Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
51 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

stenge 2

verb

Opphav

norrønt stengja, av stang

Betydning og bruk

  1. lukke igjen (og låse)
    Eksempel
    • stenge døra
  2. bli lukket (2 og låst
    Eksempel
    • kafeen stenger klokka 20
  3. blokkere, hindre, sperre
    Eksempel
    • stenge for utsynet;
    • kryssere stengte havneinnløpet
  4. fange fisk i steng (1)
    Eksempel
    • stenge 70 hl sild

Faste uttrykk

  • stenge av
    1. skru av (strøm, vann eller lignende)
    2. skille ut og sperre tilgang
      • branntomta er stengt av
  • stenge inne
    sperre inne;
    isolere
    • bli stengt inne i en celle;
    • flere biler ble stengt inne etter jordraset;
    • stenge inne følelsene
  • stenge ned
    avslutte virksomhet
    • hotellet må stenge ned
  • stenge ute
    skape hindringer for
    • bli stengt ute fra arbeidslivet;
    • stenge ute konkurrenter
Artikkelside

planleggingsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dag da skole eller barnehage holder stengt fordi de ansatte skal arbeide med planlegging
Artikkelside

veibom, vegbom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bom (1, 1) på tvers av en vei for å vise at veien er stengt, at det må betales bompenger eller lignende
Artikkelside

åpen

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vendt oppover’; beslektet med opp

Betydning og bruk

  1. ikke lukket eller stengt
    Eksempel
    • et åpent vindu;
    • skjorta er åpen i halsen;
    • veien over fjellet er åpen for trafikk;
    • en åpen bok
  2. ikke tildekket;
    uten ly
    Eksempel
    • en åpen båt;
    • stedet ligger åpent for vind og vær
  3. med god plass fritt utsyn;
    vid
    Eksempel
    • komme ut i åpent hav;
    • en stor, åpen slette
  4. som ikke er fylt;
    tom, ledig
    Eksempel
    • skjemaet har en åpen plass til underskrift;
    • stillingen står åpen ut året
  5. tilgjengelig for offentligheten
    Eksempel
    • museet er åpent på søndager;
    • partiet arrangerte et åpent møte
  6. som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
    Eksempel
    • arbeide for et åpnere samfunn
  7. uten forbehold;
    Eksempel
    • være åpen mot noen
    • brukt som adverb:
      • snakke åpent om noe
  8. klar, tydelig;
    • brukt som adverb:
      • en åpent homofil fotballspiller
  9. Eksempel
    • ha et åpent blikk for skjevhetene i samfunnet;
    • være åpen for motpartens synspunkter
  10. ikke avgjort, uløst
    Eksempel
    • et åpent spørsmål
  11. med mulighet for utvidelser;
    som kan bygges videre ut
    Eksempel
    • dataspill med fleksible og åpne systemer
  12. om vokal: som dannes med lav tungestilling;
    om stavelse: som slutter på vokal

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    1. med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    2. som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • holde øyne og ører åpne
    følge nøye med
  • holde åpen
    la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
  • ligge åpent i dagen
    være helt tydelig
    • årsaken lå åpent i dagen
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva en gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • ta imot med åpne armer
    ta imot med velvilje og glede
  • under åpen himmel
    ute i det fri
  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
  • åpent landskap
    1. landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn
  • åpent sår
    1. sår som ikke har fått skorpe
    2. vond konflikt
  • åpent vann
    isfritt vann
Artikkelside

stenge av

Betydning og bruk

Se: stenge
  1. skru av (strøm, vann eller lignende)
  2. skille ut og sperre tilgang
    Eksempel
    • branntomta er stengt av
Artikkelside

utestengt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er stengt ute;
    som er hindret fra å komme inn
  2. i overført betydning: som er holdt utenfor en gruppe eller et fellesskap;
    Eksempel
    • alle de utestengte utøverne avla positiv dopingprøve;
    • hun er utestengt fra arbeidslivet
Artikkelside

stenge ute

Betydning og bruk

skape hindringer for;
Se: stenge
Eksempel
  • bli stengt ute fra arbeidslivet;
  • stenge ute konkurrenter
Artikkelside

stenge inne

Betydning og bruk

sperre inne;
isolere;
Se: stenge
Eksempel
  • bli stengt inne i en celle;
  • flere biler ble stengt inne etter jordraset;
  • stenge inne følelsene
Artikkelside

låse opp

Betydning og bruk

åpne noe som har vært lukket eller stengt med lås;
Se: låse
Eksempel
  • låse opp døra;
  • låse opp telefonen med fingeravtrykk
Artikkelside

varsel

substantiv intetkjønn

Opphav

av vare (3

Betydning og bruk

  1. beskjed gitt på forhånd
    Eksempel
    • få varsel om oppsigelse;
    • møte opp på kort varsel;
    • veien ble stengt uten varsel
  2. (overnaturlig) tegn (3) på noe som kommer til å skje;
    Eksempel
    • ta noe som et godt varsel

Faste uttrykk

  • ta varsel av
    ta noe som et tegn (på noe i framtiden)
    • de så på månen og tok varsel av været etter den
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

stengje, stenge 2

stengja, stenga

verb

Opphav

norrønt stengja; av stong

Tyding og bruk

  1. late att (og låse)
    Døme
    • stengje døra
  2. bli lukka (3 og låst
    Døme
    • kafeen stengjer klokka 20
  3. hindre, sperre, blokkere
    Døme
    • stengje for utsynet;
    • krigsskip stengde fjordmunningen
  4. fange fisk i steng (1)
    Døme
    • stengje 70 hl sild

