Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

stusse 1

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som stusse (2

Betydning og bruk

  1. klippe kortere
    Eksempel
    • stusse hår og skjegg;
    • stusse hekken
  2. pynte, stase (seg)
    Eksempel
    • stusse seg til festen

stusse 2

verb

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘(få til å) støte mot’

Betydning og bruk

  1. stanse opp og tenke seg om;
    bli forundret;
    lure på
    Eksempel
    • stusse over noe;
    • jeg stusset da jeg hørte det
  2. sprette lett
    Eksempel
    • ballen stusset
  3. gi et lite spark eller støt
    Eksempel
    • spilleren stusset ballen videre

stuss 4

adjektiv

Opphav

fra tysk; beslektet med stuss (2

Betydning og bruk

ordknapp, mutt
Eksempel
  • han er stuss og tverr

trimme

verb

Opphav

av engelsk trim ‘klippe, stelle’

Betydning og bruk

  1. sette i god stand
  2. justere for å få maksimal yteevne (også til et ulovlig høyt nivå)
    Eksempel
    • trimme en motor
  3. drive lettere trening;
    Eksempel
    • hun trimmer hver kveld
  4. Eksempel
    • trimme skjegget;
    • han trimmer hekken

Faste uttrykk

  • trimme seilene
    stramme eller slakke skjøtene slik at seilene står riktig

trimming

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av trimme

Betydning og bruk

  1. det å sette noe i stand
    Eksempel
    • trimming av utstyr
  2. det å øke yteevnen maksimalt (også over lovlig nivå)
    Eksempel
    • bli anmeldt for trimming av moped
  3. det å trene
    Eksempel
    • trimming er viktig for revmatikere
  4. Eksempel
    • barten krever mye trimming;
    • trimming av hekk og busker

stuss 3

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (2

Betydning og bruk

  1. tvil, nøling
    Eksempel
    • komme i stuss om noe
  2. sprett av ball

stuss 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med stusse (1

Betydning og bruk

  1. rumpe, bakende;
    jamfør bakstuss
  2. rørstump med gjenger

stuss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (1

Betydning og bruk

  1. (lett) klipp
    Eksempel
    • trenge en stuss i nakken
  2. pynt, stas
    Eksempel
    • komme i sin fineste stuss

duse 2

verb

Opphav

norrønt dúsa ‘hvile, kose seg’

Betydning og bruk

  1. hvile
    Eksempel
    • ligge og duse
  2. dempe, spakne
    Eksempel
    • duse ned bildet;
    • duse ut detaljer
  3. stusse, lure på
    Eksempel
    • duse på noe

Nynorskordboka 10 oppslagsord

stusse 1

stussa

verb

Opphav

frå tysk; same opphav som stusse (2

Tyding og bruk

  1. klippe stuttare
    Døme
    • stusse hår og skjegg;
    • stusse hekken
  2. pynte, stase (seg)
    Døme
    • stusse seg

stusse 2

stussa

verb

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘(få til å) støyte mot’

Tyding og bruk

  1. stoppe opp og tenkje seg om;
    bli undren;
    lure på
    Døme
    • stusse over noko;
    • eg stussa da eg høyrde det
  2. sprette lett
    Døme
    • ballen stussa
  3. sende vidare med eit lite spark eller ein støyt
    Døme
    • spelaren stussa ballen vidare

stuss 4

adjektiv

Opphav

frå tysk; samanheng med stuss (2

Tyding og bruk

ordknapp, mutt
Døme
  • stuss og tverr

trimming

substantiv hokjønn

Opphav

av trimme

Tyding og bruk

  1. det å setje noko i stand
    Døme
    • trimming av utstyr
  2. det å auke ytevna maskimalt (også over lovleg nivå)
    Døme
    • ta avstand frå trimming av mopedar
  3. det å trene
    Døme
    • trimming i arbeidstida
  4. Døme
    • trimming av skjegg;
    • trimming av trea

trimme

trimma

verb

Opphav

av engelsk trim ‘klippe, stelle’

Tyding og bruk

  1. setje i god stand
  2. justere for å få maksimal yteeven (også til eit ulvleg høgt nivå)
    Døme
    • trimme ein motor
  3. drive lettare trening;
    Døme
    • trimme tre gonger i veka
  4. Døme
    • trimme pelsen på puddelen;
    • han trimmar hekken

stuss 3

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (2

Tyding og bruk

  1. tvil, nøling
    Døme
    • kome i stuss om noko
  2. sprett av ball

stuss 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med stusse (1

Tyding og bruk

  1. rumpe, bakende;
    jamfør bakstuss
  2. røyrstump med gjenge

stuss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (1

Tyding og bruk

  1. (lett) klipp
    Døme
    • han treng ein stuss
  2. pynt, stas
    Døme
    • kome i sin finaste stuss
  3. oppstyr, ståk;
    jamfør oppstuss

rygge tilbake (for)

Tyding og bruk

i overført tyding: ikkje våge å gje seg i kast med;
vike for;
tvike, stusse;
Sjå: rygge

duse 2

dusa

verb

Opphav

norrønt dúsa ‘kvile, kose seg’

Tyding og bruk

  1. kvile
    Døme
    • sitje og duse
  2. dempe, spakne
    Døme
    • vinden duser;
    • duse ned lyset
  3. stusse, lure på
    Døme
    • duse på noko