Avansert søk

109 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

stutt

adjektiv

Opphav

norrønt stuttr

Betydning og bruk

som ikke er lang;
Eksempel
  • en stutt og kraftig kar;
  • et stutt ord
  • brukt som adverb:
    • svare stutt

stutte

verb

Betydning og bruk

gjøre stuttere;

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået

stutne

verb

Opphav

av stutt

Betydning og bruk

bli kortere

sparkstøtting

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk, etterleddet av støtt ‘stutt, kort’

Betydning og bruk

kjelkelignende framkomstmiddel som har sete og lange meier, og som en driver fram ved å sparke fra med en fot mot bakken;

støtting

substantiv hankjønn

Opphav

av stutt

Betydning og bruk

hønsefugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i flertall: orden av store og mellomstore fugler med bred kroppsbygning, stutt nebb og stutte, runde vinger fra for eksempel fasanfamilien;
    Galliformes
  2. fugl av ordenen hønsefugler

stutting

substantiv hankjønn

Opphav

av stutt

Betydning og bruk

kort tømmerslede

Nynorskordboka 101 oppslagsord

stutt

adjektiv

Opphav

norrønt stuttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er lang;
    Døme
    • ei stutt samtale;
    • vere stutt, men breivaksen
    • brukt som adverb:
      • svare stutt
  2. kald, tverr, uvenleg
    Døme
    • vere stutt på det

whippet

substantiv hankjønn

Uttale

vipˊpit

Opphav

frå engelsk, diminutiv av whip ‘pisk’

Tyding og bruk

liten engelsk mynde med stutt og glatt hårlag

vindkast

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stutt, sterk vind
Døme
  • eit vindkast reiv taket av løa;
  • det kjem vindkast med orkan styrke

vindbye, vindbøye

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sterk og stutt vind

vindblaff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stutt og veik vindgust
Døme
  • eit vindblaff stryk gjennom håret

vignett

substantiv hankjønn

Uttale

vignetˊt eller  vinjetˊt

Opphav

frå fransk, diminutiv av vigne ‘vinranke’

Tyding og bruk

  1. lita, dekorativ teikning (opphavleg av ei vinranke) på tittelbladet i ei bok eller føre eller etter kvart kapittel
  2. karakteriserande kjennemerke;
    stutt kjenningsmelodi
    Døme
    • programmet opnar med ein kort vignett

snåptur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stutt tur eller vitjing;

snuppete

adjektiv

Tyding og bruk

kort, stutt;
Døme
  • små og snuppete klede

snuppeleg

adjektiv

Tyding og bruk

knapp, stutt;
avkorta, tverr

snubbete

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eit snubbete svar