Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

sed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðr

Betydning og bruk

Eksempel
  • gamle seder og skikker

landsens

adjektiv

Opphav

opprinnelig genitiv av land (1

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til et land (1, 2)
    Eksempel
    • landsens sed og skikk
  2. som gjelder eller hører til landsbygda
    Eksempel
    • et landsens menneske

Faste uttrykk

  • all landsens ulykke
    all mulig ulykke

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. det som særlig muntlig blir videreført fra generasjon til generasjon, for eksempel folkeminner, sagn og troer;
    jamfør folklore (1)
    Eksempel
    • ifølge tradisjonen er haugen en jernaldergrav;
    • julemarkedet har lange tradisjoner
  2. sed og skikk;
    hevdvunnen sedvane
    Eksempel
    • det ble tradisjon å møtes første lørdag i måneden;
    • julefeiringen rommer tradisjoner fra hedensk tid;
    • tradisjonen tro satt de oppe hele valgnatta;
    • for mange er det tradisjon å gå i kirken julaften
  3. overlevert kunnskap om et fagområde;
    Eksempel
    • hans dikttolkning skapte tradisjon

Nynorskordboka 9 oppslagsord

sed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðr

Tyding og bruk

tilvand åtferd, vane
Døme
  • gamle seder og skikkar;
  • lære seg gode seder

sede

seda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt siða; av sed

Tyding og bruk

lære opp i gode seder;
lære fin og sømeleg framferd
Døme
  • dei har seda barna sine vel

Faste uttrykk

  • sede opp
    lære ei god levevis;
    gje danning, oppdra
  • sede seg
    oppføre seg;
    skikke seg vel

folkeskikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sømeleg framferd;
    hevdvunnen skikk, sed
    Døme
    • lære folkeskikk;
    • god folkeskikk;
    • folkeskikkar i andre land;
    • du eig ikkje folkeskikk!
  2. i bunden form eintal: sivilisasjon (2)
    Døme
    • returnere til folkeskikken

Faste uttrykk

  • utanfor folkeskikken
    utanfor der folk bur;
    avsides
    • bu utanfor folkeskikken

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. det som særleg munnleg blir ført vidare frå generasjon til generasjon, til dømes folkeminne, segner og truer;
    jamfør folklore (1)
    Døme
    • etter tradisjonen var haugen ei vikinggrav;
    • eit område med rike tradisjonar
  2. sed og skikk;
    hevdvunnen sedvane
    Døme
    • for mange er det tradisjon å gå i kyrkja på dei store høgtidene;
    • julefeiringa er ein gammal tradisjon;
    • tradisjonen tru vekte russen lærarane om morgonen 17. mai;
    • somme rettsavgjerder må byggje på tradisjon
  3. overlevert kunnskap om eit fagområde;
    Døme
    • dikttolkingane hennar skapte tradisjon

bragd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bragð, opphavleg ‘snøgg rørsle’

Tyding og bruk

  1. framifrå prestasjon;
    Døme
    • gjere ei bragd;
    • ynskje å utføre ei bragd;
    • den olympiske meisteren gjentok bragda fire år seinare
  2. særmerkt preg eller utsjånad
  3. måte å gjere noko på;
    Døme
    • ei finsleg bragd
  4. vevnad med mønster
  5. noko som lyser;

bondesed

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sed og skikk som er vanleg blant bønder

vaktar

substantiv hankjønn

Opphav

av vakte

Tyding og bruk

person som held vakt, som har tilsyn med, passar noko(n)
Døme
  • banevaktar;
  • fangevaktar;
  • fyrvaktar;
  • vegvaktar;
  • vaktar i dyrehage;
  • vaktarar for sømd og sed

svivyrde, svivørde 2

svivyrda, svivørda

verb

Opphav

norrønt svívirða; av norrønt sví interjeksjon ‘tvi’ og II vørde

Tyding og bruk

syne vanvyrdnad mot;
gjere til skamme;
Døme
  • svivyrde heimleg gjerd og sed

sedskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brigde, endring i ein sed;
avvik frå dagleg skikk og bruk