Bokmålsordboka
staure
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å staure | staurer | staura | har staura | staur! |
| stauret | har stauret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| staura + substantiv | staura + substantiv | den/det staura + substantiv | staura + substantiv | staurende |
| stauret + substantiv | stauret + substantiv | den/det staurede + substantiv | staurede + substantiv | |
| den/det staurete + substantiv | staurete + substantiv | |||
Betydning og bruk
støte med staur eller spett
Eksempel
- staure hull til en hesje