Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

starte

verb

Opphav

fra engelsk ‘fare av sted’; beslektet med styrte

Betydning og bruk

begynne på en aktivitet, et tiltak, en virksomhet eller lignende
Eksempel
- vi starter klokka åtte i morgen;
- starte på studiene til høsten
sette av sted (på signal) i idrettskonkurranse
Eksempel
- startnummer 13 starter nå;
- han starter ikke i dag
begynne å gå;
virke
Eksempel
- motoren ville ikke starte
sende deltaker av sted i idrettskonkurranse
Eksempel
- det tok lang tid å få startet alle løperne;
- starte feltet
få i gang;
sette i gang
Eksempel
- starte bilen;
- starte en forretning

Faste uttrykk

starte opp
begynne en virksomhet, aktivitet eller lignende;
sette i gang (for første gang);
etablere;
jamfør oppstart

Artikkelside

tenne

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Betydning og bruk

få noe til å brenne
Eksempel
- tenne bål;
- tenne en fyrstikk;
- tenne fyr på noe;
- tenne opp i peisen – nøre opp;
- tenne på et hus – sette fyr på
skru på elektrisk lys
Eksempel
- tenne en fyrlykt;
- tenne taklampa
få en sprengladning til å gå av;
om motor: starte
Eksempel
- motoren tente på første forsøk
- i overført betydning: bli opphisset
  da han slo, tente jeg for alvor;
  tenne på, bli tent på noe – bli fyr og flamme

Faste uttrykk

tenne på
- starte brann
  kirka ble forsøkt tent på
- bli oppglødd, føle seg tiltrukket av
  tenne på muskuløse kropper;
  sjefen tente på ideen

Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
- ta tauet;
- ta fatet og sett det på bordet;
- hun tok hardt i armen min;
- ta fram koppene;
- han har tatt opp lekene fra gulvet;
- han tar boka ut av bokhylla;
- hun tok duken av bordet
fange;
få tak i
Eksempel
- ta laksen i garn;
- en målmann som tar alle baller;
- tyvene ble tatt;
- ta noen på fersk gjerning
tilegne seg;
skaffe, hente;
kreve;
stjele
Eksempel
- ta det en kan få;
- ta lærdom av noe;
- ta hjem varer;
- hvor skal jeg ta penger fra?
- sitatet er tatt fra Bjørnson;
- de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
- banken tok høy rente;
- ta kr 500 for turen;
- ta lommeboka fra noen;
- forskere som tar andres ideer
få kontroll over;
tiltvinge seg;
erobre
Eksempel
- ta en by;
- ta over styre og stell;
- de tok festningen;
- de har tatt makten i landet;
- ta kommandoen;
- ta noe i besittelse;
- hun tar roret;
- faen ta deg!
- han tok henne med vold
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Eksempel
- bare vent, jeg skal nok ta deg!
- reven tok hønene;
- vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne;
fjerne
Eksempel
- nabohuset tok all utsikten;
- ta luven fra konkurrentene;
- ta blindtarmen;
- ta stingene;
- ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand;
overmanne, gripe
Eksempel
- sinnet tok henne;
- gråten tar ham
komme borti;
berøre, nå
Eksempel
- ikke ta på maleriet!
- ta seg i håret;
- hun tok seg for pannen;
- hun har aldri tatt i et ratt;
- flyet tok bakken;
- de tar land lenger mot nord
virke på en overflate;
kjennes, merkes;
slite
Eksempel
- høvelen tar dårlig;
- de nye skoene tar over vristen;
- sola tok godt;
- sykdommen hadde tatt på henne;
- oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
- epidemien tok livet av mange;
- arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave;
lage, gjøre;
fotografere
Eksempel
- ta oppvasken;
- han tok en kopi;
- de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare;
mestre
Eksempel
- hun tar alt med en gang;
- sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
- ta sølvmedalje i roing;
- ta knekten med esset;
- ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
- ta noe som mønster;
- ta tiden til hjelp;
- jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter;
plukke ut
Eksempel
- hvilken lue skulle han ta?
- ta parti for noen;
- ta noen i lære hos seg;
- ta noen som vitne;
- du tar vel en sjekk?
- hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
Eksempel
- ta tran;
- ta jernpiller;
- de tok en matbit før de dro;
- jeg har tatt meg en dram
måle (1)
Eksempel
- ta mål;
- ta temperaturen;
- ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
- reisen tok lang tid;
- turen tar en uke;
- sofaen tar stor plass
ha plass til;
romme
Eksempel
- flasken tar en liter;
- salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
- ta til skogs;
- ta til venstre;
- ta veien over heia;
- ta skipet inn fjorden;
- ta los om bord;
- de tok trappa i to sprang;
- ta toget;
- hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
forstå, tolke
Eksempel
- ta det med ro;
- han tar alt med et smil;
- de tok det tungt;
- ta feil;
- han tok det med fatning;
- hun tok det de sa bokstavelig;
- ta noe på den rette måten;
- ta noen med det gode;
- de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
utføre en bestemt handling
Eksempel
- ta stilling til noe;
- ta avstand fra noe;
- ta ordet;
- ta følgene;
- hun tok mot til seg;
- ta til gjenmæle;
- ta i ed;
- ta sjansen;
- ta hevn;
- ta avskjed;
- ta eksamen;
- ta seg en tur;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
utvikle
Eksempel
- ta form;
- ta fyr;
- treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
- jeg tar og går ut
i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
- et verb som tar objekt;
- preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

