Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
44 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

sovne

verb

Opphav

norrønt sofna; av sove

Betydning og bruk

gå fra våken til sovende tilstand;
Eksempel
  • sovne fra det hele

Faste uttrykk

Artikkelside

sove

verb

Opphav

norrønt sofa

Betydning og bruk

  1. ligge i bevisstløs hviletilstand;
    ligge i søvn;
    motsatt våke
    Eksempel
    • vi sov lenge i morges;
    • har du ikke sovet i natt?
    • jeg fikk ikke sove i natt;
    • ungene sitter og sover i baksetet;
    • sov godt!
  2. være sløv eller uoppmerksom;
    følge dårlig med
    Eksempel
    • sitte og sove i timene
  3. ikke være i bruk
    Eksempel
    • loven har sovet siden 1957
  4. dovne bort
    Eksempel
    • beinet mitt sover

Faste uttrykk

  • ikke komme sovende til noe
    ikke oppnå uten hardt arbeid
  • sove bort
    sløse bort eller gå tapt ved soving
    • sove bort sommernatta
  • sove på noe
    tenke over noe
  • sove som en stein
    sove tungt
    • jeg sov som en stein i natt
  • sove ut
    hvile og styrke seg ved søvn
  • sove ut rusen
    bli edru
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • se ut av vinduet;
    • kom deg ut!
    • bryte seg ut av fengsel;
    • bli kastet ut;
    • slå ut vannet i glasset;
    • ta noe ut av kjøleskapet;
    • komme seg ut av vannet;
    • rope ut mot gata;
    • få giften ut av kroppen;
    • ta bestikk ut av skuffen;
    • finne en vei ut;
    • pakke ut en presang
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • kikke ut vinduet;
      • smette ut bakveien
  2. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
    Eksempel
    • reise ut av landet;
    • ta toget ut av byen;
    • grenene vokser ut fra stammen;
    • reise ut på landet;
    • flytte ut av leiligheten;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet
  3. brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
    Eksempel
    • deigen eser ut;
    • sy ut kjolen;
    • strekke ut armene;
    • brette ut et ark;
    • bygge ut huset;
    • arrangementet trekker ut
  4. brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • dele ut løpesedler;
    • bli nødt til å punge ut;
    • leie ut en bil
  5. brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut etter nattevakt;
    • slite seg ut;
    • fylle ut et skjema;
    • drikke ut glasset;
    • holde ut påkjenningene;
    • stå løpet ut;
    • ruste ut et skip;
    • hale ut tiden
    • brukt som preposisjon:
      • bli værende ut året;
      • bli hjemme ut dagen
  6. brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
    Eksempel
    • dø ut;
    • blåse ut lyset;
    • tiden rant ut;
    • bålet brant ut;
    • flere ord har falt ut av teksten;
    • vannet har tørket ut
  7. brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
    Eksempel
    • tisse seg ut;
    • skitne ut klærne;
    • snakke ut om problemene sine;
    • slite ut klærne;
    • dumme seg ut;
    • drite seg ut
  8. brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
    Eksempel
    • det ser rart ut;
    • ta seg godt ut
  9. brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
    Eksempel
    • ta ut penger;
    • velge ut en kandidat;
    • melde seg ut av laget;
    • plukke ut varer;
    • skille seg ut i klassen;
    • se seg ut noen nye klær;
    • spilleren ble byttet ut;
    • varen er gått ut av sortimentet;
    • laget er slått ut av cupen
  10. brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
    Eksempel
    • blir du med en tur ut?
    • ta en liten tur ut;
    • gå ut og leke;
    • jeg trenger å komme meg mer ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
    jamfør ute (5)
    Eksempel
    • skal du ut i kveld?
    • vi tenkte oss ut på byen etterpå
  12. brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
    Eksempel
    • gå ut på balkongen;
    • legge ut på havet;
    • liste seg ut på gulvet;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på veien;
    • snike seg ut på badet;
    • ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
  13. brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
    Eksempel
    • gi ut en bok;
    • komme ut som homofil;
    • gå ut med navnet til offeret;
    • ikke ville ut med noe;
    • nå ut med budskapet;
    • legge ut noe på nettet;
    • legge ut om skilsmissen sin;
    • opplysningene har blitt lekket ut;
    • buse ut med svaret
  14. brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
    Eksempel
    • sovne tre minutter ut i filmen;
    • skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
    • det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
  15. brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
    Eksempel
    • kaste seg ut i noe nytt;
    • bli tvunget ut i arbeidsløshet;
    • gå ut i permisjon

