Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1055 treff

Bokmålsordboka 490 oppslagsord

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

ord som refererer til skapninger, steder, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener, og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall;
Eksempel
  • ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Betydning og bruk

  1. med farge som ligner sot eller kull
    Eksempel
    • svarte sko;
    • en svart hest;
    • svarte høstnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge;
    jamfør brun (2) og hvit (2)
    Eksempel
    • en svart mann fra sørstatene;
    • den svarte befolkningen i USA
    • brukt som substantiv:
      • de svarte og hvite i Sør-Afrika
  3. mørk, øde
    Eksempel
    • midt i svarte skogen
  4. møkkete, skitten
    Eksempel
    • være svart på fingrene
  5. Eksempel
    • svart av folk
  6. Eksempel
    • sauene gnagde svart omkring seg
  7. som er uten fangst
    Eksempel
    • trekke svarte garn
  8. mislykket, dyster, mørk
    Eksempel
    • en svart dag for norsk fotball;
    • alt var svart og håpløst;
    • virkeligheten er enda svartere;
    • den svarteste fortvilelse;
    • plutselig ble alt svart for meg
    • brukt som adverb:
      • se svart på framtiden
  9. brukt om penger: som er unndratt skatt;
    som foregår uoffisielt og ulovlig;
    motsatt hvit (4)
    Eksempel
    • svarte penger;
    • landet har en stor svart økonomi;
    • en av fire har kjøpt svart arbeid
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart;
      • de kjøpte tjenesten svart
  10. brukt i ed
    Eksempel
    • for svarte svingende!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte penger
    • bli dømt for å arbeide svart;
    • en useriøs aktør som jobber svart
  • på svarte livet
    alt en orker
    • henge i på svarte livet;
    • springe på svarte livet
  • svart hav
    hav uten fisk
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • svart humor
    pessimistisk, grotesk humor
  • svart kaffe
    kaffe uten fløte eller melk
  • svart løgn
    sjofel løgn
  • svart magi
    trolldom som er ment å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning
Artikkelside

tja

interjeksjon

Betydning og bruk

uttrykk for tvil eller ettertenksomhet;
Eksempel
  • tja, jeg vet sannelig ikke
  • brukt som substantiv:
    • bare få et tja til svar
Artikkelside

synshemmet, synshemma

adjektiv

Betydning og bruk

som har nedsatt syn
  • brukt som substantiv:
    • tilrettelegging for synshemmede
Artikkelside

menig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mene ‘allmenn, sams’

Betydning og bruk

  1. som ikke hører til leder- eller toppsjiktet;
    alminnelig;
    jamfør menigmann
    Eksempel
    • den menige mann;
    • menige partimedlemmer
  2. i militæret: som ikke har befalsgrad
    Eksempel
    • en menig soldat
    • brukt som substantiv:
      • korporaler og menige

Faste uttrykk

  • ledende menig
    grad (1, 2) i Forsvaret som blir gitt til vernepliktige som tar på seg ekstra ansvar, for eksempel som lagfører
Artikkelside

funksjonsfrisk

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • han satt tre år i rullestol før han ble funksjonsfrisk
  • brukt som substantiv:
    • i konkurransen deltar både funksjonshemmede og funksjonsfriske
Artikkelside

ufør

adjektiv

Opphav

jamfør før (1

Betydning og bruk

  1. ikke i stand til (å utføre noe bestemt);
    ikke kapabel;
    uskikket;
    jamfør arbeidsufør
    Eksempel
    • han er ufør til sitt nåværende arbeid
  2. som på grunn av sykdom eller skade har varig nedsatt funksjonsevne
    Eksempel
    • han har blitt ufør
    • brukt som substantiv:
      • folketrygdens ytelser til uføre
Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt på
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

skjev, skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Betydning og bruk

  1. som heller til en side;
    ikke rett;
    skakk, skrå
    Eksempel
    • ha skjev rygg;
    • en skjev nese;
    • skjeve hæler;
    • et skjevt smil;
    • det skjeve tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skjevt
  2. Eksempel
    • en skjev framstilling av saken
  3. som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Eksempel
    • en møteplass for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjoner og miljøer
    • brukt som substantiv:
      • skeive opplever fortsatt trakassering

