Bokmålsordboka
skyts
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et skyts | skytset | skyts | skytsaskytsene |
Opphav
gjennom eldre dansk skyt, etter tysk Geschütz; beslektet med skyteBetydning og bruk
Faste uttrykk
- grovt skytsvoldsomme argumenter;
skjellsord