Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

spurt

substantiv hankjønn

Opphav

av spurte

Betydning og bruk

  1. rask løping;
    Eksempel
    • han var uslåelig i spurten;
    • løpe rolig med spurter innimellom;
    • ta en spurt bortover gata
  2. særlig i sammensetninger: (siste) krafttak
Artikkelside

spurte

verb

Opphav

fra engelsk ‘gjøre en kraftanstrengelse’

Betydning og bruk

  1. sette opp farten under konkurranseløp, særlig like foran mål
    Eksempel
    • spurte side om side på oppløpssiden
  2. løpe raskt
    Eksempel
    • spurte for å nå bussen
Artikkelside

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, ‘følge spor, granske’

Betydning og bruk

  1. vende seg til noen for å få avklart noe som er uvisst
    Eksempel
    • "hva gjør du?" spør han;
    • hun spurte om veien;
    • han har spurt om planene våre
  2. be om informasjon, mening, råd, tillatelse eller lignende
    Eksempel
    • han spør om hjelp;
    • hun spurte om han kunne gå fra bordet;
    • han måtte spørre sjefen om fri;
    • spør du meg, er dette den beste plata noensinne
  3. stille spørsmål ved eksamen eller lignende
    Eksempel
    • han ble spurt om unionsoppløsningen til eksamen;
    • læreren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkende om noe overraskende og positivt;
    gjett om, du kan tro at
    • spør om jeg var glad da jeg fikk brevet;
    • spør om han ble glad da han så hunden
  • spørre nytt
    spørre etter nyheter
    • de spurte nytt om slektninger og kjentfolk
  • spørre og grave
    spørre mye
    • ungene spurte og grov
  • spørre seg for
    søke informasjon om;
    få greie på;
    forhøre seg
  • spørre seg fram
    komme fram til et mål, et svar eller lignende ved å spørre andre
    • han spurte seg fram til busstasjonen
  • spørre seg selv
    fundere på selv;
    overveie, grunne på
    • jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket
  • spørre til råds
    be om råd eller hjelp fra noen
    • hun spurte faren sin til råds
  • spørre ut
    stille mange og grundige spørsmål om noe;
    forhøre
    • aktor spurte ut vitnet;
    • da hun kom hjem, ble hun spurt ut av foreldrene
Artikkelside

spørre ut

Betydning og bruk

stille mange og grundige spørsmål om noe;
Eksempel
  • aktor spurte ut vitnet;
  • da hun kom hjem, ble hun spurt ut av foreldrene
Artikkelside

spørreundersøkelse

substantiv hankjønn

spørreundersøking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(større) undersøkelse der en gruppe mennesker blir spurt om et eller flere emner, ofte knyttet til meninger eller levemåte;
Eksempel
  • en elektronisk spørreundersøkelse;
  • en av ti svarer i spørreundersøkelsen at de har opplevd farlige situasjoner i trafikken
Artikkelside

svare 2

verb

Opphav

norrønt svara

Betydning og bruk

  1. uttale seg muntlig eller skriftlig eller med kroppsspråk på tiltale eller spørsmål;
    Eksempel
    • svare når en blir spurt;
    • elevene svarte villig på alt;
    • svare på en henvendelse;
    • hva skal en svare til slikt?
    • svare med et skuldertrekk
  2. ta til gjenmæle
    Eksempel
    • du skal ikke svare voksne folk;
    • svarer du også?
  3. gi gjenlyd
    Eksempel
    • bergveggen svarte når en ropte
  4. Eksempel
    • motoren svarer lett på gassing
  5. gå til mottrekk
    Eksempel
    • lønningene ble satt ned, og arbeiderne svarte med streik;
    • han maktet ikke å svare på konkurrentens spurt
  6. stå til regnskap
    Eksempel
    • dette må du selv svare for
  7. Eksempel
    • svare skatt
  8. falle sammen (med);
    stemme (med)
    Eksempel
    • de to begrepene svarer nøyaktig til hverandre;
    • resultatet svarte ikke til forventningene

Faste uttrykk

  • svare seg
    lønne seg
    • det hele svarer seg økonomisk
Artikkelside

spurtoppgjør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spurt i slutten av et løp som avgjør hvem som vinner
Eksempel
  • de avgjorde seieren seg imellom med et skikkelig spurtoppgjør
Artikkelside

sluttspurt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

siste del av en spurt (1) eller et krafttak (2);
Eksempel
  • sluttspurten på en 10 000 meter;
  • sluttspurten før eksamen
Artikkelside

eksplodere

verb

Opphav

av latin eks- og plaudere ‘klappe’

Betydning og bruk

  1. sprenges brått etter oppbygging av trykk;
    Eksempel
    • granaten eksploderer;
    • flaskene kan eksplodere i varmen;
    • eksplodere uten forvarsel
  2. la følelser få brått utløp
    Eksempel
    • eksplodere i sinne;
    • eksplodere av latter
  3. øke tempo eller intensitet brått
    Eksempel
    • eksplodere i en spurt;
    • etterspørselen har eksplodert
Artikkelside

innspurt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. spurt (1) like før mål i et løp
    Eksempel
    • bli slått i innspurten
  2. i overført betydning: siste del av noe en holder på med;
    et siste krafttak (2)
    Eksempel
    • innspurten av valgkampen;
    • studenten ble syk i innspurten før eksamen
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

spurt

substantiv hankjønn

Opphav

av spurte

Tyding og bruk

  1. rask springing;
    Døme
    • han var uslåeleg i spurten;
    • springe roleg med spurtar innimellom
  2. særleg i samansetningar: (siste) krafttak
Artikkelside

spurte

spurta

verb

Opphav

frå engelsk ‘ta i på spreng’

Tyding og bruk

  1. auke farten og tempoet i eit løp, særleg i siste delen
    Døme
    • spurte frå resten av feltet
  2. springe fort
    Døme
    • spurte for å nå bussen
Artikkelside

spørje

spørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spyrja ‘følgje spor, granske’

Tyding og bruk

  1. vende seg til nokon for å få avklart noko som er uvisst
    Døme
    • «kjem du snart heim?» spurde faren;
    • ho spør korleis vêret er;
    • han spør etter vegen;
    • ho har spurt om vi dreg på hytta snart
  2. be om informasjon, meining, råd, lov eller liknande
    Døme
    • ho spør om hjelp;
    • han spurde seg fri frå skulen;
    • du må spørje mor di om lov;
    • spør du meg, er boka fantastisk
  3. stille spørsmål ved eksamen eller liknande;
    Døme
    • ho vart spurd om napoleonskrigane til eksamen;
    • læraren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;
    gjett om, du kan tru at
    • spør om eg var glad!
    • spør om han vart overraska
  • spørje nytt
    spørje etter nyhende
    • ho spør nytt frå heimbygda
  • spørje og grave
    spørje mykje
    • ungane spurde og grov
  • spørje seg fram
    komme fram til eit mål, eit svar og liknande ved å spørje andre
    • dei spurde seg fram til hotellet;
    • du må spørje deg fram til kunnskapen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • spørje seg sjølv
    fundere på sjølv;
    grunde på
    • eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
  • spørje til råds
    be om råd eller hjelp frå nokon
    • han spurde mor si til råds
  • spørje ut
    stille mange og grundige spørsmål om noko;
    forhøyre
    • aktor spurde ut vitnet;
    • da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra
Artikkelside

spørje ut

Tyding og bruk

stille mange og grundige spørsmål om noko;
Sjå: spørje
Døme
  • aktor spurde ut vitnet;
  • da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra
Artikkelside

spørjepronomen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

pronomenet ‘kven’ eller ‘kva’, brukt til å innleie spørsmål eller indirekte spørjesetningar, og som viser til nokon eller noko det blir spurt etter
Artikkelside

fadder

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk (ge)vadder(e); frå latin compater ‘(åndeleg) medfader’

Tyding og bruk

  1. person som er vitne ved dåp;
    Døme
    • dei har spurt henne om å vere fadder til barnet;
    • foreldre og fadrar
  2. person som hjelper ein som er yngre eller meir urøynd, i ein startfase
    Døme
    • kvar førsteklassing får ein eldre elev som fadder;
    • ho er fadder for den nytilsette;
    • dei nye studentane får tildelt ein fadder

Faste uttrykk

  • stå fadder for
    • vere fadder ved dåpen
      • eg stod fadder for nevøen min
    • vere med på å få fram
      • han stod fadder for den nye lova
Artikkelside

att

adverb

Opphav

norrønt aptr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå att i båten;
    • han sprang utan å sjå seg att
  2. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim att;
    • ho fekk att det ho hadde lånt bort
  3. tilbake, igjen (2) (på same staden)
    Døme
    • stå att;
    • sitje att (på skulen)
  4. om rest eller leivning: igjen (2)
    Døme
    • gløyme att noko;
    • er det langt att før vo er framme?
    • kaste det som vart att;
    • no står det berre att å seie takk
  5. som hender ein gong til;
    på nytt;
    Døme
    • dei har spurt etter deg att;
    • friskne til att;
    • dei har byrja å røre på seg att;
    • så sette ho seg att;
    • gjere noko opp att og opp att
  6. om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt: igjen (4)
    Døme
    • finne att;
    • kjenne att;
    • nå nokon att;
    • rive ned att;
    • byggje opp att;
    • reise seg att
  7. om stenging, fylling eller dekking av ei opning og liknande: igjen (5)
    Døme
    • late att døra;
    • kneppe att frakken;
    • knyte att sekken;
    • fylle att holet;
    • vegen snødde att
  8. (til) vederlag (for);
    Døme
    • ha noko att for bryet;
    • få mykje att for pengane

Faste uttrykk

  • att fram
    bak fram;
    bakvend
    • ta på seg genseren att fram
  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gå att
    • vise seg etter døden
      • historier om døde som går att
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
      • ei formulering som går att i mange avtalar
  • halde att
    • hindre ei rørsle framover;
      bremse ei utvikling
      • regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
    • ikkje sleppe frå seg
      • forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
      • visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
  • sitje att
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje igjen
  • vite korkje att eller fram
    vere rådvill;
    vere forvirra
    • han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
Artikkelside

spurtoppgjer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spurt i slutten av eit løp som avgjer kven som vinn
Døme
  • 800-meteren vart eit spurtoppgjer mellom nordmannen og svensken
Artikkelside

sluttspurt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

siste del av ein spurt (1) eller eit krafttak (2);
Døme
  • sluttspurten på 10 000 meter;
  • sluttspurten før eksamen
Artikkelside

eksplodere

eksplodera

verb

Opphav

av latin eks- og plaudere ‘klappe’

Tyding og bruk

  1. sprengjast brått etter oppbygging av trykk;
    Døme
    • dynamitten eksploderer;
    • bilen eksploderte etter kollisjonen;
    • fyrverkeriet eksploderte på alle kantar
  2. la kjensler få brått utløp
    Døme
    • eksplodere av sinne;
    • eksplodere i glede
  3. auke tempo eller kraft brått
    Døme
    • rommet eksploderer i musikk;
    • eksplodere i ein spurt;
    • arbeidsløysa har eksplodert
Artikkelside