Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

skapning

substantiv hankjønn

Opphav

av skape

Betydning og bruk

levende vesen

Eksempel

alle skapninger på jorden

Artikkelside

vesen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, av wesen ‘være’

Betydning og bruk

væremåte;
natur (4)
Eksempel
- ha et vinnende vesen
egenart
Eksempel
- politikkens vesen;
- kapitalismens innerste vesen
skapning;
kryp
Eksempel
- overnaturlige vesener;
- levende vesener;
- ynkelige, små vesener
brukt som etterledd i sammensetninger: gren av offentlig forvaltning;
etat
- - brannvesen
  - helsevesen
  - veivesen

Faste uttrykk

gjøre vesen av
lage (for) mye oppstuss omkring noe eller noen;
tillegge noe (for) stor betydning
barnet oppførte seg lydig og pent og gjorde lite vesen av seg

Artikkelside

troll

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje samme opprinnelse som middelhøytysk trol, trolle ‘uhyre, spøkelse’; jamfør trylle

Betydning og bruk

i folketro: (stort) stygt, sterkt og ofte farlig, men dumt og godtroende, menneskelignende vesen som holder til i skog, berg eller sjø
Eksempel
- tro på tusser og troll
- - bergtroll
  - havtroll
  - skogtroll
lekefigur som forestiller et troll (1)
slem, skremmende eller vrang skapning, særlig menneske
Eksempel
- han var et troll av en unge;
- han er et ordentlig troll
nettroll;
jamfør trolle (2
Eksempel
- det er mange troll i kommentarfeltene på internett
betegnelse for ulike små dyr som ofte er regnet som ekle eller plagsomme;
småkryp
- - korstroll
  - rumpetroll
  - skrukketroll
trollskap, gand

Faste uttrykk

gå troll i ord
bli til virkelighet
han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
som troll av eske
plutselig, overraskende
en politibetjent dukket opp som troll av eske
troll i eske
leketøy med figur som spretter opp av en eske når lokket åpnes

Artikkelside

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
Homo sapiens;
til forskjell fra dyr og plante
Eksempel
- menneskenes liv og historie;
- mennesker og dyr
individ, person
Eksempel
- mennesket spår, men Gud rår;
- det moderne menneske;
- menneskets natur;
- et godt menneske;
- et ondt menneske;
- det var ikke et menneske å se;
- ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
- - friluftsmenneske
  - kvinnemenneske
  - ordensmenneske
  - overmenneske
  - stemningsmenneske
individ med tanke på menneskelige egenskaper;
til forskjell fra maskin (1)
Eksempel
- hun er da bare et menneske
individ med tanke på menneskets verdi
Eksempel
- han er da et menneske, han også
i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
Eksempel
- kom inn da, menneske!
- hva er det du gjør, menneske!
- jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

aldri bli menneske igjen
etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
nytt og bedre menneske
positivt forandret;
uthvilt
kjenne seg som et nytt og bedre menneske

Artikkelside

liv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt líf; beslektet med leve (

Betydning og bruk

det å leve;
levende tilstand, eksistens, tilværelse
Eksempel
- holde liv i noe;
- berge livet;
- risikere liv og lemmer;
- ta livet av noen;
- ta sitt eget liv;
- kjempe for livet;
- livet gikk videre;
- ta livet med ro;
- det gjelder livet;
- bøte med livet;
- sveve mellom liv og død;
- det er liv om å gjøre;
- er det liv på andre planeter?
livlig aktivitet;
livskraft, energi, iver
Eksempel
- et yrende liv;
- en skildring full av liv
levetid
Eksempel
- et langt liv;
- ikke drive det til noe særlig i livet;
- det er mitt livs sjanse;
- bo på samme sted hele livet;
- det er det verste jeg har hørt i hele mitt liv
måte å leve på;
livsform
Eksempel
- et rolig liv;
- leve sitt eget liv;
- et liv i luksus;
- liv og levnet;
- livet i gamle dager
- - hundeliv
område for menneskelig aktivitet
Eksempel
- i det praktiske liv
- - arbeidsliv
  - følelsesliv
  - næringsliv
moro, leven
Eksempel
- er det noe liv i byen?
noe som lever;
levende skapning
Eksempel
- det var ikke et liv å se
- - dyreliv
  - planteliv
tenkt tilværelse etter døden
Eksempel
- i det neste liv;
- tro på et liv etter døden
kropp
Eksempel
- få seg en skrekk i livet;
- har du ingen følelser i livet
(nedre del av) overkropp;
midje
Eksempel
- være lang i livet;
- være smal om livet;
- buksa er vid i livet;
- ta noen om livet
mage, buk
Eksempel
- få litt mat i livet
livmor
Eksempel
- barnet i mors liv
(ermeløst) klesplagg som dekker overkroppen
Eksempel
- bunaden har rødt liv og svart stakk
- - kjoleliv
  - snøreliv

