Avansert søk

198 treff

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

sentrum

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk kentron ‘spiss, midtpunkt’

Betydning og bruk

  1. midtpunkt (1) i en symmetrisk figur;
    område i midten av noe
    Eksempel
    • sentrum i en sirkel
  2. i overført betydning: midtpunkt (2) for oppmerksomhet eller interesse
    Eksempel
    • sette elevene i sentrum
  3. midtre, mest sentrale del av et geografisk område, særlig i en by eller en bygd
    Eksempel
    • Oslo sentrum;
    • sentrum i en bygd
  4. sted eller institusjon der viktig aktivitet eller virksomhet er samlet
    Eksempel
    • byen er et sentrum for oljevirksomheten
  5. politisk parti eller gruppering mellom det politiske høyre og venstre
    Eksempel
    • sentrum i norsk politikk

stormsenter, stormsentrum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sentrum eller sentralt område i storm
Eksempel
  • et stormsentrum vest for De britiske øyer

urbanisering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av urbanisere

Betydning og bruk

det å gjøre mer urban (1)
Eksempel
  • fortetting og urbanisering av sentrum i bygda

rotere

verb

Opphav

fra latin, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. dreie seg om sin akse eller et sentrum
    Eksempel
    • jorda roterer om sin akse
    • brukt som adjektiv:
      • roterende snøplog
  2. gå på omgang
    Eksempel
    • formannskapet roterer mellom medlemslandene

rote 2

verb

Opphav

norrønt róta

Betydning og bruk

  1. grave i eller blande sammen masse, væske eller lignende;
    Eksempel
    • grisen roter i jorda;
    • barna rotet med spader i molda
  2. gjøre noe på en slik måte at det skaper rot og uorden
    Eksempel
    • ikke rot i mine saker!
    • rote seg opp i ubehageligheter
  3. lete fram noe på en uforsiktig eller lite planlagt måte
    Eksempel
    • rote i veska etter noe;
    • rote opp noen mynter fra lomma
  4. gjøre noe uten en plan;
    gjøre noe på måfå
    Eksempel
    • etter å ha rotet rundt i sentrum en time, fant vi omsider hotellet

Faste uttrykk

  • rote sammen
    røre eller blande sammen
  • rote til
    gjøre noe mindre systematisk eller vanskeligere å rydde i

makelig

adjektiv

Opphav

norrønt makligr ‘høvelig’, trolig fra lavtysk; jamfør mak

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en makelig stol
  2. lite slitsom;
    Eksempel
    • et makelig arbeid
    • brukt som adverb:
      • ta det makelig
  3. rolig, langsom
    Eksempel
    • i makelig tempo
    • brukt som adverb:
      • gå makelig rundt i sentrum
  4. som tar det med ro;
    lat, sen
    Eksempel
    • være makelig av seg;
    • han er makelig anlagt

tonal

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er preget av tonalitet;
    som har en toneart med en grunntone (1);
    til forskjell fra atonal
    Eksempel
    • vanlig tonal musikk
  2. som angår toner (1 eller toneart
    Eksempel
    • et tonalt sentrum;
    • tonal balanse

bymøbel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. møbel laget i en by og i finere tresorter og utførelse;
    til forskjell fra bondemøbel
    Eksempel
    • gode tilbud på antikviteter og bymøbler
  2. møbel laget for plassering i gate, torg eller park
    Eksempel
    • brostein og bymøbler i spesialdesign;
    • retningslinjer for skilting og bymøbler i sentrum

sirkellinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

krum, lukket linje der alle punktene ligger like langt fra sentrum;

utkant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ytre kant av et areal;
    omegn, periferi
    Eksempel
    • i utkanten av byen
  2. i overført betydning: ytre krets av fenomen, fag, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • debattanten befant seg i utkanten av emnet
  3. område som ligger langt fra et sentrum;
    avsides sted;
    lite utbygd strøk
    Eksempel
    • folk i utkantene

Nynorskordboka 98 oppslagsord

sentrum

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk kentron ‘brodd, midtpunkt, spiss’

