Avansert søk

Bokmålsordboka 486 oppslagsord

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

ord som refererer til skapninger, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall, og ord som blir brukt som navn på personer, dyr, steder, institusjoner og annet (skrevet med stor forbokstav);

jamfør appellativ ( og proprium

Eksempel

ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver

dyptgående, djuptgående, dypgående, djupgående

adjektiv

Betydning og bruk

som går dypt
Eksempel
- et dyptgående fartøy
i overført betydning: omfattende, grundig
Eksempel
- dyptgående analyser
brukt som substantiv: dypgang
Eksempel
- skipet har et dypgående på 4 m

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; flertall av liten

Betydning og bruk

med liten størrelse eller lite omfang
Eksempel
- rive noe i små biter;
- små avlinger;
- små kommuner;
- små barn lekte i sandkassa;
- små marginer
smålig, gjerrig
Eksempel
- store menn kan være små i mange ting
dårlig, skral
Eksempel
- leve i små kår;
- små utsikter til bedring;
- det er smått med bær i år;
- ha små tanker om noen
brukt som substantiv: barn
Eksempel
- store og små er velkomne
brukt som substantiv: folk med lav sosial posisjon
Eksempel
- de små i samfunnet
brukt som adverb: i liten grad
Eksempel
- det gikk smått framover

Faste uttrykk

de små timer
timene etter midnatt
dansen varte ut i de små timer;
de festet inn i de små timer
i det små
i liten målestokk
begynne i det små
i smått
i små porsjoner eller mengder
kjøpe i smått;
selge mel i smått
i stort og smått
i alt
være mektig nok til å gripe inn i stort og smått
med stort og smått
alt i alt, med barn og voksne
han har hatt besøk av elleve personer, med stort og smått
smått om senn
litt etter litt
smått om senn følte jeg meg bedre
så smått
til en viss grad
det regnet så smått;
jeg begynte så smått å bli redd

småkriminell

adjektiv

Betydning og bruk

som begår kriminelle handlinger i det små;

jamfør små- (2)

Eksempel

småkriminell ungdom

brukt som substantiv:
- et miljø med småkriminelle og tapere

blikk 3

adverb

Opphav

norrønt blik substantiv ‘glans’

Betydning og bruk

brukt forsterkende: helt

Faste uttrykk

blikk stille
uten bevegelse eller lyd;
blikkstille
et blikk stille hav;
fjorden ligger blikk stille i dag

underbevisst

adjektiv

Betydning og bruk

som er til stede i sinnet uten at en har bevissthet om det;

Eksempel

ha et underbevisst ønske om noe

brukt som substantiv:
- teorien om det underbevisste;
- finne svar i det underbevisste

umyndig

adjektiv

Betydning og bruk

som ennå ikke er myndig (1)
Eksempel
- umyndige mindreårige
- brukt som substantiv:
  umyndige må ha godkjenning fra verge
fratatt retten til å råde over formuen sin og gjøre bindende avtaler;
umyndiggjort
Eksempel
- hun ble erklært umyndig
som ikke har makt til å rå over egen skjebne;
avmektig
Eksempel
- politisk umyndig;
- føle seg umyndig

ulærd

adjektiv

Opphav

jamfør lærd

Betydning og bruk

som mangler boklige eller faglige kunnskaper;

Eksempel

en ulærd lærer;
være ulærd i kunsthistorie

brukt som substantiv:
- forsøke å nå ut til de ulærde

dobbelt bestemmelse

Betydning og bruk

substantivfrase med både determinativ ( (bestemmerord) og substantiv i bestemt form;

Se: bestemmelse, dobbelt

Eksempel

‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse

titusenvis

adverb

Betydning og bruk

på flere titusen

Eksempel

titusenvis av barn

brukt som substantiv:
- titusenvis sitter uten strøm i kulden

Faste uttrykk

i titusenvis
i mengder på titusen eller flere
folk strømmet til i titusenvis

Nynorskordboka 559 oppslagsord

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

ord som refererer til skapningar, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal, og ord brukt som namn på personar, dyr, stader, institusjonar og anna (skrive med stor førebokstav);

jamfør appellativ ( og proprium

Døme

ord som ‘hest’, ‘stein’, ‘kjærleik’, ‘skriking’ og ‘Kari’ er substantiv

djuptgåande, djupgåande

adjektiv

Tyding og bruk

som går djupt
Døme
- eit djuptgåande fartøy
i overført tyding: omfattande, grundig
Døme
- djuptgåande reform;
- djuptgåande og systematiske gjennomgang av saka
brukt som substantiv: djupgang
Døme
- skroget til skipet har eit djupgåande på 3,4 m

