Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

småting

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. liten gjenstand
    Eksempel
    • selge småting fra en bod
  2. uviktig sak;
    Eksempel
    • de krangler om småting

tue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt þúfa

Betydning og bruk

  1. rund, liten forhøyning i skogbunn, myr eller lignende
    Eksempel
    • hoppe tørrskodd fra tue til tue i myra;
    • liten tue kan velte stort lasssmåting kan gjøre stor skade

Faste uttrykk

  • sitte trygt på sin tue
    ikke risikere noe;
    ha sitt på det tørre

pung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pungr

Betydning og bruk

  1. liten pose av skinn, tøy eller lignende til å bære med seg småting i, særlig penger;
  2. hudpose rundt testiklene;
  3. hudpose på buken hos pungdyr til å bære ungene i

Faste uttrykk

  • grave dypt i pungen
    betale mye for noe;
    gi en stor sum
  • gripe dypt i pungen
    betale godt;
    gi en stor sum
  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • svi på pungen
    koste mye
    • ferieturen sved på pungen for familien

forskjellig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. med ulike egenskaper eller kjennetegn;
    Eksempel
    • ha forskjellig bakgrunn;
    • de to søstrene er svært forskjellige;
    • forskjellige synspunkter kom fram;
    • komme fra forskjellige land;
    • kjøpe forskjellige typer
    • brukt som adverb:
      • oppleve ulykken forskjellig;
      • bli behandlet forskjellig;
      • reagere forskjellig
  2. Eksempel
    • vi kjøpte forskjellige småting;
    • komme i snakk med forskjellige folk;
    • pusle med forskjellige ting
    • brukt som substantiv:
      • det er forskjellig vi må snakke om;
      • snakke med forskjellige
  3. i flertall: flere
    Eksempel
    • det var forskjellige ting å velge mellom
  4. i flertall: enkelte
    Eksempel
    • ta kontakt med de forskjellige tillitsvalgte

Faste uttrykk

  • litt forskjellig
    ymse, diverse
    • studere litt forskjellig;
    • sysle med litt forskjellig

strides

verb

Opphav

av stride (3

Betydning og bruk

kjempe mot hverandre;
være uenige;
krangle, trette
Eksempel
  • de striddes om småting

ubetydelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. ubetydelig person;
  2. småting, bagatell
    Eksempel
    • det som gjenstår, er bare ubetydeligheter

småtteri

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -eri

Betydning og bruk

Eksempel
  • kjøpe noe småtteri til barna;
  • det som går med til Forsvaret, er ikke småtteri;
  • det som ligger foran oss er bare småtteri

bagatell

substantiv hankjønn

Uttale

bagatelˊl

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk , diminutiv av baga; av latin baca ‘bær’

Betydning og bruk

noe ubetydelig, uvesentlig;
Eksempel
  • bry seg om bagateller;
  • en ren bagatell

uvesentlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • slike uvesentligheter bryr vi oss ikke om

meny

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk menu, opprinnelig ‘småting, detalj (i et større måltid)'; fra latin minutus ‘liten’

Betydning og bruk

  1. fortegnelse over serveringsrekkefølge av retter (og viner) i et større måltid
    Eksempel
    • fastsette menyen
  2. større måltid
    Eksempel
    • servere en utsøkt meny
  3. liste over rettene på et spisested;
    Eksempel
    • dagens meny;
    • koteletter står ikke på menyen i dag
  4. i IT: liste over valgmuligheter i programvare

Nynorskordboka 17 oppslagsord

småting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. liten gjenstand
    Døme
    • finne småting på loppemarknad
  2. uviktig sak;
    Døme
    • hefte seg med småting

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor;
    få til å velte (2
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma
    • i ordtøke
      • lita tue kan velte stort lassein småting kan ha stor verknad
    • i overført tyding
      • velte seg i overflod;
      • velte spelet, ei regjering;
      • velte ansvaret over på andre
  2. intransitivt: rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua, steinane velte
  3. intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar); jamfør gate (1;
    forkorta v.
    Døme
    • stikke ut, byggje veg;
    • offentleg veg;
    • privat veg;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. ofte i overført tyding: rørsle, gang (mot eit mål)
    Døme
    • gå sin veggå bort;
    • leggje hindringar i vegenlage hindringar;
    • kva er i vegen?kva står på?
    • om reise eller liknande:
      • det bar(st) i veg(en);
      • kome seg i veg(en);
      • vere på veg heim;
      • følgje eit stykke på veg;
      • vere langt på veg samdemykje godt, stort sett samde;
      • noko på vegennokolunde;
      • vere tre månader på veggravid i tredje månad
  3. Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
    • i overført tyding:
      • gå vegen om departementet med ei sak;
      • nye vegar i politikken;
      • gå hin vegen medgå til atters med
  4. Døme
    • ha lang veg heim;
    • det er berre tida og vegensjå tid (1, 2);
    • sjå nokon på lang veg
  5. Døme
    • kledeveg;
    • matveg;
    • i den vegen er han greii så måte, i det stykket

Faste uttrykk

  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få fart i ting
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • i vegen
    • på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon;
      til hinder
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    • brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    • brukt for å uttrykke at noko er galt eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha motforestillingar mot noe
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
  • rydde av vegen
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting

tue, tuve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þúfa

Tyding og bruk

  1. liten kuv, rund topp på marka
    Døme
    • bærtue;
    • grastue;
    • jordtue;
    • hoppe frå tue til tue i myra;
    • lita tue kan velte stort lassein småting kan gjere stor skade
  2. oppbygd, rund haug
    Døme
    • høytue;
    • maurtue;
    • samle høyet i tuer

Faste uttrykk

  • sitje trygt på tua si
    ikkje risikere noko;
    ha sitt på det tørre

stri 3, stride

strida

verb

Opphav

norrønt stríða; jamfør strid (1

Tyding og bruk

  1. ha særs mykje å gjere;
    Døme
    • ha mykje å stri med;
    • dei strei og sleit alle sine dagar;
    • stri seg fram mot uvêret;
    • stri seg gjennom noko
  2. kjempe for å overvinne vanskar eller vonde kjensler
    Døme
    • stri mot overmakta;
    • ho strei med gråten
  3. kjempe i krig;
    jamfør stridande
    Døme
    • dei har stride for fedrelandet
  4. Døme
    • dei strei om småting
  5. ikkje vere i samhøve med
    Døme
    • det strir mot lova;
    • dette strei mot vanleg folkeskikk

Faste uttrykk

  • stri imot
    • kjempe imot (nokon)
    • prøve å stå imot (noko)

stridast

verb

Opphav

av stride (3

Tyding og bruk

kjempe mot kvarandre;
vere usamde;
kivast, kjekle, krangle
Døme
  • dei striddest om småting

tøler

substantiv

Opphav

same opphav som tol (2

Tyding og bruk

utstyr, saker, småting
Døme
  • pakke saman tølene sine;
  • ta tølene og gå;
  • eg skal sjå etter i tølene mine

småtteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -eri

Tyding og bruk

Døme
  • kjøpe noko småtteri til ungane;
  • det er ikkje småtteri som går med til Forsvaret;
  • det vi no opplever er berre småtteri

småplukk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. noko retteleg smått;
    Døme
    • det er alltid litt småplukk å gjere
  2. forsiktig kritikk
    Døme
    • småplukk frå tilsynsrunden

kram 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kram; frå lågtysk ‘telttak over handelsbu’

Tyding og bruk

  1. billige småvarer;
    lette handelsvarer
  2. (verdilause) småting