Bokmålsordboka
stuss 4
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stuss | stust | stusse | stusse |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| stussere | stussest | stusseste |
Opphav
fra tysk; beslektet med stuss (2Betydning og bruk
ordknapp, mutt
Eksempel
- han er stuss og tverr