Faste uttrykk

aldri i livet
absolutt ikke
blåse liv i
få i gang igjen
blåse liv i fredsprosessen
det evige liv
livet etter døden
tro på Gud og det evige liv
gå på livet løs
gå hardt for seg
ha livets rett
ha eksistensberettigelse
ha ni liv
opprinnelig om katter: være seiglivet
holde fra livet
holde (noen) på avstand
i levende live
- i levende tilstand
  jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
- i virkeligheten
  de fikk se løver i levende live
i live
levende, virksom, i funksjon
holde seg i live;
de ble funnet i live
ikke eie skam i livet
ikke ha skamfølelse for noe
kjenne liv
kjenne fosteret bevege seg
komme nærmere inn på livet
bli bedre kjent med
leve livet
nyte livet
de lever livet i Spania
liv i leiren
liv og oppstyr i flokken
liv og lære
det en gjør, og det en sier en bør gjøre;
teori og praksis
hos han er det langt mellom liv og lære
liv og røre
livlig virksomhet;
aktivitet
det er liv og røre i hovedgata;
her er det alltid liv og røre
livs levende
tydelig i live;
lys levende
med liv og sjel
helt og fullt
gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
på/for harde livet
så fort eller mye en kan;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
hun skrev for harde livet
på liv og død
som gjelder livet;
som står om overlevelse
en kamp på liv og død
sette livet inn
risikere å dø
soldatene satte livet inn for fedrelandet
sette livet til
omkomme, dø (i ulykke eller lignende)
sette til livs
spise og drikke;
fortære
sette ut i livet
realisere en plan;
sette i verk
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
stå om livet
- være fare for at noen kan dø
  infeksjonen er så alvorlig at det kan stå om livet
- være svært viktig for å kunne fortsette med en aktivitet
  det står om livet for verftet
stå til liv
gå (ganske) bra
til live
til en aktiv og levende tilstand
vekke drømmen til live;
vulkanen har våknet til live;
en idé kommer til live
ville til livs
- ønske eller forsøke å ta livet av
  mange vil ulven til livs
- få slutt på
  han vil rasismen til livs
være liv laga
være levedyktig;
ha en framtid
prosjektet er liv laga
være ute på livet
feste, rangle

Artikkelside

koloss

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , opprinnelig om kjempestatuen på Rodos

Betydning og bruk

svær bildestøtte;
diger statue
kjempestor skapning, gjenstand, organisasjon eller lignende;
gigant (2)
Eksempel
- traileren var en koloss på 20 meter;
- organisasjonen er blitt en byråkratisk koloss

Faste uttrykk

en koloss på leirføtter
noe tilsynelatende mektig som hviler på usikker grunn (etter Daniels bok 2,31-45)

Artikkelside

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Betydning og bruk

virveldyr med to bein, fjær og vinger, som legger egg
Eksempel
- legge ut mat til fuglene;
- ha en fugl som kjæledyr;
- kjenne seg fri som fuglen
- - andefugl
  - hønsefugl
  - rovfugl
kjøtt av fugl (1)
Eksempel
- spise fugl til middag
skapning
Eksempel
- han er en ensom fugl
- - fengselsfugl
  - spøkefugl