ta av
- fjerne (fra)
  ta av lokket;
  han tok av lua;
  han ble tatt av saken
- gi ly
  skogen tar av for vinden
- spakne
  vinden tar av
- gå ned i vekt
  ta av tre kilo;
  han har tatt av litt i det siste
- begynne å stige for alvor;
  nå de store høyder
  det var i fjor at salget virkelig tok av
- legge til side;
  holde av;
  reservere
  ta av en vare til noen en kjenner;
  de har tatt av noen plasser på første benk
- lette fra bakken
  flyet tok av
- vike av fra en retning
  ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterligne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorlig med;
  formane
  han tok sønnen for seg
- forsyne seg godt
  hun tok for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg;
gjøre en innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente
  syklisten tok meg igjen
- gjøre motstand;
  hevne
  barn som aldri tar igjen når de blir slått
- gjøre opp for;
  kompensere
  ta igjen for mange dårlige år
ta imot
- fange opp;
  motta
  han tar imot ballen
- ønske velkommen (og slippe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tok ofte imot juling
ta med
- føre med seg;
  la få være med
  han tok med seg sykkelen på toget;
  ta med barna til byen
- inkludere i en helhet;
  ta hensyn til;
  regne med
  vi tar med oss alt det positive
ta opp
- gi plass til (på skole)
  ta opp elever
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- legge fram (en sak eller lignende)
  ta opp noe til drøfting;
  ta opp problemet med ledelsen
- gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
- ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
  ta over gården etter foreldrene
- ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
  ta over som justisminister
- komme i stedet for
  automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
- kle på seg
- si seg villig til å ta ansvar for;
  påta seg
  ta på seg en oppgave;
  hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
- gjøre, utføre
  ta seg av alt det praktiske
- ha omsorg for
  de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
- komme seg inn
  de tok seg inn gjennom vinduet
- få igjen krefter;
  samle seg
  ta seg inn etter VM
ta seg opp
- bli bedre;
  rette seg
- bli sterkere;
  øke
  vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
- drive seg til det ytterste
- arte seg eller sjå ut (på en bestemt måte)
  dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller lignende)
  ta ut penger;
  ta ut pensjon;
  hun tok ut fem feriedager
- velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
  ta ut laget
- skaffe offentlig kunngjøring om
  ta ut skilsmisse;
  ta ut tiltale

