Bokmålsordboka
termin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en termin | terminen | terminer | terminene |
Opphav
tysk; av latin terminus ‘grense’Betydning og bruk
- avgrenset tidsrom
Eksempel
- et studieår kan være oppdelt i terminer eller semestre;
- undervisningstermin, eksamenstermin
- fastsatt tidsfrist, forfallsdag
Eksempel
- rentetermin, skattetermin;
- avdragene er fordelt på fire terminer
- om gravide:
- hun har termin 3. mai – hun skal etter beregningen føde 3. mai
- beløp (avdrag eller renter) som skal betales innen en viss frist (termin 2)