Bokmålsordboka
snuppe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snuppe | snupper | snuppa | har snuppa | snupp! |
| snuppet | har snuppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snuppa + substantiv | snuppa + substantiv | den/det snuppa + substantiv | snuppa + substantiv | snuppende |
| snuppet + substantiv | snuppet + substantiv | den/det snuppede + substantiv | snuppede + substantiv | |
| den/det snuppete + substantiv | snuppete + substantiv | |||
Opphav
jamfør snubbeBetydning og bruk
skjære, knipe av
Eksempel
- maskinen snupper stråene ved rota;
- snuppe av noe, snuppe noe av