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; fleirtal av liten

Tyding og bruk

med liten storleik eller lite omfang
Døme
- rive noko i små bitar;
- små avlingar;
- små kommunar;
- små barn leikte i sandkassa;
- små marginar
småleg, gjerrig
Døme
- store menn kan vere små i mange ting
dårleg, skral
Døme
- leve i små kår;
- små voner til betring;
- det er smått med bær i år;
- ha små tankar om nokon
brukt som substantiv: barn
Døme
- store og små er velkomne
brukt som substantv: folk med låg sosial posisjon
Døme
- dei små i samfunnet
brukt som adverb: i liten mon
Døme
- det gjekk smått framover

Faste uttrykk

dei små timane
timane etter midnatt
byen stilna av mot dei små timane
i det små
i liten målestokk
drive i det små
i smått
i små porsjonar eller mengder
kjøpe i smått;
selje ut i smått
i stort og smått
i alt
eit samarbeid i stort og smått
med stort og smått
alt i alt, med barn og vaksne
vi var tolv med stort og smått
smått om senn
litt etter litt
smått om senn skjer det ei endring
så smått
i liten mon
det regna så smått;
byrje så smått å bli redd

underbuande

adjektiv

Tyding og bruk

i folketru: som bur under jorda

brukt som substantiv:
- haugfolk og andre underbuande

umyndig

adjektiv

Tyding og bruk

enno ikkje myndig (1)
Døme
- umyndig ungdom
- brukt som substantiv:
  ein umyndig med verje
fråteken retten til å rå over formuen sin og gjere bindande avtaler;
umyndiggjord
Døme
- han vart erklært umyndig
som ikkje har makt til å rå over eigen lagnad;
avmektig (1)
Døme
- politisk umyndig;
- kjenne seg umyndig

ulærd

adjektiv

Opphav

jamfør lærd

Tyding og bruk

som manglar boklege eller faglege kunnskapar;

Døme

ein ulærd leiar;
vere ulærd i fysikk

brukt som substantiv:
- fengje både dei lærde og dei ulærde

undermedviten, undermedveten

adjektiv

Tyding og bruk

som er til stades i sinnet utan at ein har medvit om det;

ubevisst (1), umedviten (3), underbevisst

Døme

ein undermedviten reaksjon

brukt som substantiv
- liggje løynd i det undermedvitne

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

med innsida ut;
vrengd
Døme
- eine sokken er vrang
- brukt som adverb:
  ta jakka vrangt på seg
om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
til skilnad frå rett (3, 4)
Døme
- eit mønster med rette og vrange masker
1. brukt som adverb:
  strikke rett og vrangt
2. brukt som substantiv:
  strikke to rette og to vrange
som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
feil, galen;
urettvis, falsk
Døme
- ta vrang frakk i garderoben;
- felle vrange dommar;
- ei vrang underskrift;
- sjå skilnaden på rett og vrangt
- brukt som adverb:
  svelgje vrangt
som valdar bry;
vanskeleg (1), ugrei (1), innfløkt
Døme
- kvistete og vrang ved;
- dette er vrangt å lære;
- det var vrange og vonde tider
- brukt som adverb:
  han stod så vrangt til
som er tverr og stri;
vanskeleg (2), umedgjerleg, vrien (2)
Døme
- ein vrang hotellgjest;
- guten var vrang og vanskeleg;
- hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

slå seg vrang
- gjere seg vanskeleg;
  bli trassig og sta
  ein gjest på utestaden slo seg vrang
- slutte å verke som normalt
  motoren slo seg vrang;
  ryggen har slått seg vrang

stridande

adjektiv

Opphav

Tyding og bruk

som kjempar i krig eller annan væpna konflikt
Døme
- stridande soldatar
brukt som substantiv: stridsdyktig soldat;
soldat i kamp
Døme
- krigen var hard både for sivile og stridande
som stridast;
som er usamde
Døme
- dei stridande partane møttest i retten

Faste uttrykk

stridande personell
militært personell som er med i kamp

inntatt

adjektiv

Opphav

av ta inn eller innta

Tyding og bruk

som er tatt inn ein stad;

bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
- dei hadde ein nyleg inntatt sommarvikar;
- dei hadde fleire nyleg inntatte sommarvikarar
bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
- sommarvikaren vart inntatt under tvil;
- sommarvikarane vart inntatt under tvil

Faste uttrykk

inntatt i
tiltrekt av;
forelska i
dei var svært inntatt i dei nye jentene

Resultater per side: