Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
119 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

studium

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt studium; av latin, opprinnelig ‘iver, flid’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et vitenskapelig studium;
  • være et studium verdt;
  • drive filologiske studier;
  • være ferdig med studiene ved universitetet
Artikkelside

selvstudium, sjølstudium

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

studium på egen hånd, uten veiledning fra andre
Artikkelside

opptak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ta opp eller bli tatt opp til et studium, en forening eller annet;
    Eksempel
    • opptak av elever på en skole
  2. det å ta opp i seg;
    Eksempel
    • opptak av næringsstoffer i planter
  3. det å ta på seg noe, for eksempel lån;
    Eksempel
    • opptak av banklån
  4. innspilling eller registrering av lyd, bilder og lignende
    Eksempel
    • opptak av en film;
    • opptak fra et idrettsstevne

Faste uttrykk

  • gjøre opptak til
    ta initivativet til
    • han gjorde opptak til å stifte en ny forening
Artikkelside

lukke 2

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Betydning og bruk

  1. ha igjen;
    motsatt åpne
    Eksempel
    • kan du lukke vinduet?
    • jeg glemte å lukke igjen døra;
    • de hadde pakket så mye at det var vanskelig å lukke kofferten;
    • hun lukket bøkene for kvelden
  2. Eksempel
    • butikken lukker klokka 17;
    • han har lukket seg inne i seg selv
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Eksempel
    • en lukket dør;
    • hun er en veldig lukket person;
    • saken ble diskutert i et lukket møte;
    • han er med i en lukket gruppe

Faste uttrykk

  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • lukke munnen på
    få til å tie
    • resultatene lukket munnen på kritikerne
  • lukke opp
    åpne
    • vil du lukke opp for meg?
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • lukket ansikt
    ansikt som ikke røper noe;
    mørkt eller uttrykksløst ansikt
  • lukket avdeling
    del av for eksempel fengsel eller psykiatrisk sykehus der dørene er låst, slik at beboerne ikke kan gå ut uten tilsyn
  • lukket bil
    bil med fast tak;
    til forskjell fra kabriolet (1)
  • lukket land
    • land en ikke fritt kan reise til
    • fagområde en ikke forstår
      • moderne malerkunst er et lukket land for meg
  • lukket studium
    studium med begrenset opptak
Artikkelside

juridisk

adjektiv

Opphav

av latin juridicus

Betydning og bruk

som gjelder rettsvitenskapen eller rettsystemet;
Eksempel
  • et lengre juridisk studium;
  • søke juridisk hjelp;
  • framgangsmåten er ikke juridisk holdbar;
  • en juridisk bindende avtale

Faste uttrykk

  • juridisk person
    rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men en institusjon med juridiske rettigheter og plikter, for eksempel en stat, en kommune, en stiftelse eller forening
Artikkelside

historie

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av gresk historia ‘undersøkelse, viten’

Betydning og bruk

  1. utviklingsgang i tid uten nærmere avgrensning
    Eksempel
    • jordens historie;
    • menneskehetens historie
  2. (vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling eller en avgrenset del av den
    Eksempel
    • landene i Midtøsten har en svært gammel historie;
    • være godt inne i Norges eldste historie;
    • Bergen bys historie;
    • historiens første kvinnelige president
  3. livsløp, skjebne
    Eksempel
    • vi fikk høre hele hennes historie
  4. verk, (lære)bok i historie (2)
    Eksempel
    • skrive Norges historie fra 1814 til 1905
  5. skolefag, studium med historie (2) som emne
    Eksempel
    • ha tre timer historie i uka;
    • studere historie;
    • ta mastergrad i historie
  6. mindre fortelling, anekdote, skrøne
    Eksempel
    • fortelle historier;
    • grove historier;
    • morsomme historier;
    • dikte opp en fæl historie
  7. (pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
    Eksempel
    • det ble en dyr historie;
    • en nydelig historie;
    • han har visst vært innblandet i en del småkriminelle historier

Faste uttrykk

  • gå over i historien
    • bli husket (for noe)
    • ta slutt, være til ende
  • historiens dom
    ettertidens vurdering
  • historiens skraphaug
    sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
    • apartheid havnet på historiens skraphaug
  • skape historie
    utrett noe som vil huskes for ettertiden;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • være historie
    ikke finnes lenger;
    være forbi, foreldet eller gammeldags
    • dette er nå historie
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk vri

Betydning og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gir fulle politiske rettigheter
    Eksempel
    • frie borgere;
    • ha en fri forfatning;
    • den frie verden;
    • frie valg
  2. politisk selvstyrt;
    uavhengig
    Eksempel
    • et fritt land;
    • et fritt folk;
    • den frie presse
  3. vernet av loven;
    trygg for angrep
    Eksempel
    • få fritt leide
  4. ikke i fangenskap eller innesperret
    • brukt som adverb
      • bli satt fri;
      • slipp fangene fri
  5. uten stengsel eller hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt eller lignende)
    Eksempel
    • fritt armslag;
    • fritt farvann;
    • fri bane;
    • få fritt løp;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • kunne puste fritt;
      • gården ligger høyt og fritt til
  6. ikke kontrollert eller regulert (av det offentlige);
    tillatt for alle;
    allmenn, åpen
    Eksempel
    • fri konkurranse;
    • det frie marked;
    • fri adgang;
    • fritt fiske;
    • ordet er fritt
  7. ikke strengt bundet til regler, mønster, forbilder eller lignende;
    Eksempel
    • fri rytme;
    • fri oppdragelse;
    • et fritt studium;
    • fri kjærlighet;
    • fri fantasi
    • brukt som adverb
      • fritt oversatt fra tysk
  8. upåvirket av andre hensyn;
    Eksempel
    • av fri vilje;
    • ha fritt valg;
    • handle på fritt grunnlag
    • brukt som adverb
      • stå fritt til å velge;
      • stille noen fritt;
      • utvikle seg fritt
  9. uten særlig tvang, restriksjoner eller lignende
    Eksempel
    • leve et fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. løsrevet fra bånd, plikter, ansvar og lignende
    Eksempel
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • være fri og frank
  11. trygg, åpen og direkte;
    Eksempel
    • føre et fritt språk;
    • ha et fritt blikk på noe;
    • være fri av seg;
    • får jeg være så fri å …
    • brukt som adverb
      • snakke fritt ut
  12. som har (midlertidig) fritak fra arbeid, skole eller andre plikter;
    fritatt, unntatt
    Eksempel
    • ta seg fri;
    • be seg fri;
    • ha fri fra jobben;
    • slippe fri fra militæret
  13. spart for;
    Eksempel
    • fri for angst;
    • være fri for bekymringer;
    • bli fri forkjølelsen
  14. ikke skyldig eller innblandet;
    jamfør frikjenne
    Eksempel
    • dømme noen fri
  15. som er uten;
    Eksempel
    • det er fritt for mus;
    • veien er fri for snø
  16. brukt som etterledd i sammensetninger: uten fare for;
    sikker, trygg
  17. Eksempel
    • ha fri telefon;
    • fri rettshjelp;
    • fri kost og losji
    • brukt som adverb
      • få pakken fritt tilsendt
  18. i fysikk og kjemi: som ikke er bundet til noe, ikke inngår i en forbindelse
    Eksempel
    • fri energi;
    • frie elektroner

Faste uttrykk

  • det er ikke fritt for
    en kan ikke nekte for
    • det var ikke fritt for at han felte en tåre
  • frie hender
    full handlingsfrihet
    • de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
  • fritt fall
    • fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller lignende
      • oljeprisen er i fritt fall
  • gå fri
    slippe straff;
    slippe unna
  • ha ryggen fri
    • være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
    • være sikret mot fysisk angrep bakfra
  • i det fri
    utendørs
    • piknik i det fri
  • ikke være fri for
    måtte erkjenne at noen er eller gjør det som er nevnt
    • han er ikke fri for å stjele
Artikkelside

botanisk

adjektiv

Uttale

botaˊnisk

Betydning og bruk

som gjelder botanikk

Faste uttrykk

  • botanisk hage
    hageanlegg med systematisk anbrakte planter til botanisk studium, særlig ved universiteter og høyskoler
Artikkelside

veterinærstudium

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

universitetsstudium

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

studium ved et universitet
Artikkelside

Nynorskordboka 65 oppslagsord

studium

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt studium; av latin, opphavleg ‘flid, ihuge’

Tyding og bruk

Døme
  • eit vitskapleg studium;
  • det gamle kartet er eit studium verdt;
  • statsvitskaplege studium;
  • vere ferdig med studia ved universitetet
Artikkelside

sjølvstudium

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

studium på eiga hand, utan rettleiing frå andre
Artikkelside

opptak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å ta opp nokon til eit studium, ei foreining eller anna;
    Døme
    • opptaket av studentar ved eit universitet
  2. det å ta opp i seg
    Døme
    • opptaket av næringsstoff i planter
  3. det å ta på seg noko, til dømes lån
    Døme
    • opptak av lån til investeringar
  4. innspeling eller registrering av lyd, bilete og liknande
    Døme
    • opptaket av ein film;
    • opptak frå ein konsert

