Avansert søk

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 7 oppslagsord

stalme 2

stalma

verb

Opphav

Tyding og bruk

bli utspent, trutne av mjølk som strøymer til

Døme

juret stalma

stalme 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med stall; eigenleg ‘stivleik’

Tyding og bruk

stæling 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stæle (;

stæle 2

stæla

verb

Opphav

samanheng med stalme (

Tyding og bruk

om jur: svelle opp, få stalme ( (rett før ein fødsel)

stolme

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som stalme (

Tyding og bruk

det å vere oppblåsen (2), trote (

Døme

kua har stolme i juret

stolle 2

stolla

verb

Opphav

samanheng med stalme (

Tyding og bruk

gå og stabbe for seg sjølv

stalle 2

stalla

verb

Opphav

kanskje samanheng med stalme (

Tyding og bruk

om hest: late vatnet, mige;