Faste uttrykk

fremmed fugl
noe eller noen som føler seg eller oppleves fremmed i et miljø
fuglen er fløyet
vedkommende er forduftet
løse fugler
personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
smake av fugl
holde et høyt nivå;
love bra
en skåring det smaker fugl av
verken fugl eller fisk
verken det ene eller det andre
én fugl i hånden er bedre enn ti på taket
det lille og sikre en allerede har, er mer verdt enn alt en håper eller tror en kan få

Artikkelside

frø 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt frjó og fræ

Betydning og bruk

(liten, rund) plantedel som inneholder emne til en ny plante;
frøemne som er omdannet etter frøingen
begynnelse, spire (1, 1)
Eksempel
- så tvilens frø
ung skapning som er spire til noe;
yngel, barn, ungdom
Eksempel
- et ungt, lite frø
- - bøllefrø

Faste uttrykk

gå i frø
- lage frø, fornye seg
- i overført betydning, om person: stagnere, miste evnen til å utvikle, fornye seg
  kunstneren synes å ha gått fullstendig i frø
sette frø
frø seg og vokse

Artikkelside

dverg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dvergr

Betydning og bruk

i folketro og mytologi: underjordisk skapning
Eksempel
- nisser og dverger
kan oppfattes nedsettende: kortvokst person
i biologi: arter som er mindre enn andre i samme slekt;
i ord som dvergbjørk og dverghøns
i overført betydning: noe som er lite
Eksempel
- selskapet er en dverg i internasjonal sammenheng

Faste uttrykk

hvit dverg
i astronomi: stjerne (1) med svært varm overflate og liten radius

Artikkelside

ufyse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

ulyst, motvilje
ufyselig tilstand, ting eller skapning
Eksempel
- regn, vind og ufyse

Artikkelside

Nynorskordboka 84 oppslagsord

skapning

substantiv hankjønn

Opphav

av skape

Tyding og bruk

levande vesen

Døme

alle skapningar på jorda;
ein underleg skapning

Artikkelside

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
Døme
- greske gudar;
- dyrke framande gudar;
- bli æra som ein gud
- - kjærleiksgud
  - krigsgud
(brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
Døme
- tru på Gud;
- be til Gud;
- takke Gud;
- Gud vere lova;
- Herren vår Gud;
- forkynne Guds rike;
- trua på Jesus som Guds son;
- misbruke Guds namn;
- lære at alle menneske er Guds barn
brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
Døme
- gud hjelpe meg;
- gode gud for eit vêr;
- gud, så redd eg vart;
- det er eit guds under at det gjekk godt;
- det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

av Guds nåde
som er svært evnerik
ein kunstnar av Guds nåde
det må gudane vite
det aner eg ikkje
det skal gudane vite
det er sikkert
eit syn for gudar
noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
for guds skuld
framfor alt;
for all del
sei for guds skuld ikkje noko
gud betre
- brukt i utrop
  gud betre oss for eit vêr;
  gud betre for ei herleg tid
- sant å seie;
  ærleg talt
  det er nok slik fatt, gud betre
Gud nåde
brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
Gud nåde deg om du kjem for seint!
gud og kvarmann
absolutt alle
han skrytte av det til gud og kvarmann
gud veit
det er ikkje godt å seie;
ingen kan vite
gud veit kvar han er no
gudane veit
det er ikkje godt å seie;
ingen kan vite
gudane veit korleis det gjekk til

Artikkelside

vesen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av wesen ‘vere’

Tyding og bruk

veremåte;
natur (4)
Døme
- ha eit vinnande vesen
eigenart
Døme
- politikkens vesen;
- religionens inste vesen
skapning;
kryp (1
Døme
- eit levande vesen;
- overnaturlege vesen;
- ynkelege, små vesen
brukt som etterledd i samansetningar: grein av offentleg forvaltning;
etat, stell (4)
- - brannvesen
  - helsevesen
  - skulevesen

