt som substantiv:
    • antallet kollektivreisende øker
Artikkelside

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Betydning og bruk

  1. ubehagelig, plagsom, skadelig;
    jamfør vondt
    Eksempel
    • en vond lukt;
    • ha vond samvittighet;
    • det var vondt å miste barnet;
    • ha stadig vondere i beina;
    • et av de vondeste minnene jeg har
    • brukt som adverb:
      • smake vondt;
      • au, det gjør vondt;
      • det er ikke vondt ment
  2. vanskelig, innviklet, problematisk
    Eksempel
    • de er i en vond situasjon
  3. sint
    Eksempel
    • være vond på noen
  4. ondskapsfull, ond
    Eksempel
    • en farlig og vond kvinne
    • brukt som substantiv:
      • kampen mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Eksempel
    • sette vondt på folk

Faste uttrykk

  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • gjøre vondt verre
    gjøre noe negativt enda dårligere
  • ha vondt av
    synes synd på
  • ha vondt for
    ha problemer med
    • jeg har vondt for å tro det
  • ta det vonde med det gode
    gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Betydning og bruk

  1. som utgjør den ene av to (mer eller mindre) like store deler
    Eksempel
    • de delte og fikk et halvt brød hver;
    • en halv kilo;
    • to og en halv;
    • en halv omdreining
    • brukt som substantiv:
      • de fikk ikke engang det halve;
      • det halve hadde vært nok;
      • en halv kan vel ikke skade
  2. om mengde, fart eller annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Eksempel
    • båten gikk med halv fart;
    • spannet var halvt;
    • ta en halv øl
  3. om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
    Eksempel
    • klokka er halv ti, altså 09.30 eller 21.30
  4. som utgjør opptil halvparten av noe;
    delvis (2), nesten
    Eksempel
    • en halv seier
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
    Eksempel
    • si noe halvt i spøk;
    • hun svarte halvt smilende;
    • snu seg halvt på stolen
  6. om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar og lignende: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
    Eksempel
    • et halvt løfte;
    • dette er bare en halv løsning

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    en halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på lomma
  • en halv gang
    femti prosent (mer);
    ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse eller lignende
    • dreie en halv gang rundt sin egen akse;
    • tenke seg om en halv gang til før man handler;
    • temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
  • flagge på halv stang
    la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • med et halvt øye
    uten å måtte se nøye;
    med et flyktig blikk
    • at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
  • på halv tolv/åtte
    ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside

fattig

adjektiv

Opphav

norrønt fátǿkr, opprinnelig ‘som har lite av’

Betydning og bruk

  1. som har lite til livsopphold;
    som har eller er preget av trang økonomi;
    Eksempel
    • fattige mennesker som tigger på gata;
    • føreren ble 4000 kroner fattigere etter at han ble tatt i fartskontroll;
    • blant de fattigste landene i verden
    • brukt som substantiv:
      • de fattiges kår
  2. Eksempel
    • en fattig trøst;
    • jeg skal hjelpe deg etter fattig evne;
    • han manglet to fattige poeng på å vinne
  3. med lite innhold;
    Eksempel
    • fattig jord
  4. preget av savn;
    Eksempel
    • et fattig liv;
    • kjenne seg fattig
Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

  1. som skjærer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Eksempel
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg;
    • hogge med den skarpeste øksa
  2. spiss, brå
    Eksempel
    • en skarp vinkel;
    • skarpe svinger
  3. klar og tydelig;
    Eksempel
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense;
    • gjøre bildet litt skarpere
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende;
    gjennomtrengende;
    blendende, sterk;
    Eksempel
    • skarp vårluft;
    • en ost med skarp lukt;
    • snakke med skarp stemme;
    • skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Eksempel
    • flate jorder med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart;
    god
    Eksempel
    • ha skarpt syn;
    • ha et skarpt øre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Eksempel
    • hun var den skarpeste i klassen
  8. hard, streng, nådeløs;
    Eksempel
    • få skarp kritikk;
    • gi en skarp irettesettelse;
    • være under skarp bevoktning;
    • det var skarp konkurranse mellom dem
    • brukt som adverb:
      • se skarpt på noen
  9. som har prosjektil
    Eksempel
    • skarpe skudd
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. rask, hurtig
    Eksempel
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • en skarp en
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg en skarp en
  • gjøre det skarpt
    prestere svært godt
    • hun gjorde det skarpt til eksamen
  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • han er kjent for sin skarpe tunge
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Betydning og bruk

  1. som er langt unna
    Eksempel
    • fjerne farvann;
    • fjerne land;
    • fjerne slektninger;
    • ikke ha den fjerneste anelse;
    • reise til fjernere strøk
    • brukt som substantiv:
      • i det fjerne;
      • fra fjern og nær
  2. langt unna i tid
    Eksempel
    • en fjern fortid;
    • i en ikke altfor fjern framtid
  3. Eksempel
    • bli fjern i blikket;
    • et fjernt smil
Artikkelside

rik

adjektiv

Opphav

norrønt ríkr, opprinnelig ‘mektig’

