Avansert søk

81 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

skrap

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skrap

Betydning og bruk

  1. skjærende lyd av to flater som gnager mot hverandre;
    skrapende lyd
  2. samling av ubrukelige ting;
    rask, skrot
    Eksempel
    • den billige sykkelen var bare skrap

skrape 2

verb

Opphav

norrønt skrapa

Betydning og bruk

  1. skave eller rengjøre med kvast redskap;
    jamfør skrapet
    Eksempel
    • skrape skinn;
    • skrap gulrøttene før de raspes;
    • de skrapte gryta
  2. Eksempel
    • skrape seg opp i ansiktet
  3. stryke gnissende med fot, klo eller lignende
    Eksempel
    • hunden skrapte på døra;
    • skrape med føttene

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    vise ydmyk, underdanig ærbødighet
    • stå med lua i hånden og bukke og skrape
  • skrape bunnen
    bruke sine siste reserver
  • skrape sammen
    kare eller samle sammen

tant

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin tantum ‘så mye, så dårlig’; opphavlig om handel

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tøv og tant
  2. foreldet: noe verdiløst, skrap
    Eksempel
    • tant og fjas

skraphaug

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

haug eller dynge med bortslengt skrap

Faste uttrykk

  • historiens skraphaug
    sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
    • apartheid havnet på historiens skraphaug
  • kaste på skraphaugen
    kassere, vrake

skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skitr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • leve i skitt og elendighet
  2. Eksempel
    • denne bilen er noe skitt
    • ussel, ynkelig person
      • du er en skitt
  3. i forbindelser som

Faste uttrykk

  • kaste skitt på
    omtale på en ufin måte
  • la skitten gro
    forsømme rengjøringen;
    vaske sjelden eller aldri
  • skitt au
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skitt au, vaske kan vi gjøre i morgen
  • skitt la gå
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    det får bli slik
    • skitt la gå, vi tar et glass til

røkkel

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som rukkel

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bare kast røkkelet
  2. i bestemt form: resten, hopen, (de) andre
    Eksempel
    • de ble utfordret av røkkelet;
    • dette er skillet mellom oss og røkkelet

Faste uttrykk

  • hele røkkelet/røkla
    alt eller alle sammen
    • de tok med hele røkkelet da de flyttet;
    • hun spilte fletta av hele røkla
  • mot røkla
    mot alle andre
    • nå er det oss mot røkla

rusk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av ruske

Betydning og bruk

  1. avfall, skrap, skrot;
    Eksempel
    • papiravfall og annet rusk
  2. støvkorn eller annen liten partikkel
    Eksempel
    • rusk i forgasseren;
    • jeg fikk et rusk i øyet

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • fjerne rusk og rask fra gatene

rubbel

substantiv intetkjønn

Opphav

av rubb (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • han solgte hele rubbelet

Faste uttrykk

rask 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. verdiløs ting;
    Eksempel
    • disse skoene var noe ordentlig rask

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • fjerne rusk og rask fra gatene

plunder

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘brukt kjøkkentøy, skrap’; jamfør plyndre

Betydning og bruk

besværlig omstendighet;
bry, strev, kluss
Eksempel
  • plunder med mobiltelefonen

Faste uttrykk

  • plunder og heft
    besvær, problemer, hindringer

Nynorskordboka 45 oppslagsord

skrap

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skrap

Tyding og bruk

  1. skjerande lyd av to flater som gneg mot kvarandre;
    skrapande lyd
  2. samling av ubrukande ting;
    rask, skrot
    Døme
    • den billige sykkelen var berre noko skrap;
    • handle med skrap

skrape 2

skrapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skrapa

Tyding og bruk

  1. skave eller gjere reint med ein kvass reiskap;
    jamfør skrapa
    Døme
    • skrape måling av veggen;
    • skrap gulrøtene før du raspar dei;
    • dei skrapa gryta;
    • dei måtte skrape is av bilrutene
  2. Døme
    • skrape seg opp i andletet
  3. stryke gnissande med noko
    Døme
    • hunden skrapa på døra med labben;
    • skrape med føtene

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    syne stor og underdanig vyrdnad
    • stå med hatten i handa og bukke og skrape
  • skrape botnen
    bruke siste resten eller det dårlegaste
  • skrape saman
    kare eller samle saman
    • skrape saman pengar

røkl

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som rukl

Tyding og bruk

  1. skrap (2), skrot;
    Døme
    • berre kast røkla
  2. i bunden form: resten, hopen, (dei) andre
    Døme
    • dette skil oss frå røkla

Faste uttrykk

  • heile røkla
    alt eller alle saman
    • han inviterte heile røkla heim;
    • bli kvitt heile røkla
  • mot røkla
    mot alle andre
    • no er det meg mot røkla

tant

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

lågtysk; frå latin tantum ‘så mykje’, opphavleg om handel

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tant og fjas
  2. Døme
    • tøv og tant

skraphaug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dyngje eller haug med skrap eller skrot

Faste uttrykk

  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • kaste på skraphaugen
    kassere eller vrake

skit 1, skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skítr; av skite (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere, lage, skite ein skit
  2. Døme
    • sleppe ein skit
  3. Døme
    • denne bilen er berre skiten
    • stakkarsleg, ussel person
      • du er ein skit
  4. i uttrykk som

Faste uttrykk

  • la skiten gro
    vaske sjeldan eller aldri;
    forsøme reinhaldet
  • skit la gå
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    det får bli slik
    • skit la gå, vi blir på hytta ei veke til

rusk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ruske

Tyding og bruk

  1. avfall, skrap, skrot;
    Døme
    • sjokoladepapir og anna rusk
  2. støvkorn eller annan liten partikkel
    Døme
    • få rusk i forgassaren;
    • eg fekk eit rusk i auget

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen

rek

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med norrønt rek ‘drivgods’; jamfør reke (3

Tyding og bruk

  1. det å drive ikring;
    farting, renn (1)
    Døme
    • eit rek av turistar som vil sjå stavkyrkja
  2. spak vind;
    bølgjedrag
    Døme
    • eit rek på fjorden
  3. ting som driv ikring i vatnet;
    vraka ting;
    skrap

Faste uttrykk

  • på rek
    • om båt eller liknande: som er komen laus og byrja å drive
      • båten kom på rek;
      • tømmer som ligg på rek i sjøen
    • som driv ikring utan mål og meining
      • fare på rek;
      • hunden gjekk på rek nede i byen;
      • ungdomar som er på rek
    • som er i ferd med å endre meining eller har byrja å tvile på vedtekne sanningar;
      på glid
      • dei mista trua og var komne på rek

rask 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. verdilaus ting;
    Døme
    • desse skoa er berre noko rask

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen

raka

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt hrak ‘skrap’

Faste uttrykk

  • raka fant
    utan pengar;
    heilt blakk
    • eg var raka fant og måtte pante flasker;
    • fotballklubben er raka fant