Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

småting

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. liten gjenstand
Artikkelside

uvesentlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • slike uvesentligheter bryr vi oss ikke om
Artikkelside

pung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pungr

Betydning og bruk

  1. liten pose av skinn, tøy eller lignende til å bære med seg småting i, særlig penger;
  2. hudpose rundt testiklene;
  3. hudpose på buken hos pungdyr til å bære ungene i

Faste uttrykk

  • grave dypt i pungen
    betale mye for noe;
    gi en stor sum
  • gripe dypt i pungen
    betale godt;
    gi en stor sum
  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • svi på pungen
    koste mye
    • ferieturen sved på pungen for familien
Artikkelside

meny

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk menu, opprinnelig ‘småting, detalj (i et større måltid)'; fra latin minutus ‘liten’

Betydning og bruk

  1. fortegnelse over serveringsrekkefølge av retter (og viner) i et større måltid
    Eksempel
    • fastsette menyen
  2. større måltid
    Eksempel
    • servere en utsøkt meny
  3. liste over rettene på et spisested;
    Eksempel
    • dagens meny;
    • koteletter står ikke på menyen i dag
  4. i IT: liste over valgmuligheter i programvare
Artikkelside

minutiøs

adjektiv

Uttale

minutsiøˊs; minusiøˊs

Opphav

gjennom fransk, fra nylatin; av latin minutiae ‘småting’, av minuere ‘forminske’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et minutiøst arbeid;
  • en minutiøs gransking
Artikkelside

ubetydelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. ubetydelig person, middelmådighet
  2. Eksempel
    • det som gjenstår, er bare ubetydeligheter
Artikkelside

tue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þúfa

Betydning og bruk

  1. rund, liten forhøyning i skogbunn, myr eller lignende
    Eksempel
    • hoppe tørrskodd fra tue til tue i myra;
    • liten tue kan velte stort lass – småting kan gjøre stor skade

Faste uttrykk

  • sitte trygt på sin tue
    ha sitt på det tørre
Artikkelside

stri 3, stride

verb

Opphav

norrønt stríða; av stri (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han stridde og slet alle sine dager;
    • ha mye å stri med;
    • stri seg fram mot uværet
    • streve, kjempe (mot, med)
      • stri med gråten;
      • strides med døden;
      • stri seg gjennom noe;
      • stri imot noe – prøve stå imot;
      • stri mot overmakten
  2. kjempe i krig
    Eksempel
    • stri for fedrelandet
    • krangle, trette (2
      • strides om småting;
      • derom strides de lærde – er uenige
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • de stridende parter møttes i rettssalen
  3. stå i motstrid med
    Eksempel
    • det strir mot loven, mot sunn fornuft

Faste uttrykk

  • stri imot
    stritte, kjempe imot; prøve stå imot (noe)
  • stridende personell
    som direkte deltar i kamp, stridsdyktig
Artikkelside

småtteri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • kjøpe noe småtteri til barna;
  • det som går med til Forsvaret, er ikke småtteri
Artikkelside

smule 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med mole

Betydning og bruk

  1. liten del av noe som smuldres opp
    Eksempel
    • brødsmule, kakesmule;
    • smuler er også brød – det som synes smått, kan også ha verdi; lite er bedre enn ingenting
  2. liten mengde, grann
    Eksempel
    • her var det ikke snakk om smuler – småting;
    • ha en smule penger;
    • hver smitt og smule – se smitt;
    • være en smule misfornøyd
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

småting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  2. uviktig ting (1, 1);
    Døme
    • hefte seg med småting
Artikkelside

pusleri, putleri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å sysle med småting eller bagatellar
Artikkelside

meny

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk menu, opphavleg ‘småting, detalj (i eit måltid)'; frå latin minutus ‘liten’

Tyding og bruk

  1. liste i serveringsrekkjefølgje over matretter (og vinar) i eit større måltid
    Døme
    • fastsetje menyen
  2. større måltid
    Døme
    • servere ein utsøkt meny
  3. liste over rettene på ein serveringsstad;
    Døme
    • kotelettar står ikkje på menyen i dag
  4. i IT: liste over ting ein har å velje mellom i eit program
Artikkelside

minutiøs

adjektiv

Uttale

minutsiøˊs; minusiøˊs

Opphav

gjennom fransk, frå nylatin; av latin minutiae ‘småting’ av minuere ‘minske’

Tyding og bruk

Døme
  • ei minutiøs gransking;
  • eit minutiøst arbeid
Artikkelside

kram 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kram; frå lågtysk ‘telttak over handelsbu’

Tyding og bruk

  1. billige småvarer;
    lette handelsvarer
  2. (verdilause) småting
Artikkelside

kvinke

kvinka

verb

Opphav

norrønt kveinka

Tyding og bruk

  1. særleg om hundar: klynke, bere seg ille
  2. om folk: sutre, klage (for småting)
Artikkelside

yrjemengd, yrjemengde

substantiv hokjønn

Opphav

av yrje (1

Tyding og bruk

særs stor mengd
Døme
  • ei yrjemengd av småting
Artikkelside

vipre

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vípr ‘småting’

Tyding og bruk

rart påfunn
Artikkelside

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor;
    få til å velte (2
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma
    • i ordtøke
      • lita tue kan velte stort lass – ein småting kan ha stor verknad
    • i overført tyding
      • velte seg i overflod;
      • velte spelet, ei regjering;
      • velte ansvaret over på andre
  2. intransitivt: rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua, steinane velte
  3. intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned
Artikkelside

tue, tuve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þúfa

Tyding og bruk

  1. liten kuv, rund topp på marka
    Døme
    • bærtue;
    • grastue;
    • jordtue;
    • hoppe frå tue til tue i myra;
    • lita tue kan velte stort lass – ein småting kan gjere stor skade
  2. oppbygd, rund haug
    Døme
    • høytue;
    • maurtue;
    • samle høyet i tuer

Faste uttrykk

  • sitje trygt på tuva si
    ha sitt på det tørre, vere trygg sjølv
Artikkelside
Side 1 av 2