Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
75 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

skjellsord

substantiv intetkjønn

Opphav

av skjelle (1

Betydning og bruk

ord som en bruker for å skjelle ut noen;
fornærmende og krenkende ord eller uttrykk;
Eksempel
  • det haglet med skjellsord;
  • skjellsord og banning;
  • de norske skjellsordene handler ofte om religion og kjønnsliv
Artikkelside

ukvemsord

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk; jamfør nynorsk ukvæm

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun ropte ukvemsord etter oss
Artikkelside

utyske

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. farlig, skremmende og stygt vesen;
    Eksempel
    • er det sjøorm eller et annet utyske?
  2. brukt som skjellsord om en fæl person eller et fælt dyr
    Eksempel
    • kom deg vekk, ditt utyske!
Artikkelside

uuttømmelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke går tom eller tar slutt;
Eksempel
  • et uuttømmelig forråd av skjellsord
Artikkelside

uanstendighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være uanstendig
    Eksempel
    • han ble grepet i uanstendigheter
  2. uanstendig handling eller ytring
    Eksempel
    • hun ropte skjellsord og uanstendigheter etter dem
Artikkelside

beist, best 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin bestia ‘dyr, vilt dyr, udyr’

Betydning og bruk

  1. vilt og farlig dyr;
    uvanlig stort dyr
    Eksempel
    • et beist av en bjørn
  2. husdyr;
    krøtter, særlig storfe
  3. brukt som skjellsord om eller til folk eller dyr som vekker uvilje
    Eksempel
    • ditt beist!
    • et pågående beist av en selger
  4. noe som er uvanlig stort i sitt slag
    Eksempel
    • et stort og tungt beist av en telefon
Artikkelside

tosk

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som torsk

Betydning og bruk

  1. dum (1), ubegavet person
    Eksempel
    • for en tosk!
    • han er ingen tosk
  2. brukt som skjellsord: idiot (2), tåpe
    Eksempel
    • se deg for, din tosk!
Artikkelside

utblåsning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

utblåsing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å puste eller blåse ut
    Eksempel
    • utblåsing gjennom munnen;
    • holde pusten mellom hver utblåsing
  2. brått og uønsket utslipp av olje eller gass;
    Eksempel
    • ukontrollert utblåsing av gass
  3. strøm av skjellsord, kritikk eller lignende;
    (brå og tankeløs) utløsning av oppdemmet frustrasjon og irritasjon
    Eksempel
    • treneren hadde en utblåsing etter nederlaget
Artikkelside

grovt skyts

Betydning og bruk

voldsomme argumenter;
skjellsord;
Se: skyts
Artikkelside

bavian

substantiv hankjønn

Uttale

baviaˊn

Opphav

fra lavtysk; eller nederlandsk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bavianer er aggressive og farlige
  2. i flertall: slekt av aper i familien dyreaper;
    Papio
  3. brukt som skjellsord
    Eksempel
    • din bavian!
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

skjellsord

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skjelle (2

Tyding og bruk

ord som ein bruker for å skjelle ut nokon;
fornærmande og krenkjande ord eller uttrykk;
Døme
  • skjellsord og banning;
  • dei norske skjellsorda handlar ofte om religion og kjønnsliv;
  • skjellsorda hagla over meg
Artikkelside

ukvemsord

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk; jamfør ukvæm

Tyding og bruk

Døme
  • eg er lei av å høyre berre ukvemsord
Artikkelside

utyske

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk

Tyding og bruk

  1. vond, stygg og skremmande skapning;
    Døme
    • ho fekk eit utyske av ein fisk på kroken
  2. brukt som skjellsord om ein fæl person eller eit fælt dyr
    Døme
    • eg vil ikkje sjå deg, ditt utyske!
Artikkelside

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
Artikkelside

tosk

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som torsk

Tyding og bruk

  1. dum (1), einfaldig person;
    Døme
    • for ein tosk!
    • du er ingen tosk
  2. brukt som skjellsord: idiot (2), tåpe
    Døme
    • sjå deg for, din tosk!
Artikkelside

utblåsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å blåse ut eller puste ut
    Døme
    • halde pusten mellom kvar utblåsing
  2. brått og uynskt utslepp eller utstrøyming av olje eller gass;
    Døme
    • ukontrollert utblåsing av gass
  3. straum av skjellsord, kritikk og liknande;
    (brå og tankelaus) utløysing av oppdemd agg og frustrasjon
    Døme
    • trenaren hadde ei utblåsing etter tapet
Artikkelside

skyts

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom eldre dansk skyt, etter tysk Geschütz; samanheng med skyte

Tyding og bruk

(større) skotvåpen
Døme
  • tungt skyts

Faste uttrykk

  • grovt skyts
    harde ord;
    skjellsord
Artikkelside

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Tyding og bruk

  1. form av eg (2 som uttrykkjer possessiv (1
    Døme
    • eg finn ikkje veska mi;
    • den boka er mi;
    • bussen min går snart;
    • ho er syster mi;
    • det hende før mi tid;
    • eg gjekk min veg
    • brukt som substantiv:
      • eg syter for meg og mine;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
    Døme
    • kom hit du, venen min!
  3. brukt føre skjellsord eller liknande som den talande rettar til seg sjølv
    Døme
    • min tosk, så dum eg var!

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykkje overrasking
Artikkelside

foss

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fors, foss

Tyding og bruk

  1. stor mengd med fallande vatn (i elv);
    Døme
    • fossen brusar;
    • falle i fossen
  2. brusande vassmengd
    Døme
    • fossen stod om båten
  3. i overført tyding: stor mengd, flaum (2)
    Døme
    • ein foss av skjellsord

Faste uttrykk

  • prate/snakke som ein foss
    snakke mykje og fort
    • guten pratar som ein foss;
    • programleiaren snakka som ein foss
Artikkelside

grovt skyts

Tyding og bruk

òg: harde ord, skjellsord;
Sjå: skyts
Artikkelside