Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
125 treff
Bokmålsordboka
66
oppslagsord
sentral
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sentral
(
2
II)
Betydning og bruk
sted
eller
anlegg som er midtpunktet i en virksomhet
Eksempel
en sentral for utveksling av informasjon
som etterledd i ord som
drosjesentral
hittegodssentral
redningssentral
Artikkelside
sentral
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
centrum
;
jamfør
sentrum
Betydning og bruk
som hører til
eller
ligger i sentrum
Eksempel
sentral beliggenhet
;
sentrale deler av landet
brukt som
adverb
:
bo sentralt
;
huset ligger
sentralt
til
som hører til
eller
er den viktigste delen av noe
Eksempel
et
sentralt
spørsmål
;
han var en
sentral
forfatter i samtiden
;
ha en
sentral
posisjon
Artikkelside
jurt
,
jurte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stort kuppelformet telt, brukt som bolig av nomader i Sentral-Asia
Artikkelside
sol
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sól
;
beslektet
med
latin
sol
Betydning og bruk
lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jorda
Eksempel
jorda går i bane rundt
sola
i
bestemt form
entall
:
sola
(
1
I)
slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingen
Eksempel
sola
står opp i øst og går ned i vest
;
sola stod høyt på himmelen
;
sola gikk ned bak fjellet
;
vi så ikke
sola
i hele ferien
sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser om
Eksempel
Melkeveiens myriader av
soler
stråling fra
sola
(
1
I)
;
solskinn
,
sollys
Eksempel
det er sol i dag
;
ligge rett ut i
sola
;
få
sola
i øynene
;
han tåler ikke sol
lysende punkt
Eksempel
få en smell så en ser både
sol
og måne
svært vakker eller god person
;
noe eller noen som gir lykke
Eksempel
hun er en sol
Faste uttrykk
blid som en sol
strålende blid
en plass i sola
gunstige ytre forhold
;
framtredende plass
etter regn kommer sol
etter sorg kommer glede
forsvinne som dugg for sola
bli borte raskt og sporløst
ikke la sola gå ned over sin vrede
være snar til å glemme og tilgi
intet nytt under solen
ikke noe nytt
;
ingen forandring
med sola
medsols
snu seg med sola
mot sola
motsols
når man snakker om sola, så skinner den
sagt når en nylig omtalt person
eller
ting dukker opp
skifte sol og vind
ta rettferdige hensyn til begge sider
ta sol
sole seg i et
solarium
(1)
Artikkelside
søyle
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
loddrett, frittstående
stolpe
(
1
I
, 1)
, oftest av rund eller kantete stein, med bærende eller dekorativ funksjon
;
pilar
Eksempel
taket ble båret av
søyler
;
et romersk tempel med joniske søyler
noe som ligner en
søyle
(1)
Eksempel
søylene
i et diagram
;
vannet stod opp som en søyle
som etterledd i ord som
ryggsøyle
vannsøyle
i overført betydning
: viktig del av noe
;
bærende kraft, sentral skikkelse
Eksempel
hun er teaterets søyle
Artikkelside
noen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, sammendratt av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikke-vet-jeg-hvem’
Betydning og bruk
en
eller
annen, et eller annet
;
en bestemt
;
visse, enkelte
Eksempel
er det
noen
kiosk i nærheten?
fins det noe svar?
jeg har ikke vært der
noen
gang
;
hvis det skulle skje
noen
ting, må du ringe
;
har du
noen
som helst grunn til å klage?
det bor også
noen
pensjonister i blokka vår
brukt som substantiv:
det er noe i veien med bilen
;
det hendte meg noe underlig i går
;
noen
var enige, andre protesterte
;
det er
noen
som spør etter deg
;
hun synger så godt som
noen
;
dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen)
;
hvilket som helst (annet)
;
enhver, ethvert
;
alle
om mengde, omfang, antall, grad
og lignende
;
en del, litt
;
atskillig
Eksempel
i
noen
grad
;
er 50 år
noen
alder?
han har visst noe penger
;
det var da
noen
mennesker til stede
;
han er
noen
og førti år gammel
;
med
noen
rett kan en si det
;
det hjalp nok noe
;
han er ikke noe tess
;
jeg har aldri vært noe flink til å danse
;
har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
for noen krefter hun har!
for noe tull!
Faste uttrykk
det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende
;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en
;
en nokså stor
han er noe av en skøyer
;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en
;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
en eller annen gang
;
noensinne
har du noen gang angret?
brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner
;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene
Artikkelside
terminal
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
,
av
latin
terminus
;
jamfør
termin
Betydning og bruk
større
stasjon
(2)
for transportmidler som frakter passasjerer eller gods
Eksempel
bussen kjører til terminalen
lite apparat som sender og mottar informasjon fra en sentral datamaskin
;
jamfør
betalingsterminal
Eksempel
tastatur og dataskjerm utgjør til sammen en
terminal
Artikkelside
teoretiker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
jamfør
teoretisk
Betydning og bruk
person som gransker, kjenner godt til
eller
er opptatt av teori
Eksempel
han er
teoretikeren
i partiet
person som utvikler
teorier
innenfor vitenskap eller politikk
;
teoribygger
Eksempel
en sentral teoretiker innenfor moderne sosiologi
person med anlegg for tankevirksomhet og
teori
(2)
;
til forskjell fra
praktiker
(2)
Eksempel
en ubehjelpelig teoretiker
;
ha en god sammensetning av teoretikere og praktikere
Artikkelside
tematikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
samling
eller
mengde av temaer i et
verk
(
2
II)
;
tema
(3)
Eksempel
en sentral del av diktets tematikk
Artikkelside
tema
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
thema
‘noe som er stilt opp’
Betydning og bruk
noe en snakker om
;
emne for framstilling eller diskusjon
Eksempel
et tilbakevendende tema
;
tema for kveldens debatt er alkoholpolitikk
melodi som et musikkstykke er bygd over
Eksempel
variasjoner over et
tema
emne, idé som kan leses ut av en bok, et bilde
eller lignende
Eksempel
et sentral tema i forfatterskapet er fordommer og hykleri i samfunnet
Artikkelside
Nynorskordboka
59
oppslagsord
sentral
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sentral
(
2
II)
Tyding og bruk
anlegg eller stad som er midtpunktet i ei verksemd
Døme
etablere ein sentral for å styre dei elektriske anlegga
som etterledd i ord som
drosjesentral
hittegodssentral
redningssentral
Artikkelside
sentral
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
centrum
;
jamfør
sentrum
Tyding og bruk
som høyrer til eller ligg i sentrum
Døme
ein sentral stad
;
sentrale delar av landet
brukt som
adverb
:
bu sentralt
;
huset ligg sentralt til
som høyrer til
eller
er den viktigaste delen av noko
Døme
eit sentralt spørsmål
;
ein sentral person i kulturlivet
;
ha ein sentral posisjon
Artikkelside
sjamanisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nemning på religiøs praksis der ein
sjaman
står i ein sentral posisjon mellom ei menneskegruppe og åndeverda
Artikkelside
jurt
,
jurte
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stort kuppelforma telt, brukt som bustad av nomadar i Sentral-Asia
Artikkelside
sol
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sól
;
samanheng
med
latin
sol
Tyding og bruk
lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
Døme
jorda går i bane rundt sola
i
bunden form
eintal
:
sola
(
1
I)
slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
Døme
sola står opp i aust og går ned i vest
;
sola stod høgt på himmelen
;
sola gjekk ned i havet
;
vi såg ikkje sola i heile ferien
sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
Døme
mylderet av soler i Mjølkevegen
stråling frå
sola
(
1
I)
;
solskin
,
sollys
Døme
det er sol og varme
;
ein vakker morgon med sol
;
liggje rett ut i sola
;
få sola i auga
lysande punkt
Døme
få seg ein smell så ein ser både sol og måne
svært vakker eller god person
;
noko eller nokon som gjev lykke
Døme
ho var ei sol
;
du er sola mi
Faste uttrykk
blid som ei sol
strålande blid
ein plass i sola
særs gode ytre vilkår
;
framståande plass
etter regn kjem sol
etter sorg kjem glede
forsvinne som dogg for sola
bli sporlaust borte
ikkje la sola gå ned over vreiden sin
vere snar å gløyme og tilgje
ikkje noko nytt under sola
ikkje noko nytt
;
inga endring
med sola
medsols
snu seg med sola
mot sola
motsols
når ein snakkar om sola, så skin ho
sagt når ein nyss omtalt person
eller
ting dukkar opp
skifte sol og vind
ta rettferdige omsyn til begge sider
ta sol
sole seg i eit
solarium
(1)
Artikkelside
søyle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
loddrett, frittståande
stolpe
(
1
I
, 1)
, oftast av rund eller kantete stein, med berande eller dekorativ funksjon
;
pilar
,
sule
(
1
I)
Døme
taket kvilte på søyler
;
eit gresk tempel med doriske søyler
noko som liknar ei
søyle
(
1
I
, 1)
Døme
røyken stod som ei søyle
;
lage eit diagram med søyler
som etterledd i ord som
ryggsøyle
vassøyle
i
overført tyding
: viktig del av noko
;
berande kraft, sentral skikkelse
Døme
han er ei søyle i det lokale kulturlivet
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
dei kjøpte nokre pærer
brukt som substantiv:
det er noko i vegen med bilen
;
det hende meg noko underleg i går
;
nokre var samde, andre protesterte
;
det er
nokon
som spør etter deg
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
Artikkelside
terminal
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
,
av
latin
terminus
;
jamfør
termin
Tyding og bruk
større
stasjon
(2)
for transportmiddel som fraktar passasjerar eller gods
Døme
godset blir lest av på terminalen
som etterledd i ord som
bussterminal
godsterminal
skipsterminal
lite apparat som sender og mottek informasjon frå ein sentral datamaskin
;
jamfør
betalingsterminal
Døme
datamaskinen har ein enkel terminal
Artikkelside
teoretikar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
teoretisk
Tyding og bruk
person som granskar, kjenner godt til
eller
er oppteken av teori
Døme
ein av dei leiande teoretikarane i partiet
person som utviklar
teoriar
innanfor vitskap eller politikk
;
teoribyggjar
Døme
ein sentral teoretikar innan moderne språkvitskap
person med anlegg for tankeverksemd og
teori
(2)
;
til skilnad frå
praktikar
(2)
Døme
ein tørr teoretikar
;
ha bruk for både teoretikarar og praktikarar
Artikkelside
tenkjar
,
tenkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som drøftar det idémessige eller teoretiske grunnlaget for ein ideologi, religion, vitskap eller liknande
;
filosof
Døme
ein sentral politisk tenkjar
;
følgje argumenta til moderne tenkjarar
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100