Faste uttrykk

  • stengje av
    1. skru av (straum, vatn eller liknande)
    2. skilje ut og sperre tilgang
      • stengje av eit område
  • stengje inne
    sperre inne;
    isolere
    • stengje inne katten;
    • bli stengd inne i arresten
  • stengje ned
    avslutte verksemd
    • stengje ned produksjonen
  • stengje ute
    lage hindringar for
    • stengje ute konkurrentar
Artikkelside

eksklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ex ‘ut av, bort (frå)’ og clavis ‘nøkkel’, opphavleg ‘noko som er stengt ute’

Tyding og bruk

del av ein stat som geografisk er heilt fråskild hovudområdet til staten
Døme
  • den spanske eksklaven Ceuta i Nord-Afrika;
  • den russiske eksklaven Kaliningrad;
  • øyar blir ikkje rekna som eksklavar
Artikkelside

underretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å underrette om noko;
Døme
  • få underretning om noko;
  • til underretning: kontoret er stengt kl. 11–12
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    1. endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    2. forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    1. snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    2. få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    1. gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    2. flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    1. kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    2. ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfattarskapen hennar
Artikkelside

i utgangspunktet

Tyding og bruk

  1. til å begynne med;
    i starten av
    Døme
    • rørsla er i utgangspunktet sosialistisk
  2. som grunnprinsipp
    Døme
    • i utgangspunktet er eg samd med deg;
    • i utgangspunbktet skal butikkar ha stengt søndagar
Artikkelside

utgangspunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grunnlag eller punkt som ein går ut frå eller der noko startar
Døme
  • utgangspunktet for reisa;
  • utgangspunktet for debatten;
  • talaren tok utgangspunkt i fredsproblema

Faste uttrykk

  • i utgangspunktet
    1. til å begynne med;
      i starten av
      • rørsla er i utgangspunktet sosialistisk
    2. som grunnprinsipp
      • i utgangspunktet er eg samd med deg;
      • i utgangspunbktet skal butikkar ha stengt søndagar
Artikkelside

vende om

Tyding og bruk

Sjå: vende
  1. endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
    Døme
    • båten vende om grunna dårleg vêr;
    • vegen er no stengt, og bilane må vende om
  2. forandre framgangsmåte eller meining
    Døme
    • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
    • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
Artikkelside

panser

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt panzari, gjennom lågtysk, frå italiensk; av latin av pantex ‘buk’, opphavleg ‘rustning som dekkjer buken’

Tyding og bruk

  1. dekke eller kledning av metall som beskyttar noko eller nokon
    Døme
    • panseret redda riddaren;
    • prosjektila trengde inn i panseret på toget;
    • bankkvelven er beskytta av eit tjukt panser
  2. i overført tyding: mentalt vern
    Døme
    • når ho blir stressa, trekkjer ho seg bak panseret;
    • han har stengt seg inne bak eit panser
  3. lok over motorrommet i ein bil
  4. horn- eller beinskjold hos visse dyr

Faste uttrykk

Artikkelside

låse

låsa

verb

Opphav

norrønt læsa

Tyding og bruk

  1. stengje, feste eller sikre noko med lås (1)
    Døme
    • låse døra;
    • bommen er låst om natta;
    • ho låser alltid bilen
    • brukt som adjektiv
      • ein låst mobilskjerm
  2. lukke nokon eller noko inn i eller ut av bygning, rom eller anna avlukke ved hjelp av lås
    Døme
    • ho låser han ut av huset;
    • vaktmeisteren låste dei inn;
    • ho låste seg ute;
    • låse ned papira i ei skuffe

Faste uttrykk

  • låse opp
    opne noko som har vore lukka eller stengt med lås (1)
    • låse opp døra;
    • ho låste opp telefonen med fingeravtrykket
  • låse seg
    1. setje seg fast;
      kile seg fast
      • kjeven låste seg;
      • bilen bråbremsa så hjula låste seg
    2. bli ståande fast;
      binde seg
      • konflikten mellom partane har låst seg;
      • eg vil ikkje låse meg til noko fast tidspunkt
Artikkelside

lukke 3

lukka

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Tyding og bruk

  1. late att;
    ha att;
    motsett opne (1)
    Døme
    • lukke att vindauget;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • han lukka pc-en for dagen
  2. Døme
    • dei fleste butikkane i senteret lukkar klokka 18
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Døme
    • eit lukka vindauge;
    • saka vart drøfta i eit lukka møte;
    • han er ein heller lukka person;
    • ho er medlem i ei lukka foreining

Faste uttrykk

  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • lukka andlet
    andlet som ikkje røper noko;
    mørkt eller uttrykkslaust andlet
  • lukka avdeling
    del av til dømes fengsel eller psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at bebuarane ikkje kan gå ut utan tilsyn
  • lukka bil
    bil med fast tak;
    til skilnad frå kabriolet (1)
  • lukka land
    1. land ein ikkje fritt kan reise til
    2. fagområde ein ikkje skjøner
      • moderne målarkunst er eit lukka land for meg
  • lukka studium
    studium med avgrensa opptak
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • lukke munnen på
    få til å teie
    • resultata lukka munnen på kritikarane
  • lukke opp
    late opp;
    opne
    • lukke opp grinda
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
Artikkelside