Avansert søk

109 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin sensus ‘følelse, fornuft’, av sentire ‘føle, merke’

Betydning og bruk

  1. evne til å sanse
    Eksempel
    • de fem sansene syn, hørsel, følelse, lukt og smak;
    • ha sine sansers fulle bruk
  2. interesse, forståelse, skjønn
    Eksempel
    • ha sans for musikk;
    • ha økonomisk sans
  3. Eksempel
    • det er ikke sunn sans i det du sier

Faste uttrykk

  • ha en sjette sans
    være synsk
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenke;
    forstand (1), bevissthet (2), fatning
    • være ved sans og samling;
    • komme til sans og samling;
    • gå fra sans og samling;
    • drikke seg fra sans og samling
  • sjuende sans
    almanakk med plass til egne notater

sanse

verb

Betydning og bruk

legge merke til;
Eksempel
  • ikke sanse noen ting;
  • han sanset ikke det han leste

Faste uttrykk

  • sanse seg
    komme til seg selv

stilsans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

estetisk sans;
sans for en harmonisk, ren stil

umusikalsk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler sans eller øre for musikk
    Eksempel
    • et umusikalsk menneske
  2. i overført betydning: lite taktfull;
    Eksempel
    • en umusikalsk kommentar

språkøre

substantiv intetkjønn

Opphav

av øre (3

Betydning og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Eksempel
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp barns språkøre
  2. evne til å lære og kjenne igjen fremmede språk og dialekter
    Eksempel
    • innlæreren har et godt språkøre

sirlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; av sir (1 opprinnelig ‘pyntelig, med sans for det pyntelige’

Betydning og bruk

som er gjort med omtanke og svært nøyaktig;
pertentlig, ordentlig, elegant
Eksempel
  • en sirlig håndskrift

sjuende sans

Betydning og bruk

almanakk med plass til egne notater;

sans og samling

Betydning og bruk

evne til å forstå og tenke;
Eksempel
  • være ved sans og samling;
  • komme til sans og samling;
  • gå fra sans og samling;
  • drikke seg fra sans og samling

smak

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. egenskap ved et stoff som gir et karakteristisk sanseinntrykk når noe, særlig mat eller drikke, kommer i berøring med sanseorganene i munnen
    Eksempel
    • vinen hadde en fyldig smak;
    • krydder med bitter smak;
    • det var vond smak på vannet
  2. evne til å fornemme søtt, salt, surt, bittert og umami;
    Eksempel
    • våre fem sanser er syn, hørsel, lukt, smak og følelse
  3. liten bit;
    Eksempel
    • få en smak av noe
  4. tilbøyelighet til å foretrekke noe framfor noe annet;
    stil
    Eksempel
    • et varemagasin med noe for enhver smak;
    • musikk i tidens smak;
    • det var smaken den gang
  5. evne til å vurdere hva som er vakkert og smakfullt;
    estetisk sans
    Eksempel
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekke velvilje eller velvære
    • måltidet falt i smak;
    • jeg håper at gaven faller i smak
  • få smaken på
    få lyst på mer av noe en har prøvd eller oppdaget
    • få smaken på eksotiske frukter;
    • de hadde fått smaken på suksess
  • smak og behag
    personlig foretrukken kvalitet eller egenskap
    • smak og behag kan ikke diskuteres
  • vond/flau/dårlig smak i munnen
    dårlig følelse;
    skamfølelse
    • handelen gav ham en vond smak i munnen;
    • sitte igjen etter debatten med en flau smak i munnen;
    • jeg fikk en dårlig smak i munnen av seieren

stedsans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sans eller evne til å orientere seg og finne fram til et sted
Eksempel
  • hun har ikke stedsans og går seg alltid vill

Nynorskordboka 57 oppslagsord

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sensus ‘kjensle, forstand’, av sentire ‘kjenne, merke’

Tyding og bruk

  1. evne til å sanse
    Døme
    • dei fem sansane syn, høyrsel, kjensle, lukt og smak
  2. forståing, interesse, skjøn
    Døme
    • ha sans for humor;
    • ha kritisk sans
  3. Døme
    • det er ikkje sunn sans i det du seier

Faste uttrykk

  • ha ein sjette sans
    vere synsk
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenkje;
    forstand (1), medvit (1), fatning
    • vere ved sans og samling;
    • kome til sans og samling;
    • gå frå sans og samling;
    • drikke seg frå sans og samling
  • sjuande sans
    almanakk med plass for eigne notatar

sanse

sansa

verb

Tyding og bruk

leggje merke til;
Døme
  • ikkje sanse nokon ting;
  • ho sansa ikkje det ho las

Faste uttrykk

  • sanse seg
    kome til seg sjølv

rokokko

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av rocaille ‘dekorasjon av muslingar, korallar, stein og liknande’

Tyding og bruk

  1. stilart med snirklete og usymmetrisk utsmykking, med ornament som utvikla seg frå barokken (2
  2. smaksretning i litteratur, målarkunst og musikk kring 1725–1770 med sans for det forfina, lette og grasiøse

stilsans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

estetisk sans;
sans for ein harmonisk, rein stil

språkøyre, språkøyra

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Døme
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp språkøyret hos barn
  2. evne til å lære og kjenne att framande språk og dialekter
    Døme
    • innlæraren har eit godt språkøyre

umusikalsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som manglar sans eller øyre for musikk
    Døme
    • eit umusikalsk menneske
  2. i overført betydning: lite taktfull;
    Døme
    • ein umusikalsk måte å gå fram på

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen

stadsans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sans eller evne til å kjenne seg att eller leite seg fram på ein stad
Døme
  • mor mi har ikkje stadsans og går seg ofte vill

sensasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin sensus ‘sans, kjensle’, opphavleg ‘sanseinntrykk, sinnsrørsle’

Tyding og bruk

  1. sterkt inntrykk;
    Døme
    • skape sensasjon
  2. oppsiktsvekkjande hending
    Døme
    • avisa lever av skandalar og sensasjonar

grovslegen

adjektiv

Tyding og bruk

grovt tilverka;
Døme
  • ho var heller grovslegen;
  • grovslegne skogskarar;
  • ha ein grovslegen humoristisk sans