Artikkelside

strek

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strik

Betydning og bruk

risset eller tegnet linje
Eksempel
- tegne en rett strek;
- lage streker på arket;
- det var skåret inn streker i tømmeret;
- læreren setter strek under alle feil
- - blyantstrek
  - krittstrek
  - krøllstrek
  - skråstrek
en tegners linjeføring (1)
Eksempel
- han har en elegant strek;
- her ser vi ham i tegnerens strek
startstrek
Eksempel
- løperne stod på streken
smal stripe
Eksempel
- en fugl med hvite streker på siden
linje i (tenkt) gradinndeling
Eksempel
- noen streker for langt
kompasstrek
Eksempel
- vinden dreide noen streker mot vest
uventet, snarrådig handling;
påfunn;
puss (3, spikk (2
Eksempel
- en dristig strek;
- gjøre mange gale streker
- - fantestrek
  - genistrek
  - narrestrek
  - revestrek
  - skøyerstrek

Faste uttrykk

gå over streken
overskride grensen for det tillatelige;
gå for vidt
rød strek
- rødfarget strek som markerer feil i en tekst
  få mange røde streker
- grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
  våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
sette/slå en strek over
regne som ugjort, oppgjort eller glemt
sette en strek over det som har vært og se framover;
det er på tide å slå en strek over uenigheten
sette strek
avslutte
de satte strek for debatten
starte fra strek
om veddeløpshest: starte uten handikap (1)
strek i regningen
noe som går på tvers av planene;
skuffelse
det var en strek i regningen at de ikke fikk lån
tynn som en strek
svært tynn

Artikkelside

rykke

verb

Opphav

norrønt rykkja

Betydning og bruk

trekke fort til seg;
nappe hardt, dra
Eksempel
- rykke i båndet;
- han rykker til seg armen;
- han rykket seg løs fra henne;
- hun rykket i døra, men den stod bom fast
brå og skjelvende bevegelse i (en del av) kroppen, ofte ufrivillig
Eksempel
- det rykket i øyelokkene hennes;
- plutselig rykket det voldsomt i beinet hans
flytte seg (raskt og bestemt) i en retning;
fare
Eksempel
- hæren rykket vestover;
- køen rykker ganske raskt fremover
i idrett: sette farten brått opp;
jamfør rykk (4)

Faste uttrykk

rykke inn
- få tatt inn en annonse, innlegg eller lignende i en avis eller et tidsskrift
- flytte en del av en tekst inn fra venstremargen;
  jamfør innrykk (2)
- flytte eller bevege seg inn på et nytt sted
  hæren rykket inn i landet;
  i juli rykket sportsfiskerne inn på hotellet;
  de står klare til å rykke inn i regjeringskontorene
rykke inn for noen
komme som erstatning for noen
hun rykket inn for Anders, som var syk
rykke ned
flytte ned en divisjon
de to dårligste lagene må rykke ned
rykke opp
flytte opp en divisjon;
avansere
de har rykket opp til andre divisjon;
han har rykket opp til førstekonsulent
rykke til
fare sammen
hun rykket til av overraskelse
rykke tilbake til start
starte på nytt eller fra begynnelsen igjen
forslaget vårt ble avvist, så nå må vi rykke tilbake til start
rykke ut
- reise raskt ut for å gjøre en oppgave, ofte akutt
  nødetatene rykket ut til ulykkesstedet;
  hjelpemannskapet står klare til å rykke ut;
  legen som er på vakt må være klar til å rykke ut ved behov
- fortelle noe;
  gjøre noe kjent;
  jamfør rykke ut med
  hun måtte rykke ut for å avlive alle ryktene
rykke ut med
gjøre noe kjent;
fortelle noe
de rykket ut med et dementi der de benektet alt

