Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
45 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

skjemt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skjemte

Betydning og bruk

munter, spøkefull tale;
Eksempel
  • tåle skjemt;
  • alvor og skjemt
Artikkelside

skjemt 2

adjektiv

Opphav

av skjemme

Betydning og bruk

som har blitt fordervet eller dårlig;
jamfør skjemme (1)
Eksempel
  • kjøleskapet var fullt av skjemte matvarer;
  • skjemt fisk
Artikkelside

skjemme

verb

Opphav

norrønt skemma; av skam

Betydning og bruk

  1. gjøre skade på, ødelegge;
    gjøre eller bli dårlig eller ubrukelig;
    jamfør skjemt (2
    Eksempel
    • disse hyttene skjemmer landskapet;
    • maten ble skjemt;
    • skjemme en kniv
  2. gi et svært negativt omdømme;
    føre skam over, vanære (2
    Eksempel
    • handlingene hans skjemte hele familien

Faste uttrykk

  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam
  • skjemme bort
    forkjæle eller degge for mye med noen slik at de får dårlige vaner
    • de skjemte bort datteren;
    • han skjemmer bort katten sin
  • skjemme seg ut
    bringe skam over seg selv;
    gjøre noe veldig dumt, dumme seg ut
  • skjemme ut
    være til skam for;
    gjøre det pinlig eller ubehagelig for
    • du skjemmer ut hele laget med den oppførselen din
Artikkelside

skjemte

verb

Opphav

norrønt skemta ‘korte tiden’, av skammr ‘kort’

Betydning og bruk

drive med skjemt (1;
spøke, fjase
Eksempel
  • du bare skjemter
  • brukt som adjektiv:
    • skjemtende småprat
Artikkelside

spøk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

muntert påfunn;
skjemt, moro, spas;
til forskjell fra alvor
Eksempel
  • en uskyldig spøk;
  • gjøre noe for spøk;
  • slå noe bort i spøk;
  • ta noe for spøk;
  • spøk og alvor

Faste uttrykk

  • ingen/ikke spøk
    ikke en lett sak
    • storm på sjøen er ingen spøk;
    • det er ikke spøk å drive fiskeoppdrett
Artikkelside

på lek

Betydning og bruk

på skjemt;
på liksom;
Se: lek
Artikkelside

lek 1, leik 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leikr

Betydning og bruk

  1. fysisk og psykisk aktivitet (etter visse regler) uten særskilt formål;
    spill, moro
    Eksempel
    • lek og moro;
    • lære en ny lek
  2. jamfør leik (1
    Eksempel
    • de olympiske leker

Faste uttrykk

  • den som er med på leken, får smake/tåle steken
    den som er med på noe, må også finne seg i konsekvensene
  • på lek
    på skjemt;
    på liksom
  • slutte mens leken er god
    gi seg før det går galt
  • som en lek
    svært lett;
    uten problem
    • arbeidet gikk som en lek
Artikkelside

ufrisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om mat og drikke: som har tapt seg i smak, lukt, farge eller konsistens;
    Eksempel
    • ufrisk frukt;
    • ufrisk eplemost;
    • maten smakte ufriskt
  2. om luft, lukt eller lignende: ikke ren og forfriskende;
    tung, kvalm
    Eksempel
    • ha ufrisk ånde;
    • det var tung og ufrisk luft i rommet
  3. om (hud)farge: uten friskhet;
    blek, gusten
    Eksempel
    • ufrisk ansiktsfarge
  4. Eksempel
    • han var ufrisk og måtte melde avbud
  5. i overført betydning: skadelig, nedbrytende
    Eksempel
    • en ufrisk kultur;
    • han har et ufriskt kontrollbehov
Artikkelside

understreking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

understrekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av understreke

Betydning og bruk

  1. det å sette strek under
    Eksempel
    • boka er skjemt av understrekinger
  2. i overført betydning: det å framheve noe
    Eksempel
    • en understreking av hvor viktig informasjon er
Artikkelside

bedervet, bederva

adjektiv

Uttale

bedærˊvet

Opphav

fra lavtysk, eller nederlandsk; av foreldet bederve

Betydning og bruk

om matvare: ødelagt, skjemt
Eksempel
  • bedervet mat;
  • kjøttet er bedervet
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

