Nynorskordboka
sensasjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sensasjon | sensasjonen | sensasjonar | sensasjonane |
Opphav
frå mellomalderlatin; av latin sensus ‘sans, kjensle’, opphavleg ‘sanseinntrykk, sinnsrørsle’Tyding og bruk
- sterkt inntrykk;
Døme
- skape sensasjon
- oppsiktsvekkjande hending
Døme
- avisa lever av skandalar og sensasjonar