Artikkelside

Bokmålsordboka

rukkel

substantiv intetkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
et rukkel	rukkelet	rukkelrukler	ruklaruklene

Opphav

beslektet med rugge ( og rugle (

Betydning og bruk

noe som er falleferdig, skrap

Eksempel

riv hele rukkelet!