Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

snev

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

beslektet med norrønt snafðr ‘snusende etter noe’

Betydning og bruk

svak antydning;
anelse
Eksempel
  • en snev av lungebetennelse;
  • et snev av grønt

skygge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skuggi

Betydning og bruk

  1. mørkt område på den siden av noe som vender bort fra lyskilden
    Eksempel
    • sette seg i skyggen;
    • stå i skyggen av huset;
    • det er 20 °C i skyggen;
    • trærne kastet lange skygger
  2. mørkere farget eller skravert parti på maleri eller tegning
    Eksempel
    • legge skygge på en tegning;
    • fordele lys og skygge
  3. mørk flekk
    Eksempel
    • ha blå skygger under øynene
  4. skjerm på hodeplagg
    Eksempel
    • en lue med skygge
  5. i overført betydning: antydning, snev
    Eksempel
    • ikke en skygge av tvil;
    • en skygge av et smil
  6. i overført betydning: alvorlig mine
    Eksempel
    • det la seg en skygge over ansiktet hans

Faste uttrykk

  • en skygge av seg selv
    ingenting mot det en har vært
  • kaste skygge over
    formørke (3)
    • en vond historie som kaster skygge over nåtiden
  • komme i skyggen av
    bli mindre lagt merke til enn (en annen)
  • løpe fra sin egen skygge
    prøve det umulige
  • sette i skyggen
    overstråle, overgå
    • han ble satt i skyggen av lagkameraten

reim, rem 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt reim

Betydning og bruk

  1. strimmel av lær eller skinn (med spenne og hull)
    Eksempel
    • bære noe i en reim
  2. endeløst bånd av lær, tekstil eller lignende til overføring av drivkraft

Faste uttrykk

  • ha en reim av huden
    ha en snev av en skavank, svakhet eller lignende
  • kjøre det reimer og tøy kan holde
    gjøre noe så fort redskapen kan tåle
  • skjære brede reimer av ryggen
    straffe noen;
    la noen betale dyrt

hud

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt húð

Betydning og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp
    Eksempel
    • solbrent hud;
    • ha tørr hud på hendene
  2. avflådd hud (1) av større pattedyr
    Eksempel
    • handle med huder og skinn
  3. ytre kledning (2) på fartøy og lignende

Faste uttrykk

  • få tykk/tykkere hud
    bli mindre følsom for kritikk
    • hun har fått tykkere hud etter alt det som er sagt om henne;
    • han har fått tykk hud etter så mange år i ledelsen
  • få/komme under huden
    bli fortrolig med;
    få forståelse for
    • vi kommer langsomt under huden på hovedpersonen;
    • endelig har jeg fått dette landet under huden
  • ha en reim av huden
    ha en snev av en skavank, svakhet eller lignende
  • ha tykk hud
    tåle mye kritikk
    • han har tykk hud etter så mange år i politikken
  • ha tynn hud
    være veldig følsom;
    være tynnhudet, nærtagen
    • han har tynn hud og tar alt personlig
  • krype under huden
    gjøre inntrykk på
    • ordene hennes krøp under huden på meg
  • med hud og hår
    fullstendig;
    helt og holdent
    • ulven slukte dem med hud og hår;
    • hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
  • skjelle huden full
    skjelle ordentlig ut
  • uren hud
    hud med kviser og lignende

gnist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Betydning og bruk

  1. lysende eller glødende partikkel fra ild eller elektrisk utladning (som fyker i lufta)
    Eksempel
    • det føk gnister fra bålet;
    • en elektrisk gnist utløste brannen
  2. sterk følelse av begeistring som gir inspirasjon til handling;
    Eksempel
    • mangle gnisten;
    • ha gnisten
  3. begynnelse til vekst eller utvikling;
    Eksempel
    • gnisten til opprøret
  4. svakt tegn;
    antydning, snev
    Eksempel
    • hun har ikke en gnist av forstand;
    • det er ikke en gnist av fornuft i forslaget
  5. om eldre forhold: telegrafist på skip

