Bokmålsordboka
harselere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å harselere | harselerer | harselerte | har harselert | harseler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| harselert + substantiv | harselert + substantiv | den/det harselerte + substantiv | harselerte + substantiv | harselerende |
Opphav
av fransk harcelerBetydning og bruk
gjøre narr av;
drive ap med
Eksempel
- harselere over noe