Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

støkke 1

verb

Opphav

norrønt støkkva ‘skvette, fare av sted’

Betydning og bruk

fare sammen i redsel, skvette, kvekke
Eksempel
  • jeg stokk da jeg fikk se dem;
  • det stokk i henne
Artikkelside

støkke 2

verb

Opphav

norrønt støkkva, kausativ til I støkke

Betydning og bruk

skremme opp
Eksempel
  • støkke en hare
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

støkke 2, støkkje

støkka, støkkja

verb

Opphav

norrønt støkkva; kausativ til I støkke

Tyding og bruk

  1. setje støkk i;
    skremme opp;
    Døme
    • støkke ein hare;
    • støkke fisk
  2. bryte, støyte stykke av
    Døme
    • støkke sund
Artikkelside

støkk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stǫkkr

Tyding og bruk

  1. det å bli støkt;
    brå redsle
    Døme
    • få (seg) ein støkk;
    • setje støkk i ein
Artikkelside