Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
30 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
spett
1
I
substantiv
hankjønn
spette
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spætr
Betydning og bruk
spettefugl
;
hakkespett
Artikkelside
spett
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
spidd
og
spiss
(
1
I)
Betydning og bruk
spiss stang av jern
Eksempel
bryte opp stein med
spett
Artikkelside
bikke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bikkja
‘få til å falle, velte’
Betydning og bruk
få til å vippe
;
velte over på siden
Eksempel
bikke
en stein på plass med et spett
tippe
(
3
III
, 2)
,
velte
(
2
II
, 1)
,
vippe
(
3
III
, 1)
Eksempel
bilen bikket over ende
passere
Eksempel
de har bikket 50 millioner i omsetning
;
han har bikket 80 år
Faste uttrykk
bikke over
bli for mye
det kan bikke over for alle
bikke over i
endre seg til
typetegningen bikker over i parodien
Artikkelside
bende
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
benda
‘bøye’, opprinnelig ‘forsyne med bånd’, av uttrykket
benda boga
‘sette snor på bue idet en spenner den’
Betydning og bruk
bøye i bue, i spenn
Eksempel
bende
en stang
;
bende
en stokk
presse, trykke (på enden av et spett
eller lignende
)
Eksempel
bryte og
bende
med spettet
om spennkraft, mottrykk: hefte, hindre, minke (en bevegelse)
;
gå tvert
Eksempel
det
bender
imot
Faste uttrykk
bende seil
feste seilene til rærne med
bendsel
Artikkelside
våg
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vág
;
beslektet med
veie
Betydning og bruk
stokk, spett
eller lignende
som en bikker over et støttepunkt og bruker som brekkstang (for å heve eller løfte noe)
;
vektstang
Eksempel
få opp den store steinen med en
våg
gammel vektenhet for tyngre varer, oftest ca. 18 kg
Eksempel
1
våg
= 36 pund
Artikkelside
vrikke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
vri eller lee på noe gjentatte ganger
Eksempel
vrikke
løs en stein med et spett
;
danserne
vrikker
på hoftene
forstue
(
2
II)
Eksempel
vrikke
ankelen
drive robåt fram ved å
vrikke
(1)
en åre fram og tilbake som en pendel bak båten
Artikkelside
jernstaur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
jernstang til stein- og jordarbeid
;
spett
(
2
II)
Artikkelside
staure
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
staura
Betydning og bruk
støte med
staur
(1)
eller
spett
(
2
II)
Eksempel
staure
hull til en hesje
Artikkelside
spettmeis
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
spett
(
1
I)
Betydning og bruk
spurvefugl med kort, sammentrykt kropp og langt, sylspisst nebb og en svart stripe over øyet
;
Sitta europaea
Artikkelside
spettefugl
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
spett
(
1
I)
Betydning og bruk
fugl med
klatrefot
av ordenen Piciformes
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
spett
1
I
substantiv
hankjønn
spette
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spætr
Tyding og bruk
spettefugl
;
hakkespett
Artikkelside
spett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
spotti
‘stykke’
Tyding og bruk
fargeflekk
Døme
egget var grågrønt med mørke spettar
Artikkelside
spett
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
spidd
Tyding og bruk
jernstong med kileforma spiss
Døme
bryte laus stein med spett
Artikkelside
spe
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
av
spa
(
2
II)
Tyding og bruk
tynne ut med væske
Døme
spe potetstappa med mjølk
Faste uttrykk
spe opp/ut
tynne ut
;
jamfør
oppspedd
og
utspedd
han sper opp suppa med fiskekraft
;
spe ut med vatn
spe i
tilføre, ha i
;
jamfør
ispedd
ein lyt røre godt medan ein sper i krafta
spe på
skøyte på
;
supplere
spe på inntektene
Artikkelside
våg
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vág
;
samanheng med
vege
(
2
II)
Tyding og bruk
stokk, spett
eller liknande
som ein bikkar over eit støttepunkt og nyttar som brekkstong (for å heve eller lyfte noko)
;
vektstong
Døme
få opp den store steinen med ei våg
gammal vekteining for tyngre varer, oftast om lag 18 kg
Døme
1 våg = 36 pund
(skål)vekt
Artikkelside
vrikke
vrikka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
vri
(
2
II)
Tyding og bruk
vri eller lede (smått og titt) på noko
Døme
vrikke laus ein stein med eit spett
;
dei vrikka på hoftene i takt med musikken
forstue
(
2
II)
,
vrengje
(2)
Døme
vrikke foten
drive robåt fram ved å
vrikke
(1)
ei åre fram og tilbake som ein pendel bak båten
Artikkelside
spettmeis
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
spett
(
1
I)
Tyding og bruk
sporvefugl med kort, samantrykt kropp og langt, sylkvast nebb og ei svart stripe over auget
;
Sitta europaea
Artikkelside
spettete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
spett
(
2
II)
Tyding og bruk
som har små flekkar
Døme
store, spettete egg
Artikkelside
spettefugl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
spett
(
1
I)
Tyding og bruk
fugl med
klatrefot
som høyrer til ordenen Piciformes
Artikkelside
staure
staura
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
staura
Tyding og bruk
støyte med
staur
(1)
eller
spett
(
3
III)
Døme
staure hol til ei hesje
støyte ned staur
Døme
staure ei hes
fare åt som ein
staur
(3)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100