Nynorskordboka
trimming
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei trimming | trimminga | trimmingar | trimmingane |
Opphav
av trimmeTyding og bruk
- det å setje noko i stand
Døme
- trimming av utstyr
- det å auke ytevna maskimalt (også over lovleg nivå)
Døme
- ta avstand frå trimming av mopedar
- det å trene
Døme
- trimming i arbeidstida
- det å stusse (1, 1)
Døme
- trimming av skjegg;
- trimming av trea