Artikkelside

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
- legge duk på bordet;
- legge barna til faste tider;
- hun legger hånden på skulderen hans
sette eller stille fra seg;
plassere i en viss orden
Eksempel
- legge bandasje på såret;
- legge kabal;
- høna legger egg hver dag;
- legge armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
- legge fliser på badet;
- legge papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
- legge en ny vei;
- legge planer;
- han la grunnen til et samarbeid;
- legge vin
ta veien, dra;
styre, stevne
Eksempel
- legge av sted;
- legge på sprang;
- skipet legger til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
- legge avgift på forbruk;
- legge forpliktelser på styret;
- de legger press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
- han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
- holde tilbake;
  spare
  hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
- kvitte seg med
  legge av en uvane
legge bak seg
- forlate, passere
  legge flere mil bak seg;
  legge fjellene bak seg
- gjøre seg ferdig med
  jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
  de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
- sette bort;
  plassere
  legge fra seg utstyret i et skap
- bli ferdig med;
  glemme
  legge fra seg drømmen om utdanning
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn
- sette inn;
  installere (1)
  legge inn vann og elektrisitet
- plassere i eller innenfor noe
  hun la inn snus i munnen;
  vi la inn resultatene i databasen;
  de velger å legge inn en pause i studiene
- gi beskjed om;
  melde
  legge inn bud på en leilighet;
  legge inn en protest
legge inn et godt ord for
stå inne for;
gå god for
legge inn årene
slutte;
legge opp (1)
legge merke til
bli oppmerksom på;
observere
en detalj som det er verdt å legge merke til;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
- få til å ligge nede;
  plassere
  legge ned krans på graven;
  legge ned en kabel
- gi opp, slutte med
  legge ned verkstedet;
  legge ned arbeidet
- hermetisere
  legge ned frukt
- framsette, nedlegge
  legge ned påstand om frifinnelse;
  legge ned veto
- utføre, gjøre
  legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen;
legge om til vinterdekk
legge opp
- særlig i idrett: slutte
  han la opp som aktiv
- lage masker når en strikker eller hekler
  hun la opp masker til et strikketøy
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge på
gjøre større;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge sammen
addere
legge seg
- innta en liggende stilling;
  gå til sengs
  legge seg på magen;
  han er trøtt og legger seg for å sove;
  hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
  hunden la seg på gulvet
- bli liggende
  støvet legger seg overalt;
  isen la seg på fjorden;
  godsakene legger seg på sidebeina
- stilne, spakne
  stormen legger seg;
  appalausen har lagt seg
legge seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker;
hun la seg alltid bort i andres problem
legge seg etter
- prøve å få tak i
  hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
- prøve å lære seg
  han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid;
mekle
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling;
hun la seg opp penger
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
- bli liggende til sengs
- skaffe seg
  legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge til
plusse på, føye til
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne;
forberede
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut
- starte en reise
  legge ut på en ferd
- betale for
  legge ut for maten
- sette ut;
  plassere
  legge ut miner
- gjøre tilgjengelig
  legge ut billetter for salg;
  hun legger ut bilder på nettsiden
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ved
la ligge sammen med noe annet;
jamfør vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
det legges stor vekt på stil og eleganse;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
legge vinn på
bestrebe seg på;
anstrenge seg for;
gjøre seg umake med

Artikkelside

kunstig

adjektiv

Opphav

av lavtysk kunstich

Betydning og bruk

laget av mennesker eller maskiner;
syntetisk (2);
til forskjell fra naturlig (2)
Eksempel
- blomstene var kunstige;
- dropsene var laget med kunstig søtstoff;
- han hadde fem kunstige tenner
som ikke virker ekte eller oppriktig;
unaturlig (1), tilgjort
Eksempel
- sette et kunstig skille;
- hun hadde et kunstig smil
- brukt som adverb
  han oppførte seg kunstig og unaturlig

Faste uttrykk

kunstig intelligens
datamaskiners evne til å etterligne handlinger en forbinder med mennesker, for eksempel evne til å lære og korrigere seg selv;
jamfør KI
kunstig koma
det at en person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, slik at pasienten skal få ro og slippe påkjenninger
kunstig åndedrett
- metode for å starte eller opprettholde åndedrettet hos en person som ikke puster selv
  de gav kunstig åndedrett og hjertemassaje til sykebilen kom
- økonomisk eller annen støtte til en virksomhet eller lignende som ikke ville klart seg uten
  avisen hadde ikke klart seg uten kunstig åndedrett