Betydning og bruk

  1. som eier mye, som har rikelig av noe
    Eksempel
    • en rik og mektig mann;
    • rike land;
    • landet er rikt på vannkraft;
    • rike oljefunn;
    • jeg tror jeg er den av oss som har rikest fantasi;
    • bli en erfaring rikere
    • brukt som substantiv:
      • gi skattelette til de rike
  2. som gir god avkastning
    Eksempel
    • en rik frukthøst;
    • et rikt fiske
  3. som inneholder mye av noe
    Eksempel
    • kålrot er rik på C-vitaminer
  4. som inneholder mye forskjellig;
    Eksempel
    • en rik fauna;
    • leve et rikt liv

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
    • de trenger en rik onkel for å utvikle byen
  • smuler fra de rikes bord
    det som blir til overs etter dem som har mye
Artikkelside

Nynorskordboka 572 oppslagsord

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

ord som refererer til skapningar, stader, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen, og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal;
Døme
  • ord som ‘hest’, ‘stein’, ‘kjærleik’, ‘skriking’ og ‘Kari’ er substantiv
Artikkelside

vaksen 2

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn, av vaxa ‘vekse’

Tyding og bruk

  1. som har nådd si fulle kroppslege mogning;
    som har nådd myndigalder;
    til skilnad frå mindreårig
    Døme
    • eit vakse menneske;
    • i vaksen alder;
    • aldri bli skikkeleg vaksen;
    • ein vaksen hannkatt
    • brukt som substantiv: jamfør vaksen (1
      • seie ifrå til dei vaksne;
      • dei vaksne er heime
  2. som er sett saman av vaksne personar
    Døme
    • huset høver for eit vakse par med eller utan ungar;
    • ein vaksen gjeng
  3. som ein forbind med vaksne personar
    Døme
    • snakke med vaksen stemme
    • brukt som adverb:
      • det var vakse gjort av henne
  4. stor eller vanskeleg
    Døme
    • det vart ei vaksen oppgåve å få overtydd dei;
    • ein vaksen porsjon
  5. som har vakse slik eller slik
    Døme
    • fint vaksen
  6. brukt som forsterkande adverb: særs, svært
    Døme
    • det var vakse morosamt

Faste uttrykk

  • godt vaksen
    som har relativt høg alder
    • då eg vart pensjonist, kjende eg meg godt vaksen;
    • grannen er ei godt vaksen dame
Artikkelside

uvedkomande, uvedkommande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje vedkjem nokon eller noko;
    Døme
    • dette er meg uvedkomande;
    • hefte seg bort med uvedkomande ting
  2. som ikkje har lov eller rett til noko;
    som ikkje har med noko å gjere
    Døme
    • fortru seg til ein uvedkommande person
    • brukt som substantiv:
      • jage vekk uvedkommande;
      • uvedkommande har ikkje tilgjenge
Artikkelside

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: tapa

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside

gjenlevande

adjektiv

Tyding og bruk

som framleis lever;
Døme
  • gjenlevande partnar;
  • den einaste gjenlevande av syskena
  • brukt som substantiv
    • dei gjenlevande etter katastrofen
Artikkelside

kollektivreisande

adjektiv

Tyding og bruk

som bruker kollektivt (2 transportmiddel
Døme
  • kollektivreisande bybuarar
  • brukt som substantiv
    • ein auke i talet på kollektivreisande
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv/åtte
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv åtte i det siste
Artikkelside

huksitjande, huksittande

adjektiv

Opphav

av huk (3

Tyding og bruk

med kroppsstilling som når ein sit på huk
Døme
  • arbeide i huksitjande stilling
  • brukt som substantiv
    • gå ned i huksitjande
Artikkelside

døme 2, dømme

døma, dømma

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Tyding og bruk

  1. felle dom (1, 1) i ei rettssak
    Døme
    • bli dømd for tjuveri;
    • døme nokon til samfunnsstraff;
    • han vart dømd til to år i fengsel;
    • domaren dømer dei til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømde
  2. peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
    Døme
    • døme i VM-sluttspelet;
    • døme i ein musikkonkurranse;
    • domaren dømde straffe til bortelaget
  3. gjere seg opp ei meining om;
    Døme
    • døme ut frå eigne preferansar;
    • etter alt å døme kjem dette til å gå bra;
    • etter smaken å døme må dette vere solbærsaft
  4. setje seg til doms over;
    Døme
    • døme andre strengare enn seg sjølv
    • brukt som adjektiv
      • ha ei dømande haldning

Faste uttrykk

  • den dømande makta
    domstolane
    • den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta
Artikkelside

domfelle

domfella

verb

Opphav

av dom (1 og felle (3

Tyding og bruk

seie dom (1, 1) over;
døme skyldig
Døme
  • domfelle i saker om ærekrenkingar
  • brukt som substantiv
    • domfelte bad om områdingstid
Artikkelside