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    2. dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • måtte ut med
    måtte betale
    • de måtte ut med et høyt beløp;
    • kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
  • ut av
    brukt for å uttrykke følge eller resultat
    • det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
    • gjøre det beste ut av situasjonen
  • ut fra
    brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
    med utgangspunkt i
    • ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
    • handle ut fra egeninteresse
  • ut med
    brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
    • i morgen er det ut med alt rasket i boden;
    • ut med det gamle og inn med det nye;
    • ut med dere!
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

falle i søvn

Betydning og bruk

gå fra våken til sovende tilstand;
Se: søvn
Artikkelside

søvn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; jamfør sove

Betydning og bruk

  1. fysisk og mental hviletilstand der en lukker øynene;
    det å sove (1)
    Eksempel
    • ligge i dyp søvn;
    • få for lite søvn;
    • vekke noen av søvnen;
    • bli rykket ut av søvnen av vekkerklokka;
    • jeg må få meg litt søvn
  2. tilstand (hos levende organismer) med nedsatt aktivitet, stopp i vekst og nedsatte livsfunksjoner;
  3. materie en får i øyekroken når en sover
    Eksempel
    • søvnen klistret seg til øyevippene;
    • pirke søvnen ut av øyekroken

Faste uttrykk

  • evig søvn
  • falle i søvn
    gå fra våken til sovende tilstand;
    sovne
  • gni søvnen ut av øynene
  • i søvne
    mens en sover;
    i ørska
    • gå i søvne;
    • hun går omkring som i søvne
Artikkelside

slokne, slukne

verb

Opphav

norrønt slokna

Betydning og bruk

  1. slutte å brenne eller lyse
    Eksempel
    • bålet har sloknet;
    • lampa sloknet
  2. Eksempel
    • stjernene sloknet
  3. miste sin glans
    Eksempel
    • øynene hennes sloknet;
    • smilet slokner i ansiktet
  4. i overført betydning: sovne
    Eksempel
    • jeg hadde sloknet fullt påkledd
  5. i overført betydning: slutte å leve;
    Eksempel
    • hunden sloknet i armene hans
  6. gå i stå;
    stanse
    Eksempel
    • motoren sloknet
Artikkelside

slumre inn

Betydning og bruk

falle i søvn;
sovne;
Se: slumre
Artikkelside

sovne inn

Betydning og bruk

Se: inn, sovne
  1. gå fra våken til sovende tilstand;
Artikkelside

slumre

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. sove lett
    Eksempel
    • hun slumret litt på sofaen
  2. brukt som adjektiv: som er uvirksom, men kan bli vekket til live
    Eksempel
    • en slumrende vulkan;
    • vekke til live en slumrende mistanke;
    • utløse slumrende krefter i samfunnet

Faste uttrykk

  • slumre inn
    falle i søvn;
    sovne
Artikkelside

ratt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk rat ‘hjul’

Betydning og bruk

styrehjul på fartøy eller kjøretøy
Eksempel
  • ha begge hendene på rattet

Faste uttrykk

  • bak/ved rattet
    i førersetet
    • sitte bak rattet;
    • sette seg bak rattet i en traktor;
    • sovne ved rattet
  • ha en hånd på rattet
    være med og bestemme
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

sovne

sovna

verb

Opphav

norrønt sofna; av sove

Tyding og bruk

gå frå vaken til sovande tilstand;
Døme
  • sovne frå alt saman

Faste uttrykk

Artikkelside

sove

sova

verb
kløyvd infinitiv: sova

Opphav

norrønt sofa

Tyding og bruk

  1. liggje i ein medvitslaus kviletilstand;
    liggje i søvn;
    motsett vake (1
    Døme
    • vi sov lenge i dag;
    • har du ikkje sove i natt?
    • ungane sit og søv i baksetet;
    • eg fekk ikkje sove i går;
    • sov godt!
  2. vere dorsk eller sløv;
    følgje dårleg med
    Døme
    • sitje og sove i timane
  3. ikkje vere i bruk
    Døme
    • lova har sove sidan 1930
  4. dovne bort
    Døme
    • armen min søv