Artikkelside

etablere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin stabilire ‘gjøre fast’

Betydning og bruk

starte, sette i gang;

grunnlegge (1), opprette (1)

Eksempel

etablere et selskap;
etablere rutiner for håndtering av farlig avfall;
etablere kontakt

Faste uttrykk

etablere seg
- stifte familie, få seg fast jobb, bolig og lignende;
  få en trygg og stabil posisjon
  vi flyttet ut av byen for å etablere oss;
  etablere seg i lokalsamfunnet
- starte firma
  bedriften etablerte seg i utlandet

Artikkelside

brake 2

verb

Opphav

norrønt braka

Betydning og bruk

gi fra seg en kraftig og knakende lyd;

dundre (, larme

Eksempel

tordenen braker;
isen knaket og braket under oss

Faste uttrykk

brake løs
- sette i gang med dundrende lyd
  latteren braket løs
- starte med fynd og klem
  festivalen braker løs neste helg

Artikkelside

blank

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘skinnende hvit’; beslektet med blakk

Betydning og bruk

om himmel, luft o.l.: klar, lys
Eksempel
- en høy og blank himmel;
- midt på blanke formiddagen
glatt, skinnende
Eksempel
- blank buksebak;
- blankt sølvtøy;
- bli blank i øynene av glede
om væske: ublandet, klar
Eksempel
- en flaske med blankt innhold
som ikke er til å misforstå;
tydelig
Eksempel
- blank løgn;
- få blankt avslag;
- si et blankt nei
- brukt som adverb
  nekte blankt
- sammen med tall: uten desimal
  løpe 100-meteren på 10 blank
om papir: som det ikke er skrevet noe på
Eksempel
- to stemmesedler var blanke;
- legge inn en blank linje før nytt avsnitt
uten kunnskaper
Eksempel
- hun er helt blank i geografi

Faste uttrykk

blanke ark
- ark uten påskrift, tegninger eller lignende
  en notatblokk med blanke ark
- i overført betydning: nye muligheter
  begynne, starte med blanke ark
blanke våpen
- stikk- og hoggvåpen brukt i nærkamp
- åpne og ærlige midler
  kjempe med blanke våpen i retten
gi blanke i
ikke bry seg
levere blankt
levere en skriftlig oppgave ubesvart
stemme blankt
levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
trekke blankt
- dra sabelen, sverdet e.l. ut av sliren
- vise fiendtlig innstilling;
  angripe verbalt

Artikkelside

Nynorskordboka 68 oppslagsord

starte

starta

verb

Opphav

frå engelsk ‘fare av stad’; samanheng med styrte

Tyding og bruk

byrje på ein aktivitet, eit tiltak, ei verksemd eller liknande
Døme
- vi startar klokka åtte i morgon;
- starte på studia til hausten
setje av stad (på signal) i ei idrettstevling
Døme
- førstemann startar no;
- ho startar ikkje i dag
byrje å gå;
verke
Døme
- motoren ville ikkje starte
sende deltakarar av stad i ei idrettstevling
Døme
- det tok lang tid å få starta alle løparane;
- starte feltet
få i gang;
setje i gang
Døme
- starte bilen;
- starte ei forretning

Faste uttrykk

starte opp
byrje ei verksemd, ein aktivitet eller liknande;
setje i gang (for første gong);
etablere;
jamfør oppstart