Faste uttrykk

gjere vesen av
lage (for) stort oppstyr av;
bry seg (for) mykje med;
leggje (for) stor vekt på
ein merkedag som eg ikkje har tenkt å gjere noko vesen av

Artikkelside

ukrut

substantiv inkjekjønn

Opphav

tysk Unkraut ‘ugras’

Tyding og bruk

skapning som gjer ugagn

Døme

ukrut forgår ikkje så lett

Artikkelside

tviføting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skapning med to føter;

særleg: menneske

Faste uttrykk

å ri tviføting
bruke apostelhestane, gå til fots

Artikkelside

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol, trolle ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

i folketru: (stort) stygt, sterkt og ofte farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen, berget eller sjøen
Døme
- tru på tussar og troll
- - bergtroll
  - havtroll
  - skogtroll
leikefigur som førestiller eit troll (1)
slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning, særleg menneske
Døme
- han er eit troll å ha som sjef;
- ho er eit troll av ei syster;
- eit troll til hest
nettroll;
jamfør trolle (2
Døme
- trugslane på nettet vart følgde opp av politiet og trolla vart haldne ansvarlege
nemning for ulike små dyr som ofte er rekna som ekle eller plagsame
Døme
- det er mykje troll i graset
- - krosstroll
  - rumpetroll
  - skrukketroll
trolldom, gand
Døme
- skade nokon med troll

Faste uttrykk

gå troll i ord
bli til røynd
så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
som troll av eske
plutseleg, overraskande
dukke opp som troll av eske
troll i eske
leiketøy med figur som sprett opp av ei eske når loket blir teke av

Artikkelside

svin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svín; samanheng med su (

Tyding og bruk

klauvdyr i svinefamilien med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
- - tamsvin
  - villsvin
  - vortesvin
husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
gris (1, 1)
Døme
- drive oppdrett av svin
kjøt av svin (2), nytta til mat
Døme
- velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
Døme
- han slo meg, det svinet;
- vere eit svin til å ta seg betalt;
- det svinet av ei ku er i åkeren att

Faste uttrykk

full som eit svin
svært full (3)
ha svin på skogen
ha misgjerningar å løyne
kaste perler for svin
gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det

Artikkelside

openberre

openberra

verb

Opphav

norrønt opinbera; av lågtysk openbaren

Tyding og bruk

gjere kjent eller synleg;
kome fram med;
syne fram
Døme
- openberre ein løyndom
gjere kjent på overnaturleg vis
Døme
- det som er openberra i evangelia

Faste uttrykk

openberre seg
- kome til syne
  ei hytte openberrar seg i skogen
- om guddomleg eller overnaturleg skapning: vise seg i ein synleg skapnad
  Jesus openberra seg for disiplane

Artikkelside

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
Homo sapiens;
til skilnad frå dyr og plante
Døme
- det moderne mennesket;
- menneske og dyr;
- Gud og menneske
individ, person
Døme
- eit godt menneske;
- eit vakse menneske;
- ein by med 380 000 menneske;
- det var ikkje eit menneske å sjå;
- ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
- - bymenneske
  - friluftsmenneske
  - gjennomsnittsmenneske
  - ordensmenneske
  - overmenneske
  - stemningsmenneske
individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
til skilnad frå maskin (1)
Døme
- ho er da berre eit menneske
individ med tanke på menneskeverd
Døme
- han er da eit menneske, han òg
i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
Døme
- kom inn da, menneske!
- kva er det du gjer, menneske!
- stakkars menneske;
- eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

aldri bli menneske att
etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
nytt og betre menneske
positivt forandra;
utkvilt
kjenne seg som eit nytt og betre menneske

Artikkelside

liv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt líf; samanheng med leve (

