Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
36 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
sløyfe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘slepe bort’
Betydning og bruk
la være å ta
;
utelate
Eksempel
i dag
sløyfer
vi formiddagsmaten
;
sløyfe
siste posten på programmet
Artikkelside
sløyfe
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
knute på bånd, lisse
eller lignende
med to løkker og to løse ender, brukt til pynt eller når en knytter skolisser, gavebånd eller annet
Eksempel
knytte sløyfer
;
ha
sløyfe
i håret
;
ha hvit skjorte med svart sløyfe i halsen
;
hesten fikk hvit
sløyfe
på utstillingen
som etterledd i ord som
hårsløyfe
silkesløyfe
tversoversløyfe
buet bevegelse, bane eller linje som minner om løkkene i en
sløyfe
(
1
I
, 1)
Eksempel
grusveien går i sløyfe ned mot bygda
;
kablene er lagt i sløyfe
løkkeformet tog- eller trikkeskinne som lar tog eller trikk snu
som etterledd i ord som
trikkesløyfe
stadig gjentakelse av film- eller lydklipp
Eksempel
filmsnutten spilles i sløyfe
tynn list,
for eksempel
under lektene på tak med takstein
Artikkelside
skippe
verb
Vis bøyning
Uttale
skipˋpe
Opphav
av
engelsk
skip
‘hoppe (over)’
Betydning og bruk
hoppe over
;
sløyfe
(
2
II)
, stå over
;
droppe
(3)
Eksempel
skippe middagen
;
han skippet møtet
Artikkelside
stryke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strjúka
Betydning og bruk
berøre lett, særlig med hånden
;
jamfør
strykende
(1)
Eksempel
stryke noen over håret
;
han stryker seg over munnen med håndbaken
;
katten strøk seg rundt beina mine
glatte med strykejern
Eksempel
stryke skjorter
streke over
;
utslette, fjerne
Eksempel
stryke
ut og skrive på nytt
;
hele kapitalen var strøket
;
sinnet var som strøket av henne
la utgå
;
sløyfe
Eksempel
bli strøket som medlem
;
stryke
seg av lista
rive
(
2
II
, 5)
Eksempel
stryke
av seg lua
føre på i et tynt lag
;
smøre
(1)
Eksempel
stryke på maling
føre bue over strengene på strykeinstrument
Eksempel
han
stryker
så mykt og fint på fela
ikke (la)
bestå
(1)
Eksempel
stryke
en kandidat til eksamen
;
han strøk i matte
presse rogn og melke ut av fisk
Eksempel
stryke laksen
minske
(seil)
;
jamfør
berge/stryke/reve seil
fare raskt
;
jamfør
strykende
(2)
Eksempel
stryke
av gårde
;
flyene stryker like over hustakene
;
skuta strøk inn fjorden for god bør
Faste uttrykk
stryke flagget
fire flagget som tegn på at en kapitulerer
stryke med
sette livet til
;
dø
;
gå tapt
hun var nær ved å stryke med i en ulykke
;
ingen hus har strøket med i brannen
stryke med hårene
føye eller smigre
det er best å stryke ham med hårene
stryke på dør
springe ut av huset
etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
sluke
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
svelge grådig og fort
;
svelge i store biter eller slurker
Eksempel
sluke
maten
;
sluke
i seg noe
;
han gikk under og slukte vann
uttale utydelig
eller
sløyfe ord
eller
lyder
Eksempel
han mumler og sluker ordene
se på eller lytte til (ukritisk og) med stor intensitet
Eksempel
hun sluker ham med øynene
;
de slukte hvert ord
legge under seg
;
ta over
Eksempel
de store landene
sluker
de små
la forsvinne
;
bruke opp
;
kreve
(2)
Eksempel
mørket slukte henne
;
ovnen
sluker
en masse ved
;
dette vil
sluke
en masse penger
;
arbeidet
sluker
all min tid
Faste uttrykk
sluke rått
godta noe kritikkløst
de sluker rått alt hun sier
Artikkelside
kutte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
engelsk
cut
Betydning og bruk
skjære eller hogge raskt
;
kappe
(
2
II)
Eksempel
kutte tauet
;
kutte
seg i fingeren
bryte av, stanse
Eksempel
kutte strømmen
;
kutte
av midt i talen
skjære ned, redusere
Eksempel
butikken kuttet prisene
;
vi må kutte utslippene av klimagasser
;
de måtte
kutte
i bevilgningene
Faste uttrykk
kutte ned på
redusere
de vurderer å kutte ned på forbruket
kutte svinger
svinge så skarpt at en kommer over i innersvingene
ta snarveier for å oppnå noe
kutte ut
slutte med
;
fjerne, sløyfe
kutte ut alkohol og sigaretter
;
150 årsverk skulle kuttes ut
slutte, stanse
hold opp, da, kutt ut!
kan du ikke bare kutte ut!