Artikkelside

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar); jamfør gate (1;
forkorta v.
Døme
- stikke ut, byggje veg;
- offentleg veg;
- privat veg;
- vegen mellom Bergen og Voss;
- byggjefelt med veg, vatn og kloakk
- - bygdeveg
  - gangveg
  - køyreveg
  - landsveg
  - riksveg
- køyrebane
  gå ut i vegen
- spor (1, far (2, 1)
  sjå vegane etter kyrne i åkeren
ofte i overført tyding: rørsle, gang (mot eit mål)
Døme
- gå sin veg – gå bort;
- leggje hindringar i vegen – lage hindringar;
- kva er i vegen? – kva står på?
- om reise eller liknande:
  det bar(st) i veg(en);
  kome seg i veg(en);
  vere på veg heim;
  følgje eit stykke på veg;
  vere langt på veg samde – mykje godt, stort sett samde;
  noko på vegen – nokolunde;
  vere tre månader på veg – gravid i tredje månad
retning, kurs (1, lei (1
Døme
- det er trafikk berre ein veg i denne gata;
- ta same vegen;
- finne rette vegen;
- leggje vegen om postkontoret
- i overført tyding:
  gå vegen om departementet med ei sak;
  nye vegar i politikken;
  gå hin vegen med – gå til atters med
lengd, strekning;
avstand
Døme
- ha lang veg heim;
- det er berre tida og vegen – sjå tid (1, 2);
- sjå nokon på lang veg
- opning, passasje
  bane seg veg gjennom mengda;
  or vegen!
framgang
måte (1, 1)
Døme
- kledeveg;
- matveg;
- i den vegen er han grei – i så måte, i det stykket

Faste uttrykk

gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt;
få fart i ting
gå i veg med
starte på;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
i vegen
- på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon;
  til hinder
  barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
  fattigdomen står i vegen for utvikling;
  slepet på kjolen er i vegen
- brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
  sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
  alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
- brukt for å uttrykke at noko er galt eller eit problem
  det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
  kva er i vegen med deg?
  det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha motforestillingar mot noe
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
ikkje kome nokon veg
stå fast;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg;
vere bra
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
rydde av vegen
fjerne, ta livet av
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting

Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
- køyre til byen;
- reise til fjells, sjøs;
- kome til gards;
- gå til altars;
- gå, setje seg til bords;
- gå, leggje seg til sengs;
- søkke til botnar el. til botns;
- dra frå stad til stad;
- følgje (nokon) til døra;
- gå til dokteren;
- spele ballen til nokon
- brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
  vike til sides;
  ta av til høgre;
  vere festa til noko;
  gå heim, be, ha, få til middag(s);
  kome til (verda) – bli fødd;
  setje barn til verda;
  vakne til ein ny dag;
  gje noko til nokon;
  stille til disposisjon;
  tale til folket;
  bli til noko (stort);
  gå til verket – gå i gang;
  gå hardt til verks – fare hardt fram;
  vere kalla til misjonær;
  gjere nokon til lygnar, narr;
  lese, stryke til eksamen;
  kome til rette(s), til sin rett;
  ha tillit til;
  setje si lit til noko(n);
  ha, få kjennskap til;
  tiltjukning til snø
- som adverb:
  strøyme til;
  kome til;
  slå til – hende; godta eit tilbod;
  friskne til;
  isen frys til;
  lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
- liggje til sengs;
- stå til rors;
- vere langt til havs;
- sitje til bords;
- vere til stades;
- reise til fots;
- stå til rådvelde;
- hus til leige;
- ha til eige
- stå lagleg til;
  det står bra til;
  vere glad til;
  halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
- utsyn til sjøen;
- snu ryggen til noko(n);
- ta til gråten, kniven;
- ta til beins;
- andlet til andlet;
- lytte, smile til noko(n);
- referere, syne til ei sak;
- vere villig til noko;
- teikn til betring;
- fryse til is;
- trollet vart til stein;
- bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
- kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
- åkeren når ned til elva;
- stå i vatn til knes el. knea;
- eit oppgåvesvar til toppkarakter;
- her er rom til tolv;
- bli ferdig til våren;
- vente til seinare;
- flytte inn til jul;
- til dauden skil oss;
- kjøpe bil til hundre tusen;
- det kostar frå fem til ti tusen;
- frå 1972 til i dag;
- til same tid;
- alt til si tid;
- til alle tider;
- no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
- ta åkeren til veg;
- ordne alt til eigen fordel;
- få boka til gjennomsyn;
- kome til hjelp;
- reiskap til å grave med;
- rope inn til mat;
- rå til noko;
- duge til noko;
- kle seg til fest;
- ha graut til middag(s);
- ha pengar til bil;
- ha noko til merke;
- høve til bonde;
- vere noko, mykje til talar;
- til gagns – grundig; sjå gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
- vere dårleg til beins;
- i form til å sykle;
- vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
- ein skuff til å låse;
- grunn til å gråte;
- vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
- knyte seg til noko(n);
- drikke vatn til maten;
- høyre til;
- det ligg til slekta;
- bispen til Agder;
- bli rekna til familien;
- har du sett noko til det?
- ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
- for stor til å gråte;
- for god til å kaste;
- ho er klok til å vere så lita;
- ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
- mor til jenta;
- bror til snikkaren – åt, av;
- ha bispen til morbror – som;
- nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
- vere snar til å gå
i samansetningar med adverb:
Døme
- inntil;
- opptil el. opp til
som konjunksjon: til dess at
Døme
- eg blir her til ho kjem;
- han sprang til han stupte