Faste uttrykk

  • gå sin skjeve gang
    utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
  • komme skjevt ut
    komme galt av sted
  • på skjeve
    • på skrå;
      på skakke
      • stolpene står på skjeve
    • på en uheldig og uønsket måte
      • alt går på skjeve
  • se skjevt til
    se på med uvilje eller mistro
  • skjev vinkel
    vinkel som ikke er 90°
Artikkelside

bestemt

adjektiv

Uttale

bestemˊt

Opphav

av bestemme

Betydning og bruk

  1. som ikke er tilfeldig;
    Eksempel
    • ved bestemte anledninger;
    • han kom i en bestemt hensikt;
    • spise til bestemte tider
  2. uten innslag av tvil;
    Eksempel
    • ha bestemte meninger;
    • gå med bestemte skritt;
    • stemmen var klar og bestemt
  3. i språkvitenskap om adjektiv og substantiv: som merker eller er merket som kjent
    Eksempel
    • ‘jenta’ er bestemt form av ‘jente’;
    • ‘den’ og ‘de’ er bestemte artikler

Faste uttrykk

  • på det mest bestemte
    på det sterkeste
Artikkelside

Nynorskordboka 565 oppslagsord

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

ord som refererer til skapningar, stader, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen, og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal;
Døme
  • ord som ‘hest’, ‘stein’, ‘kjærleik’, ‘skriking’ og ‘Kari’ er substantiv
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og inst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lenger inne;
    som ligg innanfor;
    som er inne i, innvendes
    Døme
    • indre bydelar;
    • indre bløding;
    • indre organ;
    • indre leia;
    • dei indre tilhøva i eit land
    • brukt som substantiv
      • det indre av Austlandet
  2. som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
    Døme
    • indre opprør;
    • han har ein sterk indre motivasjon
  3. som finst i noko;
    Døme
    • den indre logikken i argumentet;
    • indre struktur
Artikkelside

synshemma, synshemja

adjektiv

Tyding og bruk

som har nedsett syn
  • brukt som substantiv:
    • leggje til rette for synshemma
Artikkelside

-sk

adjektiv

Opphav

norrønt -skr, same ending som lågtysk -esch, tysk -isch, latin -iscus, gresk -iskos; jamfør -isk

Tyding og bruk

  1. suffiks som lagar adjektiv av nemningar for innbyggjarar, nasjonalitetar og geografiske område, og visse andre substantiv;
  2. suffiks som lagar adjektiv til stamma av visse verb;
    i ord som gløymsk og spotsk
  3. suffiks som lagar adjektiv av visse adjektiv;
    i ord som heidensk og ilsk
Artikkelside

-isk

adjektiv

Opphav

frå tysk og lågtysk; jamfør -sk

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv til namn på geografisk område, innbyggjarnamn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å lage adjektiv til lånord og framandord;
Artikkelside

maskulin

adjektiv

Uttale

masˊkulin eller  maskuliˊn

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av mas ‘hankjønnsvesen’

Tyding og bruk

  1. særmerkt for ein mann;
    Døme
    • ha eit maskulint ideal;
    • han er ein utprega maskulin type
  2. som er av grammatisk hankjønn
    Døme
    • maskuline substantiv
Artikkelside

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. som valdar bry;
    Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    • slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang
Artikkelside

fortruleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. merkt av gjensidig tillit;
    Døme
    • dei er fortrulege vener;
    • ha ein fortruleg samtale
    • brukt som substantiv:
      • mennene er hans fortrulege
  2. kjend med;
    inne i, van med
    Døme
    • gjere seg fortruleg med forholda;
    • eg blir aldri fortruleg med den nye maskinen
  3. som ikkje skal gjerast vidare kjent;
    Døme
    • fortrulege dokument
Artikkelside

voren

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er laga på ein viss måte eller har ein viss eigenskap;
    skikka, stelt
    Døme
    • korleis er denne sleden voren sidan han går så tungt?
    • dei er ikkje slik vorne;
    • det var ille vore
  2. brukt som etterledd i samansetningar med adjektiv eller verb: med den eigenskapen som førsteleddet nemner, men ofte i mindre grad
  3. brukt som etterledd i samansetningar med substantiv: som liknar på eller minner om det som førsteleddet nemner
Artikkelside