Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

støl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stǫðull ‘plass der en melker buskapen’

Betydning og bruk

Eksempel
  • dra til støls med buskapen;
  • ligge på stølen hele sommeren

støl 2

adjektiv

Opphav

norrønt stirðr

Betydning og bruk

Eksempel
  • være stiv og støl i hele kroppen;
  • være støl etter en lang tur

støle

verb

Opphav

av støl (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • de stølte langt inne i fjellet

mørbanke

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • mørbanke biffen
  2. gi kraftig juling
    Eksempel
    • de mørbanket motstanderne
  3. Eksempel
    • jeg kjente meg ganske mørbanket etter skituren
    • brukt som adjektiv:
      • en mørbanket kropp

langstøl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

støl som ligger langt fra gården;
til forskjell fra heimstøl

lemster

adjektiv

Opphav

av lemstre

Betydning og bruk

stiv, støl i kroppen etter hardt slit
Eksempel
  • kjenne seg lemster;
  • hun var lemster etter skituren

heimstøl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

støl som ligger forholdsvis nær bygda;

stølne

verb

Opphav

norrønt stirðna

Betydning og bruk

bli støl (2, stivne

stiv

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk
    Eksempel
    • skiene var altfor stive;
    • en bil med stive fjærer;
    • harde og stive støvler;
    • stiv perm, snipp;
    • stivt, strittende hår;
    • ha et stivt bein
  2. Eksempel
    • føre seg stivt;
    • hilse litt stivt;
    • et stivt smil
  3. Eksempel
    • være stri og stiv
  4. Eksempel
    • (ikke) være stiv i engelsk
  5. Eksempel
    • holde stive priser
    • hard, kraftig
      • blåse stivt;
      • stiv kuling
    • hel og full
      • sitte i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt (å si)
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på

seter

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt setr ‘bosted, seter’; beslektet med sitte

Betydning og bruk

  1. (fjell)beite med hus der en har (hadde) husdyra om sommeren, støl (1
    Eksempel
    • flytte til, på setra;
    • ligge, sitte på setravære, oppholde seg
  2. Eksempel
    • bygge seg ny seter

Nynorskordboka 18 oppslagsord

støl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stǫðull; samanheng med stål (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liggje på stølen heile sommaren;
    • dra til støls med buskapen

støl 2

adjektiv

Opphav

norrønt stirðr

Tyding og bruk

ikkje bøyeleg;
Døme
  • vere stiv og støl i heile kroppen;
  • vere støl etter ein lang tur

støle

støla

verb

Opphav

av støl (1

Tyding og bruk

Døme
  • dei stølar langt inne i fjellet

langstøl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

støl langt frå garden;
til skilnad frå heimstøl

lemster

adjektiv

Opphav

av lemstre

Tyding og bruk

stiv (1), støl (2 i kroppen etter hardt slit
Døme
  • kjenne seg lemster;
  • ho var lemster etter treningsøkta

knapt

adverb

Opphav

av knapp (2

Tyding og bruk

  1. med nauda;
    nesten ikkje;
    neppe, snautt
    Døme
    • knapt var eg innkomen før maten stod på bordet;
    • så dum er ho knapt at ho gjer noko slikt;
    • han er så støl at han knapt kan gå
  2. sparsamt, smått
    Døme
    • eg har knapt med tid

Faste uttrykk

  • knapt nok
    så vidt
    • dei har knapt nok snakka med kvarandre

kikne 2

kikna

verb

Opphav

samanheng med keik (2

Tyding og bruk

bli stiv og støl

heimstøl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

støl eller mjølkeplass som ligg etter måten nær bygda;

gangsperr, gangsperre, gongesperr, gongesperre

substantiv hokjønn

Opphav

etterleddet same opphav som sperre (1; av forelda gange ‘gå’

Tyding og bruk

det å vere stiv og støl i musklane etter ein har gått langt eller trent hardt
Døme
  • gangsperr av fjellturen

øydegard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. nedlagd gard (som seinare kan vere teken i bruk att), stad som det ein gong har budd folk på
  2. liten gard
  3. ubygd stad med einskilde hus, til dømes høyløe