Faste uttrykk

sleppe til
få plass;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast, eksistere

Artikkelside

tenne 1

tenna

verb

Opphav

mellomnorsk tenda, jamfør norrønt tendra og, gammaldansk tændæ; samanheng med tandre ( og tunder

Tyding og bruk

få (noko) til å brenne;
kveikje, tendre (1
Døme
- tenne bål;
- tenne ei fyrstikk;
- tenne opp i, på peisen;
- tenne på eit hus
skru på (elektrisk) lys
Døme
- tenne ei fyrlykt;
- tenne taklampa
få (ein sprengladning) til å gå av
om eksplosjonsmotor: starte
fate eld, fengje
Døme
- det tende i flishaugen
gjere oppglødd, inspirere
Døme
- ei bok som tenner – vekkjer levande interesse;
- talaren tende tilhøyrarane
- få til å loge opp;
  vekkje til live
  tenne ei von
- bli oppglødd
  tenne på ein idé;
  tenne erotisk

Artikkelside

strek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt strik

Tyding og bruk

rissa eller teikna linje
Døme
- teikne ein rett strek;
- lage strekar på arket;
- det var skore inn strekar i tømmeret;
- læraren set strek under alle feila
- - blyantstrek
  - kritstrek
  - krøllstrek
  - skråstrek
linjeføring (1) til ein teiknar
Døme
- ho har ein elegant og tydeleg strek
startstrek
Døme
- deltakarane stod på streken
smal stripe
Døme
- ein fugl med kvite strekar på sida
linje i (ei tenkt) gradinndeling
Døme
- nokre strekar for langt
kompasstrek
Døme
- vinden dreidde nokre strekar mot vest
uventa, snarrådig handling;
påfunn;
spikk (2, prette, puss (3
Døme
- ein dristig strek;
- gjere mange leie strekar
- - fantestrek
  - genistrek
  - narrestrek
  - revestrek
  - skøyarstrek

Faste uttrykk

gå over streken
overskride grensa for det sømelege;
gå for vidt
raud strek
- raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
  få mange raude strekar
- grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
  foreldre må setje nokre raude strekar for barna
setje/slå ein strek over
sjå på som ugjort, oppgjort eller gløymt
dei sette ein strek over det som hadde hendt;
vi slår ein strek over usemja
setje strek
avslutte
dei sette strek for debatten
starte frå strek
om veddeløpshest: starte utan handikap (1)
strek i rekninga
noko som går på tvers av planane;
vonbrot
det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
tynn som ein strek
svært tynn

