Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
42 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

snipp 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med snipe (1

Betydning og bruk

  1. ytterste, smale del av noe
    Eksempel
    • selge en snipp av eiendommen;
    • sitte på snippen av en benk
  2. løs eller fastsydd halskrage på skjorte
    Eksempel
    • skjorta var for trang i snippen

Faste uttrykk

  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
Artikkelside

snipp 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Faste uttrykk

  • snipp, snapp, snute
    formular for å betegne at eventyr eller fortelling er slutt
Artikkelside

sjalskrage, sjalskrave

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krage (1, 1) uten snipp
Eksempel
  • en kjole med sjalskrage
Artikkelside

snert

substantiv hankjønn

Opphav

av snerte

Betydning og bruk

  1. ytterste ende;
  2. Eksempel
    • så vidt se snerten av en
  3. slag, rapp
    Eksempel
    • få en snert av pisken
  4. Eksempel
    • noen satiriske snert
  5. kraft, klem
    Eksempel
    • et slag med snert i
  6. Eksempel
    • et innlegg med snert i
Artikkelside

snipp, snapp, snute

Betydning og bruk

formular for å betegne at eventyr eller fortelling er slutt;
Artikkelside

stive

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre stiv
    Eksempel
    • stive en snipp, krage
  2. i forbindelsen
    Eksempel
    • stive opp – kvikke, stramme opp;
    • stive seg opp med et par drammer
Artikkelside

stiv

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk
    Eksempel
    • skiene var altfor stive;
    • en bil med stive fjærer;
    • harde og stive støvler;
    • stiv perm, snipp;
    • stivt, strittende hår;
    • ha et stivt bein
  2. Eksempel
    • føre seg stivt;
    • hilse litt stivt;
    • et stivt smil
  3. Eksempel
    • være stri og stiv
  4. Eksempel
    • (ikke) være stiv i engelsk
  5. Eksempel
    • holde stive priser
    • hard, kraftig
      • blåse stivt;
      • stiv kuling
    • hel og full
      • sitte i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
    • hun så stivt på oss
Artikkelside

snupp

substantiv hankjønn

Opphav

betydning 2 trolig fra lavtysk in enem snup

Betydning og bruk

    • brukt som kjæleord (til gutt, mann):
      • snuppen min
  2. i uttrykket
    Eksempel
    • i en snupp – i en fei
Artikkelside

snapp 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Faste uttrykk

  • snipp, snapp, snute
    formular for å betegne at eventyr eller fortelling er slutt
Artikkelside

snippeproletariat

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk white collar proletariat, av snipp (1

Betydning og bruk

om eldre forhold: brukt spøkefullt om underordnede funksjonærer og andre som ikke har høyere levestandard enn vanlige arbeidere
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

snipp 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med snipe (1

Tyding og bruk

  1. ytste, smale del av noko
    Døme
    • selje ein snipp av eigedomen;
    • sitje heilt på snippen av ein benk
  2. laus eller fastsydd halskrage på ei skjorte
    Døme
    • skjorta var for trong i snippen

Faste uttrykk

  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
Artikkelside

snipp 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Faste uttrykk

  • snipp, snapp, snute
    brukt til sluttord i eventyr og liknande
Artikkelside

sjalskrage

substantiv hankjønn

Opphav

av sjal

Tyding og bruk

krage (1, 1) utan snipp
Døme
  • ein kjole med sjalskrage
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel;
    i friluft;
    motsett inne (1)
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei verken ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. på ein stad unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden;
    • ute på kjøkenet;
    • ute ved kysten;
    • ute på øyane
  3. ikkje heime;
    ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle
  4. heimanfrå i lengre tid;
    i utlandet;
    på framand stad
    Døme
    • han var ute under krigen;
    • ute og heime
  5. heimanfrå for å vere selskapeleg
    Døme
    • vere ute på byen;
    • ho er ute til langt på natt
  6. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kyllingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute;
    • kniven er ute av slira
  7. brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert eller liknande;
    ikkje lenger del av
    Døme
    • garden er ute av familien;
    • ho er ute av konkurransen;
    • han er ute av soga
  8. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje
  9. brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
    Døme
    • vere ute for eit uhell;
    • ho var ute for ein svindlar på internett
  10. til endes;
    forbi, slutt;
    utgått
    Døme
    • fristen er ute;
    • før året er ute;
    • snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
  11. ikkje på moten;
    ikkje etterspurd;
    motsett inne (6)
    Døme
    • slengbukser er heilt ute no

Faste uttrykk

  • hundre og eitt ute
    det ser verkeleg ille ut;
    spelet er tapt;
    jamfør hundreogein
    • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
    • no er hundre og eitt ute
  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ute av spel
    ikkje kunne delta i noko;
    ikkje vere aktivt med på noko
    • han har brote foten og er ute av spel fram til jul
  • vere seint ute
    vere (for) sein til noko;
    vere forseinka
    • vere seint ute med julegåvene;
    • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
  • vere ute av seg
    kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling eller liknande
    • ho var heilt ute av seg av sorg;
    • eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
  • vere ute med nokon
    ikkje vere håp om redning;
    vere fortapt
    • båten kantrar, det er ute med oss!
Artikkelside

snert

substantiv hankjønn

Opphav

av snerte (1

Tyding og bruk

  1. ytste ende;
  2. Døme
    • så vidt sjå snerten av ein
  3. slag, smekk
    Døme
    • få ein snert av pisken
  4. Døme
    • eit kåseri med satiriske snertar
  5. kraft, klem
    Døme
    • eit slag med snert i
  6. Døme
    • eit innlegg med snert
Artikkelside

stive 2

stiva

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stiv (1)
    Døme
    • stive ein krage, snipp
  2. stramme, kvikke opp
    Døme
    • stive opp ein elev for seint frammøte;
    • stive seg opp med eit par drammar
Artikkelside

stiv

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller vanskeleg lèt seg bøye;
    uelastisk, motsett mjuk
    Døme
    • skiene var altfor stive;
    • ein bil med stive fjører;
    • harde og stive sko;
    • ein stiv perm, snipp;
    • stivt, stridt hår;
    • ha ein stiv fot
  2. lite naturleg, ufri;
    Døme
    • vere stiv og keitete;
    • helse litt stivt;
    • eit stivt smil
  3. Døme
    • vere stiv og strid
  4. Døme
    • (ikkje) vere stiv i engelsk
  5. Døme
    • halde stive prisar
    • hard, kraftig
      • blåse stivt;
      • stiv kuling
    • heil og full
      • sitje i to stive timar

Faste uttrykk

  • sjå stivt på
    sjå vedvarande og intenst på
    • ho såg stivt på oss
Artikkelside

snupp

substantiv hankjønn

Opphav

i tyding 2 truleg lågtysk in einem snup; av snuppe (2

Tyding og bruk

  1. lite stykke, stubb;
    Døme
    • ikkje lange snuppen
    • brukt som kjæleord (til ein gut eller mann):
      • snuppen min!
  2. i uttrykk
    Døme
    • i ein snupp – i ein fei
Artikkelside

snapp 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Faste uttrykk

  • snipp, snapp, snute
    brukt til sluttord i eventyr og liknande
Artikkelside

snippeproletariat

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk white collar proletariat; av snipp (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: brukt skjemtande om underordna funksjonærar og liknande som ikkje har høgare levestandard enn vanlege arbeidarar
Artikkelside