Faste uttrykk

  • ikkje kome sovande til noko
    ikkje greie utan hardt arbeid
  • sove bort
    sløse bort eller gå tapt ved soving
    • sove bort sommarnatta
  • sove på
    tenkje over noko
  • sove som ein stein
    sove tungt
    • i natt kjem eg til å sove som ein stein
  • sove ut
    kvile og styrkje seg med soving
  • sove ut rusen
    bli edru
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
    Døme
    • gå ut av huset;
    • bryte seg ut av fengselet;
    • pirke ut ei flis;
    • tømme ut vatnet;
    • sjå ut av vindauget;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut;
    • finne ein veg ut;
    • ta jakka ut av skapet;
    • pakke ut ei gåve
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • glo ut vindauget;
      • snike seg ut bakdøra
  2. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
    Døme
    • reise ut av landet;
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • flytte ut frå heimen;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet;
    • reise ut på landet
  3. brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
    Døme
    • breie seg ut;
    • sy ut buksa;
    • strekkje ut armane;
    • byggje ut huset;
    • foredraget dreg ut
  4. brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
    Døme
    • låne ut pengar;
    • dele ut arv;
    • punge ut;
    • leige ut ein bil
  5. brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile ut etter helga;
    • drikke ut glaset;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut
    • brukt som preposisjon:
      • bli verande ut året;
      • bli heime ut dagen
  6. brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • blåse ut lyset;
    • vatnet tørka ut
  7. brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
    Døme
    • tisse seg ut;
    • snakke ut om problema sine;
    • slite ut kleda;
    • dumme seg ut
  8. brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
    Døme
    • dette tek seg godt ut;
    • han seg godt ut
  9. brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
    Døme
    • plukke ut varer;
    • skjere ut figurar i tre;
    • velje ut ein kandidat;
    • skilje seg ut i klassa;
    • bryte ut av eit miljø;
    • melde seg ut av laget;
    • bli slått ut av turneringa;
    • byte ut gardinene
  10. brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
    Døme
    • skal vi ta ein tur ut?
    • gå ut og leike;
    • det tok tid å kome seg ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
    jamfør ute (5)
    Døme
    • skal de ut i kveld?
    • i morgon har eg tenkt meg ut
  12. brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
    Døme
    • gå ut på balkongen;
    • leggje ut på havet;
    • liste seg ut på gangen;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på vegen
  13. brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
    Døme
    • gi ut ei bok;
    • kome ut som homofil;
    • gå ut med namnet til offeret;
    • ikkje ville ut med noko;
    • nå ut med bodskapen;
    • leggje ut noko på nettet;
    • leggje ut om privatlivet sitt
  14. brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
    Døme
    • kom lenger ut i veka;
    • det lid ut på dagen;
    • sovne tre minutt ut i føredraget;
    • det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
  15. brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
    Døme
    • gå ut i permisjon;
    • kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtala gjekk ut for ei stund sidan
    2. dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • måtte ut med
    måtte betale
    • dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
  • ut av
    brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
    • få mykje ut av lite;
    • gjere det beste ut av situasjonen;
    • det kjem ikkje noko godt ut av krangling
  • ut frå
    brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
    med utgangspunkt i
    • ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
    • handle ut frå si eiga interesse
  • ut med
    brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
    • vi må ut med dei gamle maskinene;
    • i morgon er det ut med skrotet i bua;
    • ut med dykk!
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

trøyttleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å kjenne seg søvnig eller tom for krefter
    Døme
    • sovne av trøyttleik;
    • kjenne seg overmanna av trøyttleik
  2. redusert styrke eller elastisitet i materiale på grunn av lang slitasje;
Artikkelside

falle i søvn

Tyding og bruk

gå frå vaken til sovande tilstand;
Sjå: søvn
Artikkelside

søvn, svevn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; jamfør sove

Tyding og bruk

  1. fysisk og mental kviletilstand der ein lukkar auga;
    det å sove (1)
    Døme
    • liggje i djup søvn;
    • få for lite søvn;
    • vekkje nokon av søvnen;
    • bli rykt ut av søvnen av vekkjarklokka;
    • eg må få meg litt søvn
  2. tilstand (hos levande organismar) med nedsett aktivitet, stopp i vekst og nedsette livsfunksjonar;
  3. materie ein får i augekroken når ein søv
    Døme
    • pirke søvnen ut av augekroken

Faste uttrykk

  • evig søvn
    død (1, 1)
    • han fall i evig søvn;
    • ho søver den evige søvnen
  • falle i søvn
    gå frå vaken til sovande tilstand;
    sovne
  • gni søvnen ut av auga
  • i søvne
    medan ein søv;
    i ørska
    • gå i søvne;
    • han går omkring som i søvne
Artikkelside

sovne inn

Tyding og bruk

Sjå: inn, sovne
  1. gå frå vaken til sovande tilstand;
Artikkelside

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho liker å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (4) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside

slumre

slumra

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. sove lett
    Døme
    • han slumra litt på sofaen
  2. brukt som adjektiv: som er uverksam, men kan bli vekt til live
    Døme
    • ein slumrande vulkan;
    • slumrande motsetningar vart vekte til live

Faste uttrykk

  • slumre inn
    falle i søvn;
    sovne
Artikkelside

ratt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk rat ‘hjul’

Tyding og bruk

styrehjul på fartøy eller køyretøy
Døme
  • føraren vrir på rattet

Faste uttrykk

  • bak/ved rattet
    i førarsetet
    • sitje bak rattet;
    • setje seg bak rattet i ein traktor;
    • sovne ved rattet
  • ha ei hand på rattet
    vere med og bestemme
Artikkelside