Tyding og bruk

  1. midtpunkt (1) i ein symmetrisk figur;
    område i midten av noko
    Døme
    • sentrum i ein sirkel
  2. i overført tyding: midtpunkt (2) for merksemd eller interesse
    Døme
    • setje elevane i sentrum
  3. midtre, mest sentrale del av eit geografisk område, særleg i ein by eller ei bygd
    Døme
    • Oslo sentrum;
    • sentrum i bygda
  4. stad eller institusjon der viktig aktivitet eller verksemd er samla
    Døme
    • Rogaland er eit sentrum for oljeverksemda
  5. politisk parti eller gruppering mellom det politiske høgre og venstre
    Døme
    • sentrum i norsk politikk

rotere

rotera

verb

Opphav

frå latin, av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. svinge kring ein akse eller eit sentrum
    Døme
    • jorda roterer
    • brukt som adjektiv:
      • roterande snøplog
  2. gå på omgang
    Døme
    • formannskapet roterer mellom medlemslanda

sentrumsnær

adjektiv

Tyding og bruk

som ligg nær sentrum (3)
Døme
  • sentrumsnære tomter

torg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt torg; kanskje av gammalrussisk torgu ‘marknadsplass’

Tyding og bruk

  1. stor, open plass i by eller tettstad
    Døme
    • møtast på torget;
    • demonstrantane samla seg på torget;
    • det pittoreske torget frå mellomalderen var sentrum i landsbyen
  2. stad i by eller tettstad der ein sel ulike varer
    Døme
    • selje blomstrar på torget;
    • kjøpe fisk på torget
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad der ein samlar fleire ulike funksjonar

Faste uttrykk

  • bringe/føre til torgs
    gjere kjent;
    gå ut med;
    kunngjere
    • eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs;
    • han fører sterke argument til torgs
  • ledig på torget
    ikkje oppteken eller engasjert;
    ugift
  • på gater og torg
    overalt (blant folk)
    • det var underhaldning på gater og torg;
    • rykta gjekk på gater og torg

tonal

adjektiv

Opphav

av tone (2

Tyding og bruk

  1. som er prega av tonalitet;
    som har ein toneart med ein grunntone (1);
    motsett atonal
    Døme
    • vanleg tonal musikk
  2. som gjeld tonar (2 eller toneart
    Døme
    • tonal balanse;
    • eit tonalt sentrum

sirkellinje, sirkelline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

krum, lukka linje der alle punkta ligg like langt frå sentrum;

utkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ytre kant av areal;
    periferi
    Døme
    • utkanten av sirkelen;
    • i utkanten av byen
  2. i overført tyding: ytre krins av fenomen, fag, verksemd eller liknande
    Døme
    • halde seg i utkanten av emnet
  3. område som ligg langt frå eit sentrum;
    avsides stad;
    lite utbygd strøk
    Døme
    • folk i utkantane

sirkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin circulus ‘liten ring’, av circus ‘krins’

Tyding og bruk

  1. krum, lukka linje der alle punkta ligg like langt frå sentrum
    Døme
    • teikne ein sirkel
  2. plan figur som blir avgrensa av ein sirkel (1)
    Døme
    • flatevidda til ein sirkel er lik kvadratet av radiusen multiplisert med 3,14
  3. ring av personar eller ting;
    Døme
    • dei stod i ein sirkel
  4. gruppe personar som høyrer saman ut frå virkefelt, interesser eller liknande;
    Døme
    • dei ferdast i sirklar som var ukjende for han

Faste uttrykk

  • ein vond sirkel
    noko vondt, leitt eller vanskeleg som berre blir verre

kopernikansk

adjektiv

Opphav

etter namnet til den polske astronomen Copernicus 1473–1543

Tyding og bruk

som skriv seg frå eller gjeld Copernicus
Døme
  • det kopernikanske verdsbiletet har sola i sentrum

Faste uttrykk

  • det kopernikanske systemet
    system der ein går ut frå at sola er midtpunktet i universet

i smørauget

Tyding og bruk

i sentrum, på den mest interessante plassen;
Sjå: smørauge