Faste uttrykk

  • slå gnister
    • sende ut gnister
      • en lavspentmast slo gnister og antente lyngen
    • utstråle eller framkalle sterke følelser
      • det slo gnister mellom dem;
      • debatten slo gnister i sosiale medier
  • sprute gnister
    • sende ut gnister
      • det spruter gnister fra vinkelsliperen
    • vise sterk følelse, særlig sinne
      • hun sprutet gnister og truet med rettssak

glimt

substantiv intetkjønn

Opphav

av glimte

Betydning og bruk

  1. plutselig lysning;
    Eksempel
    • et glimt av lys;
    • ha et glimt i øyet
  2. kortvarig inntrykk, skimt, gløtt
    Eksempel
    • få et glimt av den nye filmen;
    • vise noen glimt fra gamle dager;
    • hun fikk et glimt av ham
  3. Eksempel
    • fortellingen har et glimt av humor;
    • det fins alltid et glimt av håp

Faste uttrykk

  • med et glimt i øyet
    med en humoristisk undertone
    • han svarte med et glimt i øyet

strime

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. lang, smal stripe av lys, væske, røyk eller lignende
    Eksempel
    • en strime av lys;
    • strimer av blod;
    • tynne strimer av tåke;
    • ha strimer i ansiktet etter gråt
  2. Eksempel
    • strimer av håp

streif

substantiv intetkjønn

Opphav

av streife

Betydning og bruk

  1. lett berøring
    Eksempel
    • streifet av leppene hennes på kinnet
  2. strime eller glimt (av lys);
    Eksempel
    • et streif av lys
  3. svak antydning;
    Eksempel
    • streif av vår;
    • et streif av håp;
    • kjenne et streif av skam;
    • et lyst øl med streif av sitrus

stenk

substantiv intetkjønn

Opphav

av stenke

Betydning og bruk

  1. liten skvett eller sprut
    Eksempel
    • et stenk med sitron
  2. Eksempel
    • et stenk av grått i håret
  3. Eksempel
    • et gult stenk av høstsol

ha en reim av huden

Betydning og bruk

ha en snev av en skavank, svakhet eller lignende;
Sjå: hud, reim

Nynorskordboka 24 oppslagsord

snev

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snafðr ‘snusande etter noko’

Tyding og bruk

lite utslag av noko;
grann, minning
Døme
  • ein snev av forkjøling;
  • ein snev av grønt

skugge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skuggi

Tyding og bruk

  1. mørkt område på den sida av noko som vender bort frå lyskjelda
    Døme
    • setje seg i skuggen;
    • stå i skuggen av huset;
    • det er 20 °C i skuggen;
    • trea kasta lange skuggar i kveldssola
  2. mørkare farga eller skravert felt på eit målarstykke eller ei teikning
    Døme
    • leggje skugge på ei teikning;
    • fordele lys og skugge
  3. mørk flekk
    Døme
    • ha blå skuggar under auga
  4. skjerm på hovudplagg;
    Døme
    • ei lue med skugge
  5. i overført tyding: merke av noko;
    snev
    Døme
    • utan skugge av tvil;
    • ein skugge av eit smil
  6. i overført tyding: dyster mine
    Døme
    • det la seg ein skugge over andletet hans

Faste uttrykk

  • ein skugge av seg sjølv
    ingenting mot det ein har vore
  • kaste skugge over
    formørkje (3)
    • kostnadene kastar skugge over visjonane
  • kome i skuggen av
    bli mindre lagd merke til enn (ein annan)
  • setje i skuggen
    overstråle, overgå
    • han vart sett i skuggen av meir garva folk
  • springe frå sin eigen skugge
    prøve det umoglege

reim

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reim

Tyding og bruk

  1. strimmel av lêr eller skinn (med spenne og hol)
    Døme
    • bere noko i ei reim
  2. endelaust band av lêr, tekstil eller liknande til overføring av drivkraft

