Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
202 treff

Bokmålsordboka 104 oppslagsord

sentrum

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk kentron ‘spiss, midtpunkt’

Betydning og bruk

  1. midtpunkt (1) i en symmetrisk figur;
    område i midten av noe
    Eksempel
    • sentrum i en sirkel
  2. i overført betydning: midtpunkt (2) for oppmerksomhet eller interesse
    Eksempel
    • sette elevene i sentrum
  3. midtre, mest sentrale del av et geografisk område, særlig i en by eller en bygd
    Eksempel
    • Oslo sentrum;
    • sentrum i en bygd
  4. sted eller institusjon der viktig aktivitet eller virksomhet er samlet
    Eksempel
    • byen er et sentrum for oljevirksomheten
  5. politisk parti eller gruppering mellom det politiske høyre og venstre
    Eksempel
    • sentrum i norsk politikk
Artikkelside

statue

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av stare ‘stå’

Betydning og bruk

skulptur av en person eller et dyr i hel figur
Eksempel
  • avduke nye statuer;
  • en fontene med statue i sentrum;
  • hedre byens store sønn med en statue
Artikkelside

ytterpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. punkt som ligger lengst mulig fra midten eller sentrum
    Eksempel
    • sirkelens ytterpunkter
  2. i overført betydning: punkt som ligger i enden av en (forestilt) akse eller linje
    Eksempel
    • Narvik er Ofotbanens vestlige ytterpunkt;
    • politikerne representerer hvert sitt ytterpunkt i spørsmålet om skatt
Artikkelside

vårslipp, vårslepp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å slippe husdyr ut på beite etter vinteren;
    jamfør hesteslipp og kuslipp
    Eksempel
    • hestene var urolige før vårslippet
  2. (arrangement ved kunngjøring av) vårprogram eller vårkolleksjon
    Eksempel
    • handelsstanden arrangerer vårslipp i sentrum
  3. Eksempel
    • MC-klubben har sitt årlige vårslipp
Artikkelside

taverna, tavern

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taferni(shús), gjennom lavtysk taverne; fra latin taberna

Betydning og bruk

Eksempel
  • han driver en gresk taverna i sentrum
Artikkelside

stormsenter, stormsentrum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sentrum eller sentralt område i storm
Eksempel
  • et stormsentrum vest for De britiske øyer
Artikkelside

urbanisering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av urbanisere

Betydning og bruk

det å gjøre mer urban (1)
Eksempel
  • fortetting og urbanisering av sentrum i bygda
Artikkelside

rotere

verb

Opphav

fra latin, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. dreie seg om sin akse eller et sentrum
    Eksempel
    • jorda roterer om sin akse
    • brukt som adjektiv:
      • roterende snøplog
  2. gå på omgang
    Eksempel
    • formannskapet roterer mellom medlemslandene
Artikkelside

rote 2

verb

Opphav

norrønt róta

Betydning og bruk

  1. grave i eller blande sammen masse, væske eller lignende;
    Eksempel
    • grisen roter i jorda;
    • barna rotet med spader i molda
  2. gjøre noe på en slik måte at det skaper rot og uorden
    Eksempel
    • ikke rot i mine saker!
    • rote seg opp i ubehageligheter
  3. lete fram noe på en uforsiktig eller lite planlagt måte
    Eksempel
    • rote i veska etter noe;
    • rote opp noen mynter fra lomma
  4. gjøre noe uten en plan;
    gjøre noe på måfå
    Eksempel
    • etter å ha rotet rundt i sentrum en time, fant vi omsider hotellet

Faste uttrykk

  • rote sammen
    røre eller blande sammen
  • rote til
    gjøre noe mindre systematisk eller vanskeligere å rydde i
Artikkelside

makelig

adjektiv

Opphav

norrønt makligr ‘høvelig’, trolig fra lavtysk; jamfør mak

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en makelig stol
  2. lite slitsom;
    Eksempel
    • et makelig arbeid
    • brukt som adverb:
      • ta det makelig
  3. rolig, langsom
    Eksempel
    • i makelig tempo
    • brukt som adverb:
      • gå makelig rundt i sentrum
  4. som tar det med ro;
    lat, sen
    Eksempel
    • være makelig av seg;
    • han er makelig anlagt
Artikkelside

Nynorskordboka 98 oppslagsord

sentrum

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk kentron ‘brodd, midtpunkt, spiss’

Tyding og bruk

  1. midtpunkt (1) i ein symmetrisk figur;
    område i midten av noko
    Døme
    • sentrum i ein sirkel
  2. i overført tyding: midtpunkt (2) for merksemd eller interesse
    Døme
    • setje elevane i sentrum
  3. midtre, mest sentrale del av eit geografisk område, særleg i ein by eller ei bygd
    Døme
    • Oslo sentrum;
    • sentrum i bygda
  4. stad eller institusjon der viktig aktivitet eller verksemd er samla
    Døme
    • Rogaland er eit sentrum for oljeverksemda
  5. politisk parti eller gruppering mellom det politiske høgre og venstre
    Døme
    • sentrum i norsk politikk
Artikkelside

ytterpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt som ligg lengst frå midten eller sentrum
    Døme
    • tida pendelen treng til å svinge frå eine ytterpunket til det andre
  2. i overført tyding: punkt som ligg i enden av ei (førestilt) linje
    Døme
    • sanninga ligg ein plass mellom ytterpunkta i saka;
    • partiet representerer eit ytterpunkt i norsk politikk
Artikkelside

vårslepp

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å sleppe husdyr ut på beite etter vinteren;
    jamfør hesteslepp og kuslepp
    Døme
    • hestane var urolege føre vårsleppet
  2. (arrangement ved kunngjering av) vårprogram eller vårkolleksjon
    Døme
    • vårslepp av teaterprogrammet
  3. Døme
    • MC-klubben har vårslepp i sentrum
Artikkelside

kry 3

verb

Opphav

samanheng med kru

Tyding og bruk

finnast i store mengder og røre seg i alle retningar;
Døme
  • det krydde av folk i sentrum i dag
Artikkelside

rotere

rotera

verb

Opphav

frå latin, av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. svinge kring ein akse eller eit sentrum
    Døme
    • jorda roterer
    • brukt som adjektiv:
      • roterande snøplog
  2. gå på omgang
    Døme
    • formannskapet roterer mellom medlemslanda
Artikkelside

sentrumsnær

adjektiv

Tyding og bruk

som ligg nær sentrum (3)
Døme
  • sentrumsnære tomter
Artikkelside

torg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt torg; kanskje av gammalrussisk torgu ‘marknadsplass’

Tyding og bruk

  1. stor, open plass i by eller tettstad
    Døme
    • møtast på torget;
    • demonstrantane samla seg på torget;
    • det pittoreske torget frå mellomalderen var sentrum i landsbyen
  2. stad i by eller tettstad der ein sel ulike varer
    Døme
    • selje blomstrar på torget;
    • kjøpe fisk på torget
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad der ein samlar fleire ulike funksjonar

Faste uttrykk

  • bringe/føre til torgs
    gjere kjent;
    gå ut med;
    kunngjere
    • eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs;
    • han fører sterke argument til torgs
  • ledig på torget
    ikkje oppteken eller engasjert;
    ugift
  • på gater og torg
    overalt (blant folk)
    • det var underhaldning på gater og torg;
    • rykta gjekk på gater og torg
Artikkelside

tonal

adjektiv

Opphav

av tone (2

Tyding og bruk

  1. som er prega av tonalitet;
    som har ein toneart med ein grunntone (1);
    motsett atonal
    Døme
    • vanleg tonal musikk
  2. som gjeld tonar (2 eller toneart
    Døme
    • tonal balanse;
    • eit tonalt sentrum
Artikkelside

sirkellinje, sirkelline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

krum, lukka linje der alle punkta ligg like langt frå sentrum;
Artikkelside

utkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ytre kant av areal;
    periferi
    Døme
    • utkanten av sirkelen;
    • i utkanten av byen
  2. i overført tyding: ytre krins av fenomen, fag, verksemd eller liknande
    Døme
    • halde seg i utkanten av emnet
  3. område som ligg langt frå eit sentrum;
    avsides stad;
    lite utbygd strøk
    Døme
    • folk i utkantane
Artikkelside