Artikkelside

rykkje 1, rykke 1

rykkja, rykka

verb

Opphav

norrønt rykkja

Tyding og bruk

rive snøgt til seg;
nappe hardt, dra
Døme
- rykkje i halsbandet;
- ho rykte seg laus frå han;
- han rykkjer til seg armen;
- han rykte i vindauget, men det satt heilt fast
brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
Døme
- plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar;
- det rykte i augeloka hans;
- det rykkjer i dansefoten
flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
Døme
- hæren rykte fram;
- køen rykkjer langsamt framover;
- dei rykte nokre steg bakover
i idrett: sette farten brått opp;
jamfør rykk (4)
Døme
- ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar

Faste uttrykk

rykkje inn
- få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
- flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
  jamfør innrykk (2)
- flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
  troppane rykte inn i byen;
  opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
  i juli rykte sportsfiskarane inn
rykkje inn for nokon
kome som erstatning for nokon
han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
rykkje ned
flytte ned ein divisjon
tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
rykkje opp
flytte opp ein divisjon;
avansere
vil laget rykkje opp i år?
ho har rykt opp til seniorrådgjevar
rykkje til
fare saman
han rykkjer til av smerte
rykkje tilbake til start
starte på nytt eller frå byrjinga att
planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
rykkje ut
- reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
  naudetatane rykte ut til ulykkesstaden;
  hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut;
  legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
- fortelje noko;
  gjere noko kjent;
  jamfør rykkje ut med
  forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle;
  ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
rykkje ut med
gjere noko kjent;
fortelje noko
opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa

Artikkelside

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin massa ‘deig, klump’; av gresk maza ‘mjøldeig’, av massein ‘kna’

Tyding og bruk

(formlaust) stoff;
substans, ofte som råmateriale til noko
Døme
- ein glødande masse;
- køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
- - hjernemasse
  - kokosmasse
  - papirmasse
i fysikk: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram;
til skilnad frå vekt (1)
Døme
- ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
- - atommasse
stor mengd;
bråte (3);
svært mykje
Døme
- det var masse folk på festen;
- vi fekk ein masse fisk;
- firmaet tente masse pengar
særleg i bunden form: folk flest;
dei breie laga av folket
Døme
- leiarane har lite kontakt med massane

Faste uttrykk

kritisk masse
minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon

Artikkelside

logge

logga

verb

Opphav

av logg (

Tyding og bruk

måle farten med logg (2, 1)
føre data inn i ei loggbok eller ein annan protokoll

Faste uttrykk

logge inn/på
starte samband med datamaskin, dataprogram eller liknande
logge inn med passord;
ho logga seg på internett
logge ut/av
avslutte samband med datamaskin, dataprogram eller liknande
ho loggar av internett;
hugs å logge deg ut når du går frå kontoret

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje saman
addere
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje til
plusse på, føye til
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko);
arbeide for;
gjere seg umak med

Artikkelside

kunstig

adjektiv

Opphav

av lågtysk kunstich

Tyding og bruk

laga av menneske eller maskinar;
syntetisk (2);
til skilnad frå naturleg (2)
Døme
- ho hadde to kunstige hofter;
- dropsa var laga med kunstig søtstoff
som ikkje verkar ekte eller oppriktig;
unaturleg, tilgjord
Døme
- setje eit kunstig skilje;
- han hadde ei kunstig framferd
- brukt som adverb
  ho oppførte seg kunstig og unaturleg

Faste uttrykk

kunstig anding
- metode for å starte eller oppretthalde anding hos ein person som ikkje pustar sjølv
  dei gav kunstig anding og hjartemassasje til sjukebilen kom
- økonomisk eller annan støtte til verksemd eller liknande som ikkje ville klart seg utan
  næringa har fått millionar i kunsting anding
kunstig intelligens
eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å lære og korrigere seg sjølv;
jamfør KI
kunstig koma
det at ein person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, for at pasienten skal få ro og sleppe påkjenningar

Artikkelside

Side 1 av 7

Resultat per side: