Avansert søk

193 treff

Bokmålsordboka 94 oppslagsord

setning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt setning; jamfør tysk Satz

Betydning og bruk

  1. ytring som normalt inneholder et subjekt (2) og et predikat (2)
    Eksempel
    • skrive lange setninger
  2. Eksempel
    • bevise en matematisk setning
  3. noe som er plassert ut eller satt sammen
  4. noe som er satt eller skal settes ut (på én gang);
  5. det å sige;
    forskyvning (i jordmasse, bygningskonstruksjoner eller lignende)
    Eksempel
    • det hadde oppstått setninger i grunnmuren

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig

innskutt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om våpen: som er prøvd ut og stilt inn
    Eksempel
    • en innskutt rifle
  2. som er føyd eller satt inn i noe
    Eksempel
    • en innskutt setning;
    • få renter på det innskutte beløpet i banken

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. system som mennesker bruker for å utrykke seg og kommunisere;
    menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
  2. variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
    Eksempel
    • klassiske språk;
    • snakke flere fremmede språk;
    • norsk er et språk med mange dialekter
  3. Eksempel
    • juridisk språk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Eksempel
    • fuglenes språk;
    • musikkens språk
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper;
    forstå hverandre
    • politikerne snakker ikke samme språk som velgerne
  • tale sitt tydelige/eget språk
    vise noe tydelig
    • tallene taler sitt tydelige språk;
    • bildene taler sitt eget språk
  • ut med språket
    si det du vet

formelt subjekt

Betydning og bruk

ord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt;
Eksempel
  • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt

tekstavsnitt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av tekst (1), skilt ut med mellomrom eller med innrykk før første setning;
Eksempel
  • dette tekstavsnittet var virkelig godt skrevet

spørsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk, av foreldet spørgsel ‘det å spørre’ og mål (2

Betydning og bruk

  1. spørrende setning eller ytring
    Eksempel
    • stille noen et spørsmål;
    • rette et spørsmål til noen;
    • et nærgående spørsmål
  2. henvendelse
    Eksempel
    • det har vært spørsmål etter deg
  3. sak eller forhold som en drøfter, diskuterer, undersøker eller lignende
    Eksempel
    • utenrikspolitiske spørsmål;
    • brennbare spørsmål;
    • han fikk spørsmål om middelalderen på eksamen
  4. noe som er usikkert
    Eksempel
    • det er et annet spørsmål;
    • om vi vil lykkes, er et åpent spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjørende punktet
  • reise et spørsmål
    stille et spørsmål;
    ta opp et problem
  • retorisk spørsmål
    spørsmål som en ikke venter noe svar på, eller som en stiller for selv å kunne svare på det
  • uten spørsmål
    uten å tvile eller nøle;
    uten innvendinger
    • saken ble vedtatt uten spørsmål
  • være et spørsmål om
    dreie seg om;
    være tale om;
    være en forutsetning
    • dette er et spørsmål om liv eller død;
    • hele saken var et spørsmål om penger;
    • om vi rakk flyet, var bare et spørsmål om tid

formelt objekt

Betydning og bruk

trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning;
Se: objekt
Eksempel
  • i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt

fast ordstilling

Betydning og bruk

plassering av ledd i en setning etter regler i språket;
Se: fast
Eksempel
  • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk

matematisk formel

Betydning og bruk

setning uttrykt ved matematiske tegn;
Se: formel
Eksempel
  • pugge matematiske formler

Nynorskordboka 99 oppslagsord

setning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt setning; jamfør tysk Satz

Tyding og bruk

  1. ytring som til vanleg inneheld eit subjekt (2) og eit predikat (2)
    Døme
    • skrive lange setningar
  2. Døme
    • prove ei matematisk setning
  3. noko som er sett ut eller saman;
  4. noko som er sett eller skal setjast ut (i éin gong);
  5. det å sige;
    forskuving (i jordmasse, bygningskonstruksjonar eller liknande)
    Døme
    • køyre forsiktig på grunn av setningar i vegbana

subjekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av subjicere ‘leggje inn under’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: sansande, tenkjande, viljande eg;
    motsett objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet (1 seier noko om, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar, og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
    Døme
    • 'jenta' er subjekt i setninga ‘jenta lo’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
    • politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit

gett, gitt

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt sist i ei setning for å understreke det ein seier
Døme
  • det skal eg sei deg, gett!
  • det er varmt i dag, gett!

tekstavsnitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av ein tekst (1), skild ut med mellomrom før neste del av teksten eller med innrykk før første setning;
Døme
  • du bør skrive om dette tekstavsnittet

spørsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter dansk, av eldre dansk spørgsel ‘det å spørje’; av spørje og av mål (2

Tyding og bruk

  1. spørjande setning eller ytring
    Døme
    • stille nokon eit spørsmål;
    • kome med eit spørsmål;
    • rette eit spørsmål til nokon;
    • eit nærgåande spørsmål
  2. Døme
    • det har vore spørsmål etter deg
  3. sak eller høve som ein drøfter, diskuterer, undersøkjer eller liknande;
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • utanrikspolitiske spørsmål;
    • dei fekk spørsmål om etterkrigstida på eksamen;
    • det var aldri spørsmål om noko anna
  4. noko som er uvisst
    Døme
    • det er eit anna spørsmål;
    • om vi lykkast, er eit ope spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjerande punktet
  • reise eit spørsmål
    stille eit spørsmål;
    ta opp eit problem
  • retorisk spørsmål
    spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
  • utan spørsmål
    utan å tvile eller nøle
    • dei godtok straffa utan spørsmål
  • vere eit spørsmål om
    dreie seg om;
    vere tale om;
    vere ei føresetnad
    • dette er eit spørsmål om liv og død;
    • heile saka var eit spørsmål om tid

spørjesetning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

setning som innheld eller refererer til eit spørsmål

skrift 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skript; jamfør skrive

Tyding og bruk

  1. teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar eller språklydar;
    form på skrivemåten av bokstavar og ord
    Døme
    • skrifta i brevet var utydeleg
  2. ord, setning eller tekst av skrivne eller prenta teikn
    Døme
    • hevde noko i skrift og tale
  3. heilage, religiøse tekster
    Døme
    • det står i den heilage skrifta;
    • dei heilage skriftene i hinduismen

Faste uttrykk

  • med lita skrift
    • tekst med heller små bokstavar, som det er lett å oversjå
    • løynt for andre;
      skjult, duld
  • skrifta på veggen
    høgtideleg varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    • eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved

sats

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, av setzen ‘setje’

Tyding og bruk

  1. fastsett pris;
    takst, tariff
    Døme
    • nye satsar for eigedomsskatt
  2. avdeling av eit musikkverk
    Døme
    • symfonien hadde fire satsar
  3. fråspark som innleiing til eit hopp
    Døme
    • treffe i satsen
  4. setning som uttrykkjer ei allmenn sanning eller ein allmenn påstand
    Døme
    • ein matematisk sats
  5. i vin- og brennevinsproduksjon: blanding av råstoff (frukt, sukker og anna) og gjær
    Døme
    • 50 liter med sats
  6. eksplosiv blanding;
    jamfør tennsats
    Døme
    • satsen på ei fyrstikk
  7. om eldre forhold i typografi: linjer eller sider stilte saman av typar til ein tekst som skal prentast

Faste uttrykk

  • ta sats
    • begynne eit sprang eller hopp;
      satse (2)
    • ta mot til seg
      • dei tek sats og kastar seg inn i kappestriden