Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
36 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
strykeinstrument
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
strengeinstrument som strykes med bue
Artikkelside
salmodikon
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
nydanning
av
gresk
psalmodia
‘det å synge til harpe’, beslektet med
salme
Betydning og bruk
enstrenget strykeinstrument, opprinnelig brukt til å akkompagnere salmesang
Artikkelside
flageolettone
,
flageolett-tone
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fløytelignende tone fra strykeinstrument
Artikkelside
ponticello
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
pontiselˊlo
,
pontisjelˊlo
;
pontitsjelˊlo
Opphav
fra
italiensk
‘lita bru’
Betydning og bruk
stol
(5)
på strykeinstrument
Artikkelside
pizzicato
2
II
adverb
Uttale
pitsikaˊto
Opphav
av
italiensk
pizzicare
‘knipse’
Betydning og bruk
i
musikk
: spilt ved å kneppe på strengene på et strykeinstrument i stedet for å bruke buen
Artikkelside
kontrabass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
største og dypeste strykeinstrument i et orkester
Artikkelside
gambe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
forkorting
for
italiensk
viola da gamba
‘beinfiolin’
;
jamfør
bratsj
Betydning og bruk
cellolignende strykeinstrument
orgelstemme med klang som fra
gambe
(1)
Artikkelside
tremolo
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
italiensk
,
av
latin
tremor
‘skjelving’
;
jamfør
tremulere
Betydning og bruk
i
musikk
svært rask gjentakelse av en tone (særlig på strykeinstrument) slik at det oppstår en skjelvende lyd
tone frambrakt ved tremolo (1)
Artikkelside
stryke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strjúka
Betydning og bruk
gni lett
Eksempel
stryke
en over håret
;
stryke
seg over munnen (med håndbaken)
;
katten strøk seg rundt beina mine
jevne
,
glatte
(
2
II)
stryke
laken, skjorter
gni
,
tørke
(
2
II)
stryke
av beina på dørmatta
;
stryke
av tavla
;
sinnet var som strøket av henne
–
blåst bort
dra
,
rive
(
2
II
, 4)
stryke
av seg lua
kline
,
smøre
stryke
på tjære, maling
føre buen over strengene på strykeinstrument
Eksempel
han
stryker
så mykt og fint på fela
streke over, utslette
Eksempel
hele kapitalen var strøket
;
stryke
ut og skrive på nytt
sløyfe, la utgå
bli strøket som medlem
;
stryke
seg av lista
ikke (la) bestå
stryke
en kandidat til eksamen
;
fem kandidater strøk
fire
(
2
II)
minske
stryke
seil
fare raskt
Eksempel
flyene strøk like over hustakene
;
skuta strøk inn fjorden for god bør
;
stryke
på dør
;
stryke
av gårde
som
adverb
i
presens partisipp
:
gå
strykende
–
raskt, feiende
Faste uttrykk
stryke flagget
også: kapitulere
stryke med
gå tapt; sette livet til
stryke opp
spille opp (en springar)
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
stryker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(musiker som spiller) strykeinstrument
strykekandidat
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
strykeinstrument
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strengeinstrument der tonen kjem fram med at ein stryk bogen over strengene
Artikkelside
salmodikon
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
nylaging
av
gresk
psalmodia
‘det å syngje til strengespel’
;
samanheng
med
salme
Tyding og bruk
einstrengja strykeinstrument, opphavleg brukt til å akkompagnere salmesong
Artikkelside
flageolettone
,
flageolett-tone
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fløyteliknande tone frå strykeinstrument
Artikkelside
ponticello
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
pontiselˊlo
,
pontisjelˊlo
;
pontitsjelˊlo
Opphav
frå
italiensk
‘lita bru’
Tyding og bruk
stol
(5)
på strykeinstrument
Artikkelside
pizzicato
2
II
adverb
Uttale
pitsikaˊto
Opphav
av
italiensk
pizzicare
‘knipse’
Tyding og bruk
i musikk: spela ved å kneppe på strengene på eit strykeinstrument i staden for å bruke bogen
Artikkelside
lire
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
;
same opphav som
lyre
(
1
I)
Tyding og bruk
strykeinstrument med strenger som blir sette i svingingar av eit hjul med handsveiv
lirekasse
Artikkelside
kontrabass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
største og djupaste strykeinstrument i eit orkester
;
bass
(6)
Artikkelside
stol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stóll
;
truleg
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
møbel til å sitje på
Døme
barnestol
;
kjøkenstol
;
korgstol
;
kubbestol
;
lenestol
;
liggjestol
;
øyrestol
;
setje seg på ein stol
;
falle mellom to stolar
–
òg: høve korkje til det eine el. det andre
;
setje ein stol for døra
–
òg: tvinge ein til å velje
i
samansetningar
: symbol på embete, makt, vyrdnad
Døme
bispestol
;
domstol
;
kongestol
særleg
i
samansetningar
: opphøgd stad, plattform til å tale frå
Døme
lærestol
;
preikestol
;
talarstol
;
presten stod alt på stolen
berande ramme, stativ til noko
Døme
takstol
;
vevstol
brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
stolen på ei fele
Faste uttrykk
stikke under stolen
teie med (noko), løyne(noko)
Artikkelside
gigje
,
gige
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gígja
,
frå
lågtysk
;
truleg
samanheng
med
geie
og
gigle
Tyding og bruk
mellomaldersk strykeinstrument med 2-3 strenger
fele
Artikkelside
gambe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
forkorting
for
italiensk
viola da gamba
‘fotfiolin’
;
jamfør
bratsj
Tyding og bruk
celloliknande strykeinstrument
orgelstemme med klang som frå
gambe
(1)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100