Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

spott 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spottr, spott

Betydning og bruk

mine, ord eller atferd som skal gjøre noen til latter eller som viser glede over andre folks skade;
Eksempel
  • bli utsatt for latter og spott

Faste uttrykk

  • spott og spe
    vanære, latter, hån
    • bli til spott og spe;
    • bli hengt ut til spott og spe

spot, spott 2

substantiv hankjønn

Uttale

spått

Opphav

fra engelsk ‘flekk’

Betydning og bruk

  1. lys fra lyskaster rettet direkte mot det en ønsker å belyse;
  2. kort reklameinnslag på tv, radio eller lignende
    Eksempel
    • korte spotter som som kjøres i flere poddkaster

spotte

verb

Opphav

norrønt spotta

Betydning og bruk

gjøre narr av;
Eksempel
  • spotte noen;
  • spotte Gud
  • brukt som adjektiv:
    • et spottende smil
  • brukt som adverb:
    • se spottende på noen

spe 1

substantiv ubøyelig

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • spott og spe
    vanære, latter, hån
    • bli til spott og spe;
    • bli hengt ut til spott og spe

spott og spe

Betydning og bruk

vanære, latter, hån;
Sjå: spe, spott
Eksempel
  • bli til spott og spe;
  • bli hengt ut til spott og spe

spydig

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, opprinnelig fra latin; beslektet med nynorsk spit ‘spott’

Betydning og bruk

spottende
Eksempel
  • en spydig kommentar;
  • han er spydig og frekk
  • brukt som adverb:
    • hun svarte spydig

spit

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

det å erte eller krenke;
Eksempel
  • være utsatt for spit og hån

spotsk

adjektiv

Betydning og bruk

preget av spott (1;
hånlig, spydig
Eksempel
  • en spotsk mine;
  • spotske ord
  • brukt som adverb:
    • smile spotsk

latterlig

adjektiv

Betydning og bruk

som vekker latter og spott;
komisk, dum
Eksempel
  • et latterlig spørsmål
  • brukt som forsterkende adverb:
    • summen er latterlig lav

harselas

substantiv hankjønn

Opphav

av harselere

Betydning og bruk

Eksempel
  • drive harselas med noen

Nynorskordboka 30 oppslagsord

spott 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spottr, spott

Tyding og bruk

mine, ord eller åtferd som skal gjere nokon til lått eller som syner glede over anna folks skade;
Døme
  • bli utsett for spott og lått

Faste uttrykk

  • spott og spe
    hån, vanære, lått
    • bli til spott og spe;
    • bli hengd ut til spott og spe

spot, spott 2

substantiv hankjønn

Uttale

spått

Opphav

frå engelsk ‘flekk’

Tyding og bruk

  1. lys frå lyskastar retta beint mot det ein vil ha lys på;
  2. kort reklameinnslag på tv, radio eller liknande
    Døme
    • spottar laga for tv

spotte

spotta

verb

Opphav

norrønt spotta

Tyding og bruk

gjere narr av;
Døme
  • spotte nokon;
  • spotte Gud
  • brukt som adjektiv:
    • spottande latter
  • brukt som adverb:
    • sjå spottande på nokon

spe 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • spott og spe
    hån, vanære, lått
    • bli til spott og spe;
    • bli hengd ut til spott og spe

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; frå gresk eironeia ‘tilskaping, ironi’

Tyding og bruk

uttrykksmåte der ein med fin spott seier det (stikk) motsette av det ein meiner, men slik at den eigenlege meininga skin igjennom
Døme
  • med sin flengjande kritikk og fine ironi hudfletta han motstandarane

Faste uttrykk

  • skjebnens/lagnadens ironi
    noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss
    • valet viser skjebnens ironi;
    • det var lagnadens ironi at snøen kom den dagen eg bytta til sommardekk

spott og spe

Tyding og bruk

hån, vanære, lått;
Sjå: spe, spott
Døme
  • bli til spott og spe;
  • bli hengd ut til spott og spe

spotsk

adjektiv

Tyding og bruk

prega av spott (1;
hånleg, spydig
Døme
  • ein spotsk flir

spit 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

det å erte eller krenkje;
Døme
  • du må tole litt spit

sjikane

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. (småleg personleg) forfølging;
    krenking, spott
    Døme
    • bli utsett for sjikane
  2. oppbygd hindring i vegbane

håvar

adjektiv

Opphav

norrønt háðvarr, opphavleg ‘var for spott’

Tyding og bruk