Tyding og bruk

det å leve;
levande tilstand, eksistens, tilvære
Døme
- halde liv i noko;
- redde livet;
- risikere liv og lemer;
- ta livet av nokon;
- ta sitt eige liv;
- kjempe for livet;
- ta livet med ro;
- bøte med livet;
- det står om livet;
- det gjeld livet;
- det er livet om å gjere;
- livet går vidare;
- er det liv på Mars?
livleg rørsle eller verksemd;
livskraft, energi, iver
Døme
- eit yrande liv;
- det var liv og røre på torget;
- det er så mykje liv i kattungane;
- etter ein kvil kom det liv i dei att;
- skildringa var full av liv
levetid
Døme
- eit langt liv;
- bu på same plassen heile livet;
- det er det beste eg har smakt i mitt liv!
måte å leve på;
livsform
Døme
- eit roleg liv;
- leve sitt eige liv;
- eit liv i fattigdom;
- livet i gamle dagar;
- livet på moen
- - hundeliv
område for menneskeleg verksemd
Døme
- det praktiske livet
- - arbeidsliv
  - kjensleliv
  - næringsliv
moro, leven
Døme
- er det noko liv i byen?
noko som lever;
levande skapning
Døme
- det var ikkje eit liv å sjå
- - dyreliv
  - planteliv
tenkt tilvære etter døden
Døme
- ha von om eit æveleg liv;
- i det neste livet
kropp
Døme
- få ein skrekk i livet;
- har du ingen kjensler i livet?
(nedre del av) overkropp;
midje
Døme
- vere lang i livet;
- smal om livet;
- ta nokon rundt livet;
- buksa er vid i livet
mage, buk
Døme
- få litt mat i livet
livmor
Døme
- barnet i mors liv
(ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen;
livstykke på klesplagg
Døme
- bunaden har svart stakk og raudt liv
- - kjoleliv
  - snøreliv

Faste uttrykk

aldri i livet
absolutt ikkje
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
det evige livet
livet etter døden
tru på Gud og det evige livet
gå på livet laus
gå hardt for seg
ha livets rett
ha rett til å eksistere
ha ni liv
opphavleg om kattar: vere seigliva
halde frå livet
halde (nokon) på avstand
i levande live
- i levande tilstand
  eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
- i røynda
  dei har møtt filmstjerna i levande live
i live
levande, verksam, i funksjon
halde seg i live;
ho vart funnen i live
ikkje eige skam i livet
ikkje ha skamkjensle for noko
kjenne liv
merke at fosteret rører på seg
kome nærmare inn på livet
bli betre kjend med
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
liv i leiren
liv og oppstyr i flokken
liv og lære
det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
teori og praksis
hos henne er det langt mellom liv og lære
liv og røre
livleg verksemd;
høg aktivitetet
på laurdag blir det liv og røre i Storgata;
det er liv og røre på stranda
livs levande
tydeleg i live;
lys levande
med liv og sjel
heilt og fullt
kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan;
alt ein orkar;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen;
vi jobbar for harde livet
på liv og død
som gjeld livet;
som står om overleving
ein kamp på liv og død
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje til livs
ete og drikke;
fortære
setje ut i livet
realisere ein plan;
setje i verk
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
stå om livet
- vere fare for at nokon kan døy
  det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
- vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
  det synest å stå om livet for fiskerinæringane
stå til liv
gå (nokolunde) bra
til live
til ein aktiv og levande tilstand
vekkja verkstaden til live att;
aksjonen vakna til live;
la draumen kome til live
vere liv laga
vere levedyktig;
ha ei framtid;
vere liv lage
verksemda er liv laga
vere ute på livet
feste, rangle
vilje til livs
- ynskje eller prøve å ta livet av
  han hadde mange fiendar som ville han til livs
- få slutt på
  det er sterke krefter som vil samvirket til livs

Artikkelside

Side 1 av 9

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

skapning

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

vesen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

troll

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

menneske

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

liv

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

koloss

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

fugl

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

frø 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

dverg

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ufyse

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 84 oppslagsord

skapning

Opphav

Tyding og bruk

Døme

gud

Opphav

frø 1