Faste uttrykk

  • ha ei reim av huda
    ha ein snev av eit lyte eller ein skavank
  • køyre det reimar og tøy kan halde
    gjere noko så fort reiskapen kan tole
  • skjere breie reimar av ryggen
    straffe nokon;
    la nokon betale dyrt

hud

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt húð

Tyding og bruk

  1. ytste lag eller dekke på dyre- eller menneskekropp
    Døme
    • frisk hud;
    • eg får alltid tørr hud om vinteren
  2. avflådd hud (1) av større pattedyr
    Døme
    • handle med huder og skinn
  3. ytre kledning (2) på skip

Faste uttrykk

  • få tjukk/tjukkare hud
    bli mindre kjenslevar;
    tole meir kritikk
    • ho har fått tjukkare hud etter alt som er sagt om henne;
    • eg har fått tjukk hud etter så mange år i leiinga
  • få/kome under huda
    bli nær fortruleg med;
    få kjennskap til det inste hos nokon
    • teksta kjem ikkje under huda på hovudpersonen;
    • kanskje eg endeleg har fått bygdelivet under huda!
  • ha ei reim av huda
    ha ein snev av eit lyte eller ein skavank
  • ha tjukk hud
    tole mykje kritikk;
    ikkje vere kjenslevar
    • ho har tjukk hud etter mange år i politikken
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • krype under huda
    gjere sterkt inntrykk på
    • orda hans kraup under huda på meg
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • skjelle huda full
    gje (nokon) drygt med vondord;
    kjefte veldig, refse
    • dei skjelte meg huda full
  • urein hud
    hud med kviser og liknande

gneiste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Tyding og bruk

  1. brennande eller lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
    Døme
    • det fyk gneistar frå bålet;
    • det sprutar gneistar frå vognhjulet;
    • elektrisk gneiste
  2. sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling;
    Døme
    • mangle gneisten
  3. byrjing til vekst eller utvikling;
    Døme
    • gneistane til fridom
  4. svakt teikn;
    Døme
    • det finst ikkje ein gneiste av von

Faste uttrykk

  • slå gneistar
    • sende ut gneistar
      • hamaren slo gneistar
    • stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
      • det slo gneistar mellom dei;
      • han skreiv så det slo gneistar
  • sprute gneistar
    • sende ut gneistar
      • det spruta gneistar frå toget
    • syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
      • han spruta gneistar av sinne;
      • det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei

glimt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av glimte

Tyding og bruk

  1. brå, kort lysning;
    Døme
    • eit glimt av lys;
    • ha eit glimt i auget
  2. kortvarig inntrykk, skimt, gløtt
    Døme
    • sjå eit glimt av byen;
    • få eit glimt av korleis det kunne vore;
    • vise nokre glimt frå Peru
  3. Døme
    • eit glimt av håp;
    • ho sa det med eit glimt av humor

Faste uttrykk

  • med eit glimt i auget
    med ein humoristisk undertone
    • ho sa det med eit glimt i auget

tymt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. snev, merke
    Døme
    • ein tymt av røyk
  2. Døme
    • høyre ein tymt om noko

strime

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lang, smal stripe av lys, væske, røyk eller liknande
    Døme
    • den vesle strima av lys;
    • ei strime av røyk;
    • strimer av blod i andletet
  2. Døme
    • kjenne ei ørlita strime av håp

streif

substantiv inkjekjønn

Opphav

av streife

Tyding og bruk

  1. lett berøring
    Døme
    • eit streif av handa hennar mot mi
  2. strime eller glimt (av lys);
    Døme
    • eit streif av dagslys
  3. lite utslag av noko;
    Døme
    • eit streif av sommar;
    • eit streif av lykke;
    • ei duft med streif av fersken

stenk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stenke

Tyding og bruk

  1. liten skvett eller sprut
    Døme
    • eit stenk parfyme
  2. Døme
    • eit stenk av grått i håret
  3. Døme
    • eit stenk av sol