Artikkelside

Nynorskordboka

rukl

substantiv inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
eit rukl	ruklet	rukl	rukla

Opphav

samanheng med rugge (; rugle ( og rukke (

Tyding og bruk

noko som er falleferdig eller lase;

Døme

riv heile ruklet!