Bokmålsordboka
predikat
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et predikat | predikatet | predikatpredikater | predikatapredikatene |
Opphav
av latin praedicatumBetydning og bruk
- i logikk: det som utsies om subjektet i et utsagn
- i språkvitenskap: setningsdel som sier noe om subjektet, og som er satt sammen av verbalet (1 med eventuelle utfyllinger, som objekt, predikativ eller adverbial
Eksempel
- i ‘mannen forsvant raskt’ er ‘forsvant raskt’ predikat
- i språkvitenskap: tidligere betegnelse for verbal (1
- tillagt egenskap, nærmere karakteristikk (1)
Eksempel
- Jesus gav seg selv et guddommelig predikat