Artikkelside
syttendemaisløyfe
,
17. mai-sløyfe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sløyfe til å feste på et klesplagg 17. mai
Artikkelside
sporsløyfe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vendesløyfe for trikk
;
jamfør
sløyfe
(
1
I
, 3)
Artikkelside
sløyfeparentes
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sløyfe
(
1
I)
Betydning og bruk
parentes
(1)
med form som kan minne om en sløyfe
;
parentestegnene { og }
Artikkelside
silkesløyfe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sløyfe
(
1
I
, 1)
av silkebånd
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
sløyfe
2
II
sløyfa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘slepe bort’
Tyding og bruk
la vere å ta
;
utelate
Døme
eg sløyfar sukker i teen
;
sløyfe den siste ruteavgangen
Artikkelside
sløyfe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
knute på band, lisse
eller liknande
med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
Døme
knyte sløyfer
;
ha sløyfe i håret
;
ha svarte dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen
;
hesten fekk kvit sløyfe på sjået
som etterledd i ord som
hårsløyfe
silkesløyfe
tversoversløyfe
bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei
sløyfe
(
1
I
, 1)
Døme
løypene gjekk i sløyfer
;
kablane ligg i sløyfer i golvet
lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
som etterledd i ord som
trikkesløyfe
stadig gjentaking av film- eller lydklipp
Døme
spele opptaket i sløyfe
tynn list,
til dømes
under lektene på tak med takstein
Artikkelside
skippe
skippa
verb
Vis bøying
Uttale
skipˋpe
Opphav
av
engelsk
skip
‘hoppe (over)’
Tyding og bruk
hoppe over
;
sløyfe
(
2
II)
, stå over
;
droppe
(3)
Døme
skippe frukosten
;
han skippa treninga
Artikkelside
stryke
stryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
strjúka
Tyding og bruk
fare lausleg over, særleg med handa
;
jamfør
strykande
(1)
Døme
stryke nokon over håret
;
stryke seg over munnen med handbaken
;
katten strauk seg rundt føtene mine
glatte med strykejern
Døme
stryke skjorter
streke over
;
slette ut, fjerne
Døme
stryke ut og skrive på nytt
;
heile kapitalen vart stroken
;
sinnet var som stroke av henne
la gå ut
;
sløyfe
Døme
stryke som medlem
;
stryke seg av lista
rive
(
3
III
, 5)
Døme
stryke av seg lua
stryke på i eit tynt lag
;
smørje
(
2
II
, 1)
Døme
stryke på måling
føre boge over strengene på strykeinstrument
Døme
ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
ikkje (la)
bestå
(1)
Døme
stryke ein kandidat til eksamen
;
ho strauk i matte
presse rogn og mjølke ut av fisk
Døme
stryke laksen
minke
(2)
(segl)
;
jamfør
berge/stryke/reve segl
fare snøgt
;
jamfør
strykande
(2)
Døme
stryke på dør
;
stryke av garde
;
flya stryk like over hustaka
;
skuta strauk ut fjorden med god bør
Faste uttrykk
stryke flagget
fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
stryke med
setje livet til
;
døy
;
gå tapt
ein hest strauk med i ein låvebrann
;
fleire millionar kroner kan stryke med
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
sluke
sluka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
svelgje grådig og snøgt
;
svelgje i store bitar eller slurkar
Døme
sluke maten
;
måsen sluker fisken
;
sluke i seg noko
;
han gjekk under og slukte vatn
uttale utydeleg eller sløyfe lydar eller ord
Døme
ho slukte orda
sjå på eller lytte til (ukritisk og) med stor intensitet
Døme
han sluker henne med auga
;
dei slukte kvart ord
leggje under seg
Døme
dei store landa sluker dei små
la forsvinne
;
bruke opp
;
krevje
(2)
Døme
mørkeret slukte henne
;
omnen sluker mykje ved
;
tiltaket vil sluke ei mengd med pengar
;
arbeidet sluker all mi tid
Faste uttrykk
sluke rått
godta noko kritikklaust
dei sluker rått alt ho seier
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vyrdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(3)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gje resultat
bere i seg
innehalde
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere seg åt
oppføre seg, te seg
;
fare åt
bere seg merkeleg åt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
syttandemaisløyfe
,
17. mai-sløyfe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sløyfe til å feste på eit klesplagg 17. mai
Artikkelside
sporsløyfe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vendesløyfe for trikk
;
jamfør
sløyfe
(
1
I
, 3)
Artikkelside
sløyfeparentes
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sløyfe
(
1
I)
Tyding og bruk
parentes
(1)
med form som kan minne om ei sløyfe
;
parentesteikna { og }
Artikkelside
hårsløyfe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sløyfe
(
1
I
, 1)
til å ha i
håret
Døme
feste flettene med hårsløyfer
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100