Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
128 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

skapning

substantiv hankjønn

Opphav

av skape

Betydning og bruk

levende vesen
Eksempel
  • alle skapninger på jorden
Artikkelside

tass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. liten, puslete person eller skapning
    Eksempel
    • en liten tass på to–tre år
  2. noe eller noen som beveger seg på en tassende måte;
    jamfør gråtass
Artikkelside

artig

adjektiv

Opphav

av tysk artig opprinnelig ‘av god art’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha det artig;
    • så artig!
    • det hadde vært artig å prøve noe nytt;
    • en artig kar
  2. Eksempel
    • en artig skapning
Artikkelside

slengete, slenget

adjektiv

Betydning og bruk

som har løs og slapp holdning;
Eksempel
  • en lang, slengete skapning
Artikkelside

klumpete, klumpet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som inneholder klumper
    Eksempel
    • sausen var klumpete
  2. som har en rund og fyldig form;
    Eksempel
    • en klumpete skapning
Artikkelside

tapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tysk Zapfen og engelsk tap

Betydning og bruk

  1. smal, kjegleforma spiss eller framspring;
    jamfør istapp
  2. pinne eller lignende til å åpne eller stenge et hull med;
    jamfør tønnetapp
  3. liten framstikkende del på tre- eller metallstykke som passer i tilsvarende hull i et annet stykke
  4. sylindrisk del av aksling som hviler i eller dreier seg om lager (3), hengsel eller lignende;
    jamfør veivtapp
  5. redskap til å skjære innvendige gjenger med;
    jamfør gjengetapp
  6. konisk synscelle i netthinnen som gjør at en kan se detaljer og farger;
  7. liten og kraftig skapning eller gjenstand
    Eksempel
    • en uskyldig tapp på seks år
Artikkelside

fallen

adjektiv

Opphav

av falle (2

Betydning og bruk

  1. som har falt (ned, bort eller lignende)
  2. som har brutt moralske normer
    Eksempel
    • en fallen engel
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: som er slik av skapning, vekst eller utseende som førsteleddet sier
  4. brukt som substantiv: død (2, 1)
    Eksempel
    • falne og sårede
Artikkelside

seiging

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller skapning som er seig (4) og utholdende
Eksempel
  • hun er en skikkelig seiging på lange distanser;
  • seigingene holder ut lenge etter andre har gått hjem;
  • hesten var en ordentlig seiging
Artikkelside

stakkarsting

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hjelpeløs, ynkverdig person eller skapning;
Artikkelside

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tigger’, opprinnelig ‘kar som går med stav’

Betydning og bruk

  1. hjelpeløs, ynkverdig person eller skapning
    Eksempel
    • en fattig stakkar;
    • stakkaren var livredd
  2. redd, veik og feig person
    Eksempel
    • jeg trodde ikke du var en slik stakkar
  3. brukt i omtale eller tiltale for å vise medfølelse eller ømhet
    Eksempel
    • fikk du ikke bli med du, stakkar?
    • de var helt hjelpeløse, stakkar
Artikkelside

Nynorskordboka 82 oppslagsord

skapning

substantiv hankjønn

Opphav

av skape

Tyding og bruk

levande vesen
Døme
  • alle skapningar på jorda;
  • ein underleg skapning
Artikkelside

slengete

adjektiv

Tyding og bruk

som har laus og slapp haldning;
Døme
  • ein lang, slengete skapning
Artikkelside

tofoting, toføting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toføtt skapning
Døme
  • reven kjende teven av tofoting
Artikkelside

ting 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som ting (1

Tyding og bruk

levande skapning;
Døme
  • eit stakkars lite ting
Artikkelside

timid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin timidus ‘redd’

Tyding og bruk

redd av seg;
Døme
  • ho er ein timid liten skapning
Artikkelside

seiging

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller skapning som er seig (4) og uthaldande
Døme
  • han er ein skikkeleg seiging på lange distansar;
  • skjelpadder er nokre seigingar
Artikkelside

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside

fornuftsvesen, fornuftvesen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skapning med evne til rasjonell og logisk tenking;
jamfør fornuft (2)
Døme
  • mennesket er eit fornuftsvesen
Artikkelside

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Døme
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Døme
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Døme
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det må gudane vite
    det aner eg ikkje
  • det skal gudane vite
    det er sikkert
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    • brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    • sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til
Artikkelside

vesen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av wesen ‘vere’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit vinnande vesen
  2. Døme
    • politikkens vesen;
    • religionens inste vesen
  3. Døme
    • eit levande vesen;
    • overnaturlege vesen;
    • ynkelege, små vesen
  4. brukt som etterledd i samansetningar: grein av offentleg forvaltning;

Faste uttrykk

  • gjere vesen av
    lage (for) stort oppstyr av;
    bry seg (for) mykje med;
    leggje (for) stor vekt på
    • ein merkedag som eg ikkje har tenkt å gjere noko vesen av
Artikkelside