skjemt 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av skjemte

Tyding og bruk

morosam, skjemtsam tale;
Døme
  • tala skifta mellom alvor og skjemt;
  • tole skjemt
Artikkelside

skjemd 2, skjemt 2

adjektiv

Opphav

av skjemme

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg er skjemd av det
  2. som har vorte forderva eller dårleg
    Døme
    • skjemd fisk;
    • kjøleskapet var fullt av skjemde matvarer
  3. om kniv og liknande: som har mista bitet;
    ukvass
    Døme
    • kniven er skjemd;
    • ein skjemd ljå
Artikkelside

skjemme

skjemma

verb

Opphav

norrønt skemma; av skam

Tyding og bruk

  1. gjere skade på, øydeleggje;
    gjere eller bli ring eller ubrukande
    Døme
    • hyttene skjemmer landskapet;
    • maten vart skjemd
  2. gje eit særs negativt omdøme;
    føre skam over, vanære (2
    Døme
    • han skjemmer ut heile slekta med framferda si

Faste uttrykk

  • namnet skjemmer ingen
    det er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg
  • skjemme bort
    kjæle opp eller degge med nokon slik at dei får dårlege vanar
    • du skjemmer bort ungane;
    • ho skjemte bort katten sin
  • skjemme seg ut
    lage skam for seg sjølv;
    gjere noko særs dumt, dumme seg ut
  • skjemme ut
    vere til skam for;
    gjere det pinleg eller ubehageleg for
    • du skjemmer ut heile familien din
Artikkelside

skjemte

skjemta

verb

Opphav

norrønt skemta ‘korte tida’, av skammr ‘kort’

Tyding og bruk

drive med skjemt (1;
fjase, spøkje
Døme
  • du berre skjemtar med meg
  • brukt som adjektiv:
    • skjemtande ord
Artikkelside

spøk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

muntert påfunn;
skjemt, moro, spas;
til skilnad frå alvor
Døme
  • ein uskyldig spøk;
  • spøk og alvor;
  • ta noko for spøk;
  • slå noko bort i spøk

Faste uttrykk

  • ingen/ikkje spøk
    ikkje ei lett sak
    • det er ingen spøk å drive butikk;
    • det er ikkje spøk å vere åleineforelder
Artikkelside

scherzo

substantiv hankjønn

Uttale

skærˊtså

Opphav

gjennom italiensk; frå tysk Scherz ‘skjemt’

Tyding og bruk

i musikk: livleg og rask komposisjon eller sats i sonate eller symfoni
Døme
  • tredjesatsen i symfonien var ein livleg scherzo
Artikkelside

tull 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dum handling;
Døme
  • gjere noko tull;
  • finne på tull;
  • slutt med dette tullet!
  • kome heilt på tullet – tulle el. rote seg bort;
  • svare borti tull – i hør og heim;
  • gjere noko på tull – ikkje på alvor;
  • snakke tull;
  • det var berre tull og tøys med han
Artikkelside

skøy

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av skøye

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • på skøy
    for moro skuld
Artikkelside

leik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leikr

Tyding og bruk

  1. fysisk og psykisk aktivitet (etter visse reglar) utan særskilt føremål;
    Døme
    • barna lærer leikane av eldre barn
  2. (musikk til) dans, slått
  3. idrettstevling
    Døme
    • dei olympiske leikane
  5. paringsspel hos somme fiskar og fuglar, særleg hannfugl av hønsefugl

Faste uttrykk

  • den som er med på leiken, får smake/tole steiken
    den som er med på noko, må også finne seg i konsekvensane
  • på leik
    på skjemt;
    på liksom
  • slutte medan leiken er god
    gje seg før det går gale
  • som ein leik
    svært lett;
    utan problem
    • arbeidet gjekk som ein leik
Artikkelside

gap 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gap

Tyding og bruk

  1. open (stor) munn
    Døme
    • sjå rett inn i gapet på dyret
  2. brei eller djup opning;
    svær kløft
    Døme
    • gapet mellom fjella
  3. stort skilje eller stor avstand mellom to partar eller tilhøve;
    Døme
    • gapet mellom fattige og rike aukar;
    • gapet mellom inntekter og utgifter
  4. Døme
    • fare med gap;
    • gjere noko på gap

Faste uttrykk

  • på vidt gap
    heilt open;
    vidopen
    • setje døra på vidt gap;
    • med kjeften på vidt gap
Artikkelside