Faste uttrykk

  • gjere opptak til
    ta initiativet til
    • gjere opptak til eit samarbeid;
    • dei gjorde opptaket til nye verksemder
Artikkelside

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    ut/ute i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside

lukke 3

lukka

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Tyding og bruk

  1. late att;
    ha att;
    motsett opne (1)
    Døme
    • lukke att vindauget;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • han lukka pc-en for dagen
  2. Døme
    • dei fleste butikkane i senteret lukkar klokka 18
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Døme
    • eit lukka vindauge;
    • saka vart drøfta i eit lukka møte;
    • han er ein heller lukka person;
    • ho er medlem i ei lukka foreining

Faste uttrykk

  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • lukka andlet
    andlet som ikkje røper noko;
    mørkt eller uttrykkslaust andlet
  • lukka avdeling
    del av til dømes fengsel eller psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at bebuarane ikkje kan gå ut utan tilsyn
  • lukka bil
    bil med fast tak;
    til skilnad frå kabriolet (1)
  • lukka land
    • land ein ikkje fritt kan reise til
    • fagområde ein ikkje skjøner
      • moderne målarkunst er eit lukka land for meg
  • lukka studium
    studium med avgrensa opptak
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • lukke munnen på
    få til å teie
    • resultata lukka munnen på kritikarane
  • lukke opp
    late opp;
    opne
    • lukke opp grinda
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
Artikkelside

kombinere

kombinera

verb

Opphav

seinlatin combinare ‘setje saman parvis’

Tyding og bruk

få til å høve i hop;
binde eller stille saman;
Døme
  • kombinere arbeid og studium;
  • forbikøyring kombinert med høg fart var årsaka til ulykka
  • brukt som adjektiv
    • kombinert undervisning;
    • dei har ein kombinert bustad og vekstad

Faste uttrykk

  • kombinert lønsoppgjer
    (samordna) lønsoppgjer som er sett saman med tiltak frå regjeringa
Artikkelside

historie

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk historia ‘etterrøking, gransking’

Tyding og bruk

  1. utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
    Døme
    • historia til jorda;
    • historia til fiskane
  2. (vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
    Døme
    • studere historie;
    • professor i historie;
    • Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie;
    • Noregs eldste historie;
    • den første kvinnelege statsministeren i historia
  3. livsløp, lagnad
    Døme
    • ein får sjå historia hennar på teaterscena
  4. verk, lærebok i historie (2)
  5. skulefag, studium med historie (2) som emne;
    Døme
    • ha historie i andre timen
  6. mindre forteljing;
    Døme
    • fortelje ei god historie;
    • grove historier;
    • dikte opp ei fæl historie
  7. (pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
    Døme
    • stelle i stand ei farleg historie;
    • det vart ei dyr historie

Faste uttrykk

  • gå over i historia
    • bli hugsa (for noko)
    • ta slutt, vere til ende
  • historias dom
    måten noko blir vurdert av ettertida
  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • skape historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • vere historie
    ikkje finnast meir;
    vere forbi, forelda eller gammaldags
    • dette er no allereie historie
Artikkelside

ende 4

enda

verb

Opphav

norrønt enda; av ende (1

Tyding og bruk

  1. gjere slutt på;
    Døme
    • han enda livet sitt for eiga hand
    • brukt som adjektiv
      • flytte heim etter enda studium
  2. ta ende;
    slutte på ein særskild måte;
    få som endepunkt
    Døme
    • krigen enda i 1945;
    • møtet enda i kaos;
    • filmen endar godt;
    • ordet endar på ‘t’;
    • han enda som biskop;
    • bilen enda i sjøen

Faste uttrykk

  • ende opp
    til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle eller liknande;
    få som endeleg resultat
    • bilete som endar opp på internett;
    • ende opp i kaos;
    • stadig fleire barn endar opp med delt bustad;
    • ho enda opp som gartnar
  • ende sine dagar
    slutte å eksistere;
    døy
    • ho enda sine dagar i 1920;
    • flyet enda sine dagar på ein fjelltopp
Artikkelside

botanisk

adjektiv

Uttale

botaˊnisk

Tyding og bruk

som gjeld, er særmerkt for botanikk

Faste uttrykk

  • botanisk hage
    hageanlegg (særleg ved universitet og høgskular) der plantene er ordna etter eit visst vitskapleg system med tanke på studium eller opplæring i botanikk
Artikkelside

studiekonsulent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som arbeider med adminstrasjon av studium og rettleier studentar på høgskule, universitet eller fagskule
Artikkelside
Side 1 av 7