Bokmålsordboka
slumre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slumre | slumrer | slumra | har slumra | slumr!slumre! |
| slumret | har slumret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slumra + substantiv | slumra + substantiv | den/det slumra + substantiv | slumra + substantiv | slumrende |
| slumret + substantiv | slumret + substantiv | den/det slumrede + substantiv | slumrede + substantiv | |
| den/det slumrete + substantiv | slumrete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- sove lett
Eksempel
- slumre litt på sofaen
- som adjektiv i presens partisipp:
Eksempel
- slumrende krefter – tilsynelatende livløse
Faste uttrykk
- slumre innfalle i søvn;
sovne